Trondheimskonfirmanter deltok på rollespillet «Jaget av Gestapo» på Hegra festning tidlig i vår. Her blir hver og en identifisert og registrert av uniformskledde vakter. Klikk på bildet for å se hele bildeserien etter hverandre. Foto: Eivind Skorstad

Levende historie for konfirmanter

Rollespillet «Jaget av Gestapo» tar humanistiske konfirmanter 72 år tilbake i tid. Å oppleve Norge som nazistisk diktatur gjør inntrykk på ungdommene.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.09.2014 kl 11:23

«Pust inn, pust ut!». 112 ungdommer ligger på gulvet. Det er bare de blå sko-overtrekkene som vitner om at årstallet egentlig er 2014. «Alt som har med 2014 å gjøre legger vi tilbake.» Det er historieforteller Torgrim Mellum Stene som snakker. Ikledd tidsriktige kostymer forlater de nåtiden og går inn i rollen som flyktninger på vei til arbeidstjeneste ved Hegra festning.

Tilbake til 1942

Tusenvis av humanistiske konfirmanter har gjennomgått «På flukt» og «Camp Refugee» – rollespill som lar ungdommene spille rollen som mennesker på flukt i 24 timer. «Jaget av Gestapo» vil også gi konfirmanter opplevelsen av og forståelsen for det å være flyktning. Men her tas ungdommene med tilbake til året 1942. I en historisk, men ikke helt korrekt setting:

Motstandsbevegelsen Milorg har klart å infiltrere Hegra arbeidsleir og har innkalt flyktninger til tjeneste en dag for tidlig, i håp om å klare å lose dem over grensa til Sverige. Arbeidsleiren er i spillet opprettet av den nazistiske okkupasjonsmyndigheten for dels å spre nazistiske holdninger, dels å få gjort manuelt arbeid og dels for å danne grunnlaget for noe de ønsker en dag skal bli Norges nye hær. Leiren er strengt bevoktet, og Milorgs plan går i vasken når Gestapo kommer på inspeksjon. Vi får da en situasjon med 112 ungdommer, samtlige uten lovlig alibi, en gjeng svært mistenksomme Gestapo-soldater og et arbeidstjenestemannskap man ikke vet om man kan stole på. Med andre ord, en ikke helt vanlig dag på konfirmasjonsleir.

... en ikke helt vanlig dag på konfirmasjonsleir.

Selv journalist og fotograf har fått utdelt tidsriktige klær, og det blir gitt streng beskjed om at innenfor festningens murer er en ordre en ordre, uavhengig av pressekort og teleskoplinse.

Voktet av uniformerte soldater

En gruppe konfirmanter står på rekke og blir drillet i nazi-hilsen, noen andre frakter tømmerstokker, alt under oppsyn av tungt bevæpnede vakter. En myndig Gestapo-offiser overvåker det hele, og gir klar beskjed om hva som er forventet av dem. Inne i brakka foregår det ideologisk opplæring. Noen av ungdommene pekes ut og stilles opp på en egen rekke, som blir ført vekk av en gruppe soldater. Vi følger etter.

Noen av ungdommene pekes ut og stilles opp på en egen rekke.

Det som møter oss er en stor murport. Over porten henger det karakteristiske flagget, som på en måte vaier selv om det er vindstille. De føres inn gjennom betongdørene. Alt er strengt bevoktet av uniformerte kvinner og menn, som ikke leer så mye som et øyenbryn når vi passerer. Dette er Hegra festning, bygd mellom 1908 og 1910 med tanke på eventuelle angrep fra Sverige etter unionsoppløsningen. Den siste festningen i Sør-Norge til å overgi seg til tyskerne under andre verdenskrig. Fra taket i de mørke steingangene henger kalkstalaktitter, og det høres skrik og tunge, bestemte, skritt.

Gestapo-avhør

Grottegangene er kun opplyst av sterke avhørslamper, og i rommene vi passerer sitter ungdommer i avhør, eller de står vendt med hodet mot veggen – helt stille.

Når en kvinnelig soldat kommanderer meg til å stille meg opp inntil veggen, er det umulig ikke å berøres av en økende puls og kriblingen av adrenalin som sprer seg i kroppen. Jeg skjønner at jeg gjør lurt i å følge ordre. Til den distinkte lyden av militærstøvler mot betonggulv føres jeg «Til høyre! Til venstre! Schnell!», og inn på et lite rom, hvor den tyske soldaten ber meg vise mine ID-papirer. Som papirløs, undercover journalist er det med et nødskrik jeg får slippe ut.

Noen står i ring og diskuterer hva de har vært med på, men de aller fleste ligger på gulvet og sier ikke stort.

Når spillet på festningen er over, samles konfirmantene til debriefing og samtale rundt det de nettopp har vært med på. Det er en sliten gjeng som klynger seg sammen på gulvet i gymsalen på Hegra barneskole. Fra klokka halv elleve til klokka tre har de vært i krig. Noen står i ring og diskuterer hva de har vært med på, men de aller fleste ligger på gulvet og sier ikke stort. Fire og en halv time i krig krever endel energi.

Hva har så dette med humanistisk konfirmasjon å gjøre?

