Bergen, sommer 2019: Det er lørdag, men på uteplassen foran Rothaugen skole i Bergen vrimler det av skolebarn. De fleste er ikledd skoleuniformer, noen av dem har på seg kapper, mange vifter med tryllestaver. De er de åtti heldige blant hundrevis av søkere som denne helgen i juni får delta på Trolldomsakademiet.

Se bildefortelling i fotogalleriet øverst i saken.

Bak dørene venter et magisk univers: autoritære professorer, en tøysete vaktmester, demoner av både det gode og det onde slaget, fabelvesener, hekser og trollmenn. Det er en verden de aller fleste barna kjenner godt fra før. De har sett Harry Potter-filmene og lest bøkene, kanskje spilt spill basert på dem. Selv om det er tjueto år siden J.K. Rowling slapp den første boken i Harry Potter-serien, er fascinasjonen fortsatt stor blant de unge, i hvert fall ut ifra oppslutningen om Trolldomsakademiet å dømme.

I skolegården står de to venninnene Sara og Aurora (11). De er blant de yngste deltakerne. Ved siden av står Magnhild Bøe-Hansen - mor til Sara. Jentene sier de er spent på helgen. Konseptet er likevel ikke helt fremmed for dem. De har gjort rollespill før, og Sara har en eldre bror som har deltatt på Trolldomsakademiet tidligere. Alle tre skal om et øyeblikk tre inn i ulike roller. Sara og Aurora har døpt karakterene sine for henholdsvis Ildrose og Snørose. Mor er kjøkkenheks.

De forventningsfulle trolldomselevene får øyeblikket de har ventet på idet skolens hoveddør glir opp. Ut av inngangen titter et voksent hode frem, antrukket med høy hatt og gult slips rundt halsen. Han deklamerer at Trolldomsakademiet herved er åpnet.

FANTASISKOLE

Trolldomsakademiet er drevet av eventbyrået Tidsreiser, som helt siden 2007 har arrangert forskjellige typer rollespill beregnet på ulike aldersgrupper. Anders Riple, en av gründerne bak selskapet, ramser opp hvilke ulike temaer de tilbyr. Det strekker seg fra Harry Potter, Ringenes Herre og eventyrspill til Poirot-inspirerte mordmysterier som sikter seg inn på en voksen målgruppe.

Denne type rollespill er en form for improvisert dramatisering. Folk i miljøet kaller det også for «laiv», noe som rett og slett er en fornorsking av det engelske ordet «live» i det britiske uttrykket live role-playing. Mange har vært i kontakt med det via Human-Etisk Forbunds konfirmasjonsundervisning, der rollespill har blitt brukt for å gi unge innsikt for eksempel i flyktningers liv. Hensikten med laiv-rollespill er spillerens egen opplevelse, og fremføres derfor sjeldent med publikum.

Riple er bevisst hvilken funksjon Trolldomsakademiet skal ha for barna som deltar. Under leken ligger det en dypere tanke.

– Dette er et sted som kanskje er litt alternativt til lagidrett og den type ting. Her skal man kunne være seg selv, selv om alle spiller en rolle og ingen er «seg selv».

Riple flirer av motsetningen i det han nettopp sa, men følger opp med å understreke poenget sitt, nemlig at rollespillmiljøet klarer å fange opp de som ikke finner seg til rette med idrett. Og dette er ingen ensartet gruppe, ifølge Riple. Den viktigste fellesnevneren er et rikt indre fantasiliv.

FORVANDLINGEN

Før åpningsseremonien kan begynne, må det litt praktisk organisering til. Barna skal sjekkes inn og fordeles på de ulike rommene hvor de kan legge fra seg bagasjen. Én etter én skrider barna frem til registreringsbordet.

– Hva heter du, spør den voksne.

– Det virkelige navnet mitt, eller rollenavnet, kontrer en av barna.

– Det var nok det virkelige navnet ditt jeg var på jakt etter.

