På sitt forrige møte i september, vedtok Human-Etisk Forbunds hovedstyre enstemmig å gå inn for et forbud mot omskjæring av gutter. Vedtaket skapte sterke protester fra jøder og muslimer. I tillegg vil forbudet som Human-Etisk Forbund nå går inn for, høyst trolig bli dømt for brudd på menneskerettighetene, ifølge menneskerettighetsekspertene Tore Lindholm og Njål Høstmælingen.

Fem av medlemmene i hovedstyret, Tove Brekken, Tom Hedalen, Andreas Heldal-Lund, Sissel Nordnes og Robert Rustad, sendte i dag ut en begrunnelse for hvorfor de synes Norge bør innføre et forbud mot omskjæring av gutter.

For det første tar de for seg de medisinske, rasjonelle grunnene som omskjæringstilhengerne legger til grunn for å videreføre tradisjonen. En av disse, er at omskjæring gjør at færre kvinner får livmorhalskreft. Det synes de fem hovedstyremedlemmene er et ugyldig argument, siden kjønnsorganet til nyfødte guttebarn neppe kan spille noen rolle for kvinners underliv. Skal man legge vekt på kvinners risiko for livmorhalskreft, kan man i det minste vente med omskjæring til gutten blir seksuelt aktiv, mener de.

De fem hovedstyremedlemmene argumenterer for at omskjæring øker risikoen for komplikasjoner og død, og konkluderer tydelig med at det ikke finnes noen medisinske, rasjonelle grunner for omskjæring.

Noen ganger må tradisjoner avvikles

Når man ser bort fra det medisinske, er det tyngste argumentet for å tillate gutteomskjæring at dette er en tusenårig tradisjon for jøder og muslimer som er sterkt knyttet til deres religion og identitet. Enkelte mener at et forbud mot guttomskjæring i praksis vil være som ”å forby jødedom i Norge”.

De fem hovedstyremedlemmene mener likevel den tusenårige tradisjonen må vike i dette tilfellet, og peker på en del andre kritikkverdige tradisjoner som også har blitt avviklet.

– I dag aksepteres ikke lenger kvinnelig omskjæring under dekke av religiøs praksis eller kultur. Hvorfor skal vi da akseptere omskjæring av guttebarn? Vårt samfunn aksepterer heller ikke brenning eller steining av mennesker – noe som tidligere (og til dels i dag) ble utført med religiøse begrunnelser, skriver de.

– Vårt samfunn aksepterer heller ikke brenning eller steining av mennesker – noe som tidligere (og til dels i dag) ble utført med religiøse begrunnelser.

Hovedstyremedlemmene synes også det er kjønnsdiskriminerende at jenter har et lovhjemlet vern mot omskjæring, mens gutteomskjæring fortsatt er lovlig.

Ingen uenighet

Nestleder i hovedstyret, og en av underskriverne, Tom Hedalen, sier til Fritanke.no at meningen med uttalelsen er å komme med en stemmeforklaring etter de kritiske reaksjonene som har kommet.

– Hvorfor har ikke hele hovedstyret skrevet under? Er det noen uenigheter her?

– Nei, absolutt ikke. Alle i hovedstyret stemte for vedtaket på forrige møte. Dette er bare en stemmeforklaring fra oss fem som la fram forslaget. Vi har ikke spurt om de andre ville skrive under. De fikk en kopi av brevet samtidig som det ble sendt til Fritanke.no og andre mottakere sent i går kveld, sier Hedalen.

Nestlederen understreker at hovedpoenget til Human-Etisk Forbund i denne sammenhengen, er at barnets krav på vern mot overgrep, og barnets krav på religionsfrihet, må oppvurderes menneskerettslig sett, på bekostning av foreldreretten og foreldrenes religionsfrihet.

– Det har skjedd mange ganger før at menneskerettighetsdomstolen har begynt å tolke menneskerettighetene annerledes. Vi ønsker å bidra til at barnekonvensjonens bestemmelser legges større vekt på, slik at gutter kan vernes mot overgrep som dette, sier han.

– Enkelte har hevdet at et forbud mot omskjæring kan sammenlignes med å forby jødedom i Norge. Hva tenker du om det?

– Det synes jeg er en overdrivelse. Jeg håper jødedommen er fundert på noe mer enn gutteomskjæring. Uansett er ikke dette første gang religiøst begrunnede tradisjoner blir utfordret og endret.

– Omskjæring av gutter er tillatt i alle andre land i verden. Er det realistisk å tro at Norge kan bli det første landet som forbyr det?

– At vi er alene, betyr ikke at det vi gjør er feil. Det er vanlig med lovreguleringer som er særegne for enkeltland. Den internasjonale humanistunionen IHEU synes også det er på tide å ta opp dette spørsmålet, så det er ting på gang internasjonalt også, sier han.

Tom Hedalen understreker at han bare har fått positive tilbakemeldinger etter at hovedstyret fattet sitt vedtak i forrige måned.

Håper jøder og muslimer kan ha forståelse for prinsippene

Hovedstyremedlem og leder for Menneskerettighetsakademiet, Lillian Hjort, er ikke blant de som har underskrevet brevet som ble sendt ut i dag. Hun støttet imidlertid, som alle de andre, forbudsvedtaket på forrige hovedstyremøte. I en artikkel i den siste papirutgaven av Fri tanke (s. 32-33) forklarer hun hvorfor.

Hjort synes ikke det er så rart at noen opplever vedtaket i Human-Etisk Forbunds hovedstyre som krenkende og forstår at det medfører uro og sinne.

– Når andre mennesker mener noe om ens egen måte å leve på, og til og med kritiserer det en selv setter svært høyt, kan dette være vanskelig. Imidlertid kan ikke religiøse praksiser – fordi de er religiøse – være fredet fra innsyn og kritikk, skriver hun.

Hjort nevner at det tidligere har blitt gjort mange innskrenkninger av religionsfriheten og foreldreretten for å sikre barnets rettigheter. Som eksempel trekker hun fram at det ikke er lov til å slå barn i religionens navn, selv om man mener at man har et religiøst mandat til å gjøre det. Det er heller ikke lov til å nekte barn å lære å lese og skrive.

– At en tradisjon har vart i tusen år, er ikke nødvendigvis et argument for at den må vare i tusen år til.

Lillian Hjort håper trossamfunn som praktiserer omskjæring av gutter kan påvirkes og se at saken også har prinsipielle og barnerettslige sider.

– Det at en tradisjon har vart i tusen år, er ikke nødvendigvis et argument for at den må vare i tusen år til, konkluderer hun.

Les hele innlegget fra hovedstyremedlemmene