Hva vi lærte

Human-Etisk forbunds lokallag i Trondheim har slagordet «Tenk selv! Du skal tro at du er noe.» Kanskje er det akkurat dette som er hovedessensen i denne fortellingen. Hvorfor var det ingen som tenkte selv og gjorde opprør? Konfirmantene var jo i overtall, og kunne etter alt å dømme utmanøvrert «de tyske soldatene» uten alt for mye om og men. Men var det i det hele tatt rom for opprør?

Det er lett å se for seg hvordan man i nødssituasjoner skal handle rasjonelt og modig, men da den tyske soldaten kommanderte meg inn mot veggen, var det noe helt annet enn modige og rasjonelle tanker som gikk gjennom hodet mitt. «Gjør som hun sier!». Hun kunne uten problem ha bedt meg utføre alle slags arbeidsoppgaver, - nesten hva som helst. Når hadde jeg sagt stopp? Når hadde spillet gått så langt at jeg hadde brutt ut av rollen og ikke ville være med lenger? Og hva om jeg aldri hadde hatt muligheten til å bryte karakteren?

Hver dag, over hele verden, opplever mennesker at dette ikke er et spill, men blodig alvor, - at skrikene de hører er fra deres nærmeste, og at skuddene er lyden av noen de aldri får se igjen.

I fire og en halv time fikk konfirmantene føle på en simulert frykt. Og selv om dette bare var et skuespill, gir det kanskje likevel et større grunnlag til å kunne tolke verden, og forstå hva det er som får mennesker til å handle som de gjør, eller hva som gjør at vi lar være å handle. Kanskje kan dette få konfirmantene til å vise en takknemlighet ovenfor de mulighetene vi har som frie mennesker, og innse at vi som lever i trygghet og fred kan, og bør, stå opp mot urett som rammer de som ikke kan stå opp for seg selv.

Verden er i stadig endring, og det er vi som har mulighet til å endre den.





Kenneth Aar er opphavsmann og organisator av rollespillet «Jaget av Gestapo». Han er også vara til Human-Etisk Forbunds hovedstyre og har vært aktiv i Human-Etisk Forbund i Buskerud. Foto: Dan-Raoul Husebø Miranda

BRUKER ANDRE VERDENSKRIG-REALISME FOR Å FORMIDLE VERDIER

– I noen situasjoner må man bare ta det helt ut. Og etterpå må man liksom spy litt i munnen.

Skuespiller, opphavsmann og en av organisatorene av rollespillet, Kenneth Aar, har mye erfaring med «laiving», improvisert teater, men legger ikke skjul på at rollen som tysk nazi-kommandør har bismak. Han har med seg en gjeng rutinerte improvisatører, som er godt vante med å spille rundt de situasjonene som oppstår. Dette gir konfirmantene en opplevelse av å være til stede i noe som skjer der og da, selv om settingen likevel er tidfestet 72 år tilbake. Sammen prøver de å gi ungdommene en opplevelse av frustrasjon og fangenskap, hjelpesløshet og urettferdighet.

– Målet er å gi ungdommene et unikt innblikk i forholdene under andre verdenskrig. Rollespillet setter deltakerne i situasjoner hvor de må ta vanskelige valg, og hvor de deretter får oppleve hvilke konsekvenser valgene har. Slik får ungdommene en unik mulighet til å se verden fra et annet synspunkt og dermed forsterke sine holdninger til toleranse og rettferdighet, mener Aar.

Rollespillet er laget for å gi ungdommene en realistisk, men likevel forenklet, opplevelse av de problemer som oppstår på grunn av hat, uvitenhet, fremmedfrykt og rasisme.

– Når spillet er ferdig går vi gjennom hva ungdommene har opplevd og fokuserer på de opplevelsene de har hatt. Vi reflekterer over valgene de tok og snakker om hva de kan ta med seg videre som gode erfaringer. Vi snakker også om hvorvidt de ville gjort noe annerledes dersom de hadde opplevd det samme en gang til.

– Vi reflekterer over valgene de tok og snakker om hva de kan ta med seg videre som gode erfaringer.

Human-Etisk Forbund har lang erfaring i bruk av rollespillene «På flukt» og «Refugee», der konfirmantene spiller rollen som flyktninger i 24 timer.

– På hvilken måte er dette rollespillet annerledes enn disse?

– «Camp Refugee» og «På flukt» er også gode opplegg for konfirmanter. «Jaget av Gestapo» skiller seg fra disse ved sitt fokus på innlevelse og ikke minst realisme. Spillet kjøres med realistiske spesialeffekter og holder en kostyme-teknisk høy standard. Alle skuespillere som ungdommene møter har kostymer og utrustning fra 1942. Ved å ha rollespillet i en kort og konsentrert sekvens, sikres deltakerne en intens og uforglemmelig opplevelse, svarer Aar.

«Jaget av Gestapo» er et ganske nytt rollespill, som ble gjennomført første gang i 2012. Mens det i Hallingdal ble gjennomført som et rollespill der deltagerne gikk gjennom en løype, var trondheimskonfirmantene nesten 600 stykker og spillet måtte gjennomføres på en annen måte.