Transformasjonen må vente litt til. Vi slår følge med trekløveret Sara, Aurora og mor Magnhild Bøe-Hansen opp til rommet de har blitt tildelt. Jentene pakker ut det de har med seg av effekter og fikser litt på antrekket. Sara viser frem en fløyte. Den skal hun lage sprell med. Det har seg nemlig slik at den kan etterligne lyden av dyr, eller magiske vesener for den saks skyld, noe som vil forvirre de andre elevene.

Bøe-Hansen forklarer at elevene på forhånd har fått utdelt personlige egenskaper som de skal fylle rollen sin med. Dette vil igjen ha påvirkning for hvordan de vil agere i rollespillet. For eksempel har Sara den egenskapen at hun er rampete, dermed er det ikke gitt at hun kommer til å følge alle beskjeder fra lærerne de neste par dagene. Sara deler en av planene sine med oss, som går ut på at hun skal dekke hele tavlen med dopapir.

Det synes ikke mor er noen særlig god idé og foreslår at hun heller kan være rampete på en uskyldig måte. Sara ser ut til å akseptere det. Hun som virket en smule sjenert og lavmælt da vi for kort tid siden møtte henne ute på skoleplassen, har nå blitt rampete. Hun har begynt å gå inn i rollen sin.

FORSTERKER EMPATI

Mens vi venter på at åpningsseremonien skal begynne, snakker vi om rollespillet. Bøe-Hansen, som selv flere ganger har deltatt i rollespill med barna sine, tror rollespillet kan forsterke empati hos barna som deltar.

– Hvis gutter går inn i rollen som jenter for eksempel, må de stille seg spørsmålet; hvordan ville hun reagert i denne situasjonen? For en del kan det nok føles befriende å være med. De som er sjenerte kan slippe seg løs, fordi de spiller en rolle og ikke er seg selv.

Hun mener at noe av det som er spesielt med rollespill, er at alle må bidra. For at man skal få en fungerende samhandling krever det at barna «beliter seg», forklarer hun. Det betyr å følge spillereglene og akseptere en avgjørelse. Alle har en rolle og alle har en funksjon. Og så er det sånn at der mennesker møtes, utvikles vennskap.

– I rollespillet er det plass til alle, og du blir akseptert for den du er.

– Hvordan skiller det seg fra for eksempel lagidrett?

– Ved at fokuset er rettet mot rollene som barna spiller. Mens i idretten vil fokuset være på personen.

GNOMEGODIS OG DVERGURIN

Åpningsseremonien foregår i skolens aula. Tvers igjennom rommet går tre langbord, hvor elevene etter hvert som de kommer fra rommene, tar plass. På veggen henger et banner med logoen til de tre husene som barna skal deles inn i. I hjørnet bak i rommet har en av elevene, en som har vært med noen ganger, rigget til et utsalgssted for eliksirer - Englebarnas Englebrygg står det på visittkortet til kioskeieren. Her selges det blant annet giftfrosk-egg, gnomegodis og mauregg.

Barna deles inn i hus: Taurus, Scorpio og Saggitarius. Husene fungerer som lag som konkurrerer mot hverandre, ikke ulikt Harry Potter-universet. Basert på gjerningene til medlemmene, enten i undervisning eller andre situasjoner som måtte dukke opp i løpet av helgen, kan husene samle poeng, eller bli trukket i poeng. Huset med flest poeng ved skoleslutt går av med seieren.

Nå bærer det videre av sted til klasserommene. Det er flere fag på timeplanen. Først ut er opplæring i eliksirer. I dette faget skal elevene lære å kategorisere smaken til de ulike eliksirene ved bruk av smakssansen. En prøvekanin får smake et par dråper med drageblod. Det smaker visst vondt, for han er nødt til å spytte det ut i vasken umiddelbart. Neste prøvekanin får et par dråper med dvergurin. Det viser seg at denne må ha inneholdt hallusinogene stoffer, for plutselig slår prøvekaninen rundt seg for å kverke onde magiske vesener som nærmer seg. Læreren ber sidekameraten ta vare på han og forsøke å roe ham ned.

