Kjære konfirmanter - gratulerer med dagen!

Gratulerer også til familie og venner, men aller mest – gratulerer så mye til konfirmantene.

Det er en ære å bli invitert som hovedtaler og å få deres fulle oppmerksomhet på en så viktig dag som dette. Jeg har tenkt lenge over hva jeg skal si til dere, og jeg håper jeg har funnet noen ord som får dere til å gruble videre. Noen ord som kan skape nye tanker og idéer hos dere som kan spire og vokse til noe større.

Kjære konfirmanter, fy søren så heldige dere er!

Å være ung i Norge i 2019, med et langt liv og en hel planet av muligheter foran dere. Med alle ressursene som hver og en av dere innehar, og med alle de gode menneskene rundt dere som elsker og støtter dere. Spør du meg, finnes det ikke noe bedre utgangspunkt for å ha et fantastisk liv. Og det finnes ikke noe sted eller historisk tid der det har vært bedre å være ung. Ja, det mener jeg til tross for klimakrise, Trump, mobbing og alt det andre vi har å stri med. Ingen har noen gang hatt det så godt som oss.

Men. Ja, det er et men. Med slike muligheter kommer også et enormt ansvar som hviler på deres skuldre. Andre mennesker som har levd opp gjennom historien, og en stor andel av dem som lever nå, har ikke dette ansvaret. For dem handler, og handlet livet, stort sett om å overleve. Det trenger ikke du å tenke på. Du er nærmest garantert mat, tak over hodet, trygghet fra krig og forfølgelse og en stat som gir deg helse og utdanning. Du sitter igjen med det man kaller frihet, friheten til å være hvem du vil være og til å velge hva du vil gjøre.

Og det er det min tale skal handle om – hva du velger å gjøre med friheten din. Alle ting du velger å gjøre. For det du gjør betyr noe.

Taler som dette drukner ofte i klisjéer og selvfølgeligheter. Jeg har sittet i andre enden selv, og hørt mange kloke ord om snillhet, toleranse, nestekjærlighet osv. Det er ingenting galt med det, men det kan fort blir for mange gode budskap og om en uke eller to er det glemt. Så jeg vil helles fokusere på ett budskap, men be dere om å huske disse fem ordene. Det du gjør betyr noe.

Hva mener jeg med det? La oss starte enkelt.

Se for deg en helt vanlig hverdag. Du har akkurat våknet opp og kommet deg ut til resten av de du bor sammen med. Det du gjør nå betyr noe. Måten du hilser på de du bor med på morgenen, hva du spiser til frokost, hva slags dopapir du bruker, hvem sine bilder på Instagram du liker eller hvordan du kommer deg til jobb eller skole. Hvert eneste valg setter spor og endrer verden. Du har kanskje valgt å gi positiv energi til menneskene du er glad i, sette et smil på ansiktene deres? Kanskje du har hjulpet en norsk bonde ved å velge pålegget deres, eller kanskje reddet du klimaet ved å bruke miljøvennlig dopapir og sykle til jobb?

Hva vet jeg. Men klokka er altså ikke åtte på morgenen en gang, på en helt ordinær dag, og du har påvirket både dine kjære, ditt nærmiljø og hele verden. Det er ganske svimlende å tenke på. Og det er skummelt.

Som lege møter jeg hele tiden pasienter som sliter med akkurat dette. Man har alt, så vet man ikke – hva nå? Mennesket er skapt for å overleve, det er det vi er lagd for. Hva når overlevelsen kommer automatisk, når staten sørger for den, hvordan skal vi da gjøre noe som betyr noe? Og ikke nok med det. Det er nemlig ikke bare alt du gjør som betyr noe, det er alt du ikke gjør. Hvis du ikke hjelper en du ser sliter i klassen, hvis du ikke bruker din stemmerett når du får den eller hvis du ikke resirkulerer en brusflaske – alt du ikke gjør betyr noe.

Så er det noen som sikkert tenker – men seriøst, hva betyr det vel egentlig hva jeg gjør? Universet er så stort og eksisterer i uendelig tid – hva har mine handlinger å si i det store bildet?

Til det sier jeg: Ja, du er en veldig liten brikke i et veldig stort system, men å være liten betyr ikke at man er uviktig. Litt som en liten fisk i et gigantisk hav, fjerner du den lille fisken kan hele økosystemet og livet i havet dø ut. Og se på det hele utenfra. Hvis du ser på verden og utfordringene vi står ovenfor. Hvem tror du skal redde det? Hvem har potensialet og ressursene?

Det er dere.

Greit, jeg skal være den første til å innrømme det. Det er et ganske stort ansvar jeg legger over på dere her. Redde hele verden, liksom? Det er litt voldsomt. Men som jeg skal prøve å forklare dere nå, man kan redde verden ved bare å ha et ganske ordinært liv, for selv et vanlig liv med enkel jobb og noen få venner inneholder så mange valg som betyr noe.

Så her kommer oppskriften for hvordan du skal gjøre noe som betyr noe:

Først må du finne ut hva som har verdi for deg. Kanskje bryr du deg om klimakrisen, kanskje om likestilling eller kanskje om ytringsfrihet og demokrati. Kanskje bryr du deg om å konservere språket eller å skape kunst. Man trenger ikke å tenke så stort heller, kanskje du bryr deg om at din familie og dine venner skal ha det godt. Eller at bikkja di har det bra. Poenget er: Sett deg ned og lag en liste – finn ut hva du bryr deg om. Først da kan du ta riktige valg. Det vil si: å gjøre ting som støtter dine verdier. Det du gjør betyr noe, og for at det skal bety noe godt, må det henge sammen med gode verdier.

Med det mener jeg ikke at du skal få til alt du bryr deg om. At målet er å reparere de største verdiene dine. Jeg bryr meg for eksempel om folkets helse, det er derfor jeg er lege, men jeg kommer ikke til å finne kuren på kreft av den grunn eller gjøre så ingen får hjerteinfarkt. Nei. Verken jeg, dere, eller noe enkeltmenneske kan løse alt. Men vi kan gjøre de små tingene, være de små brikkene, som til slutt viser seg å være starten på de store endringene. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

Og uansett hvor forvirrende, slitsomt og kjipt livet kan være og vil være. Uansett hva det er som plager deg, så kan du alltid lene deg tilbake på verdiene dine, og du kan leve og handle etter de verdiene.

Helt til slutt, i tilfelle alt jeg sier bare er dumt, så vil jeg gjengi noe en av mine yndlingsforfattere har sagt – så er vi sikre på at dere i alle fall får et par kvalitetssikrede setninger ut av denne talen. I Naiv Super skriver Erlend Loe om en ung fyr som er forvirret og ikke helt vet hva han skal gjøre med livet. Han, som dere, har muligheter. Har valg. Men som de fleste av oss så synes han fremtiden er skummel. Han ender i slutten av boka opp med en konklusjon om livet som traff meg veldig godt da jeg leste den da jeg var på deres alder. Han sier: «Jeg vet fremdeles ikke om ting henger sammen, eller om alt vil gå bra til slutt. Men jeg tror at noe betyr noe.»

Ikke sant. Vi vet ikke om ting henger sammen, vi vet ikke om det går bra til slutt. Vi vet så å si ingenting om fremtiden. Men det er én ting jeg vet og som dere må huske på hver dag, og det er at det dere gjør betyr noe.

Takk for meg!

Denne talen ble holdt for humanistiske konfirmanter i Oslo rådhus 25. mai 2019.