– Det store antallet deltakere gjorde at vi måtte kjøre en annen variant av spillet, som vi kaller «statisk utgave». Dette fordi deltakerne befinner seg på et avgrenset område under hele spillet. Dermed ble det nødvendig å endre bakgrunnen i spillet en del. I denne utgaven spilte deltakerne ungdom som er kalt inn til Arbeidstjenesten (AT), en halvmilitær organisasjon som drev med manuelt arbeid i landbruket, skogbruket og for byggebransjen. Det var også en del overbeviste nazister i AT, men ikke mer enn at den ble betegnet som en ikke-nazistisk organisasjon i rettsoppgjøret etter krigen. Den kanskje største faren i manges øyne var at AT skulle bli brukt som en slags rekruttskole for videre tjeneste i Waffen-SS.

– Spilldeltagerne måtte gjennom teambuilding, militær drill og «ideologisk opplæring» i et miljø som ga følelsen av hvordan ideologien i en totalitær stat påvirker alt og alle. Samtidig hadde Gestapo etablert en forhørssentral i det mørke og gufne fjellanlegget i Hegra festning. Tilsammen ga spillet et inntrykk av hvordan det var å leve i et nazistisk diktatur som Norge var under krigen.

Aar forklarer at den varianten trondheimskonfirmantene gjennomførte er mer fokusert på opplevelsen av diktaturet enn på å gjøre konkrete valg der og da.

– Derfor får man også mer læringsutbytte ut av spillet ved å ha samtaler med deltakerne i forkant og spesielt i etterkant. Et eget veiledningshefte for kursholdere er under utarbeidelse.

– Har du forståelse for at noen reagerer på at det er litt voldsomt med bruk av nazieffekter?

– Vi har hatt mange runder om dette, både internt og med våre kunder, lokallagene i Human-Etisk Forbund. Realismen og muligheten for innlevelse i spillet er en av hovedårsakene til at vi har strenge krav og rutiner i forbindelse med gjennomføringen. For eksempel varer selve spillet bare fire timer og gjennomføres på dagtid. Deltakerne får alltid mat rett før og rett etter spillet. Vi går igjennom hva de kan forvente under spillet, og vi gir deltakerne flere muligheter til å styre intensiteten i spillet selv og øver på dette med dem i forkant. Dette er en av de viktigste sikkerhetsventilene vi har. Etter at spillet er ferdig har vi en grundig gjennomgang om hva som skjedde under spillet. Til slutt går vi igjennom hvorfor det de opplevde er aktuelt den dag i dag. Vi viser og forteller om mange av de konfliktene som millioner av mennesker opplever i vår egen tid.




Marit Wæhre er kursleder for humanistiske konfirmanter i Trondheim og hadde med seg sine konfirmanter på rollespillet «Jaget av Gestapo». Foto: privat

– EN OPPLEVELSE TIL ETTERTANKE FOR KONFIRMANTENE

Marit Wæhre er en av konfirmasjonskurslederne som hadde sine konfirmanter på rollespillet på Hegra. Hun forteller at det var ulike forventninger blant ungdommene i forkant.

– Noen gledet seg veldig, mens andre synes det var litt kjedelig å måtte stå opp så tidlig på en lørdag eller søndag og bruke såpass mye tid på det.

Wæhre forteller at de snakket en del om rollespillet på kurskvelder i ettertid, både om hva de hadde opplevd og hva de syntes om det. Reaksjonene på spillet var ulike.

– Noen fortalte at de syntes det var kult, noen sa at de synes det var spennende, noen syntes det var trist å kjenne på hvordan folk hadde det under andre verdenskrig.

Wæhre hadde også konfirmanter som valgte å ta pause underveis i spillet.

– Da jeg pratet med dem fortalte de at de valgte å ta pause fordi de ble så triste og sinte på at noen har hatt det på denne måten for ikke så veldig lenge siden. Jeg er stolt over at konfirmanter har den empatien som de viste under rollespillet.

Hun forteller at de fleste av hennes konfirmanter gjennomgikk «Gestapo-avhør» i rollespillet, og dette var det som gjorde størst inntrykk på de fleste. I den settingen følte de presset og dilemmaet ved kanskje å måtte tyste på andre for selv å slippe videre ubehagelige avhør.

– Alt i alt var vel alle konfirmantene jeg fikk snakket med i ettertid fornøyde med opplevelsen.

– Alt i alt var vel alle konfirmantene jeg fikk snakket med i ettertid fornøyde med opplevelsen. Selvsagt, som med forventningene, var det blandet hvorvidt rollespillet hadde en effekt på konfirmantene, men jeg tror alle dannet seg noen tanker om hvordan livet var for mange på den tiden.

Wæhre har ikke erfaring fra andre rollespill med konfirmanter, og understreker at hun ikke kan uttale seg om dette rollespillet i forhold til dem.

– Men vi har hatt andre aktiviteter for konfirmantene som erstatning for tidligere rollespill, og jeg vil si at dette rollespillet har i mye større grad enn disse vært en opplevelse som bidrar til ettertanke på mange av de temaene som vi går igjennom på kurskveldene.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...