Ellers minner det om en helt vanlig skoletime. Noen snurrer litt på stolen, andre tegner i boken sin, mens andre følger med på hva som skjer foran tavlen. De pliktoppfyllende har lært seg eliksirene på forhånd og sitter med hånden i været for å svare på lærerens spørsmål. Sara også; en skulle nesten tro hun helt har glemt å være rampete. Ellers på timeplanen står andre tradisjonelle magi-timer som magiske formler, forsvar mot svartekunster, demonologi, magiske vesener - og blant valgfagene finnes sjokoladeterapi!

FARLIG FANTASI?

Trolldomsakademiet har ikke alltid foregått uten reaksjoner. Da det ble arrangert for første gang i Kristiansand, var det flere som protesterte.

– Det var folk fra en kristen menighet på Sørlandet som mente at vi ledet barna inn i mørket, at dette kunne skade barn, og at det brøt med den kristne tro. De mente Harry Potter var synd og vranglære, at demoner eksisterer på ordentlig og at magi er farlig, sier Tidsreiser-gründer Anders Riple.

Reaksjonene kom på Facebook, og det var også der de ble besvart. Riple og andre med tilknytning til Trolldomsakademiet prøvde å forklare at dette var ren fiksjon, at ingen av dem tror på svart magi og demoner, og at barna var fullt klar over at dette var en lek.

Men, samtidig – settingen er som en vanlig skolehverdag, der barna følger en timeplan med undervisning om demoner, eliksirlære, magiske vesener, de lærer seg trylleformler og så videre.

– Tror du ikke dette kan påvirke tankegangen til et barn, tatt i betraktning at dere har deltagere helt ned i 10-årsalderen?

– Altså, for det første kan de bli skremt, og det blir de. Akkurat dette med demoner kan det hende vi faser ut, siden det har en litt negativ konnotasjon knyttet til seg. Vi er veldig tydelig på at det de lærer her er fiksjon. Når det gjelder trylleformler og disse ritualene er vi veldig tydelige på at dette er en forestillingsverden; dette er som et teater å regne. Det håper og tror vi at barna forstår. De går inn i en forestillingsverden, og når de går tilbake til det vanlige livet sitt må de følge de «mundane» (ikke-magiske) reglene. Vi tror at en tiåring er i stand til å skille mellom dette.

– LIVET FOREGÅR UTE

På dag to treffer jeg Sara og Aurora igjen. Vi setter oss ned for å oppsummere helgen på Trolldomsakademiet. De er begeistret for trylleformlene de har lært, opplevelsen av å motkjempe demoner og undervisningen i eliksir. De er skjønt enige om at dette er noe de vil gjøre igjen. Da vil de prøve å få med seg andre venner.

– Den viktigste grunnen til at de bør være med, er at her på Trolldomsakademiet er man ute og får seg nye venner, i stedet for å sitte hjemme og surfe på telefonen, oppgir Sara. - Og så gjør man ting utenom det vanlige.

– Synes dere at barn bruker for mye tid på sosiale medier og mobilen?

– Ja, svarer de i kor.

– Man skjønner ikke at man kan være her og ha det gøy, fortsetter Sara.

– Og så finner du folk som liker det samme. Og så er jo ikke vi de eneste som også er her for første gang, man møter andre som er her for første gang. Aurora har et råd til de barna som bruker for mye tid foran skjermen.

– Ikke gjør det! Dere har et liv, og livet foregår ikke foran skjermen, det foregår ute.

Så springer de av gårde til aulaen for å få med seg avslutningsseremonien. Der skal huset med flest poeng kåres som vinnere av Trolldomsakademiet. Den seieren kan de flyte på helt frem til neste gang skolegården i Rothaugen skal fylles opp av nye forventningsfulle trolldomselever, allerede om to måneder. Da vil Sara og Aurora være blant de erfarne, mens nye barn vil tre inn i universet for første gang. Magiske vesener, demoner og professorer vil stå klare til å ta dem imot.

Se flere bilder i galleriet øverst.

Denne reportasjen ble opprinnelig publisert i Fri tankes høstutgave, som kan leses i pdf-versjon her.