Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Varden kirke er et av byggene som skal brukes som valglokale under kommunevalget i år.
 Foto: Stavanger bispedømme

Varden kirke er et av byggene som skal brukes som valglokale under kommunevalget i år. Foto: Stavanger bispedømme

Stavangerordfører:

Forsvarer bruk av kirker som valglokale med at det er tradisjon

Nesten en fjerdedel av valglokalene som er utpekt til høstens kommunevalg i Stavanger er kirkebygg. Rådmannskapet har gjennom flere valg glemt å finne alternative lokaler.

Publisert:

Sist oppdatert: 23.05.2019 kl 09:17

Stavanger kommune har 21 lokaler til stemmegiving ved høsten kommunevalg. Fem av disse er kirker eller bedehus. Dette utgjør i underkant av en fjerdedel av stemmelokalene. Dette har fått Bjarne Kvadsheim, Senterparti-representant i kommunestyret og mangeårig medlem i kommunenes valgstyre, til å reagere – igjen.

Kvadsheim er tydelig på at kirkerom ikke egnede valglokaler.

– Vi skal ha livssynsnøytrale valglokaler. Jeg har tatt opp dette i valgstyret helt siden 2011. Den gang ble det sagt at det skulle være endret til valget i 2013. Det skjedde ikke, men jeg fikk beskjed om at det skulle være endret til neste valg, men det skjedde ikke da heller, forteller Kvalsheim.

Rådmannskapet glemt valglokalene

Ved valget i 2015 fikk han imidlertid igjennom et vedtak i valgadministrasjonen som sa at i 2017 skulle alle valglokaler i Stavanger kommune være livssynsnøytral. Men da Stortingsvalget opprant, var situasjonen uendret.

– Rådmannskapet hadde glemt det.

– Og når vi nå kom til 2019 var det til og med blitt flere denne gangen. Det er flere kirkerom som er satt opp som valglokaler i år enn hva det var ved Stortingsvalget i 2017, sukker Kvaldsheim, og legger til at dette bare ikke går an.

Ingen bør føle ubehag

Bakgrunnen for hans mangeårige engasjement for livssynsnøytrale stemmelokaler forklarer han med at vi i dag lever i et flerkulturelt samfunn.

– I vårt samfunn bor det både hinduister, buddhister, jøder, human-etikere, muslimer og kristne. Vi skal unngå at noen skal kjenne ubehag ved noe så viktig som det er å stemme. Stemming er noe av det viktigste vi ber folk om å gjøre. Da skal det ikke være en eneste person som føler ubehag ved å gå inn i et stemmelokale fordi de tilhører en trosretning.

– I en stor by som Stavanger, der vi både har skoler, idrettsanlegg og bydelshus i hver bydel, må det jo være gode forutsetning for å finne et lokale som er egnet for alle!

Tradisjon for kirkebygg

Ordfører og leder av valgstyret, Christine Sagen Helgø fra Høyre, forklarer bakgrunnen for at kirkebyggene blir brukt som valglokaler slik:

– Vi har hatt tradisjon i kommunen for å bruke disse lokalene. De ligger sentralt plassert i sine bydeler, og de er praktisk å bruke. Det at de er kirkebygg har ikke vært noe tema tidligere, sier Helgø.

Helgø fremholder også at det ikke har kommet inn noen klager til kommunen.

– Kan du forstå at noen reagerer på at kirkebyggene blir brukt som offentlige stemmelokaler?

– Kirkebygg brukes jo til mye annet enn gudstjenester. Det er konserter og andre kulturarrangementer. Jeg har aldri tenkt at det er problematisk. I løpet av mine 20 år som politiker har jeg heller aldri møtt noen som har reagert overfor meg.

– Jeg vil også understreke at valgordningen i Stavanger er slik at det går an å forhåndsstemme i Rådhuset eller i kontainerne vi har satt ut rundt i byen helt frem til fredagen før valget. Det er også mulig å stemme i andre lokaler enn der man hører til på selve valgdagen, dersom det oppleves problematisk med kirkebygget.

– Nå har det jo blitt reagert. Tror du at den økte oppmerksomheten kan påvirke valgdeltakelsen?

– Nei, det kan jeg ikke tenke meg.

Viser til tilgjengelighet

Helgø fremholder også at de har bedt administrasjonene, denne gangen, om å finne andre egnede bygg.

– Vi ba om at dersom det var mulig, om at de kunne finne andre egnede lokaler. Men i de respektive stemmekretsene er det ikke så mange lokaler å velge mellom. Det er veldig viktig at byggene er universell utformet, at de har parkeringsplass, at de er lett tilgjengelige. Det er slik at et av lokalene ble byttet ut, men det er fortsatt fem stemmelokaler som ikke er livssynsnøytrale.

I forslag til vedtak fra valgstyret fremlagt 20. mai står det:

Valgstyret ba i møte 18.03.19 om å vurdere livssynsnøytrale valglokaler i stedet for foreslåtte kirkelokaler så langt det lar seg gjøre.

Rådmannen har i samarbeid med Funksjonshemmedes råd og ledelse i stemmestyrer vurdert andre alternativer. Rådmannen foreslår å bruke Madla bydelshus i stedet for Madlamark kirke. Øvrige kirkelokaler har til dels betydelig dårligere livssynsnøytrale alternativer.

Tradisjon ikke nok

Kvadsheim svarer for øvrig på påstandene om tradisjoner med at:

– Det er mange ting som er tradisjoner. I skolen var det for eksempel tradisjon at alle elever måtte gå på julegudstjeneste, helt frem til noen begynte sette spørsmålstegn ved om det var riktig å tvinge elevene til dette. Tradisjon betyr ikke at det er den riktige måten å gjøre noe på.

Det var for øvrig, ifølge Kvadsheim, et enstemmig utvalg som gikk inn for å gjøre valglokalene i Stavanger livssynsnøytrale:

– Ordføreren stemte også for forslaget.

Vil ikke kritisere administrasjonen

Kirkene som er klarert som stemmelokaler skal alle være av nyere dato, med alle tilfredsstillende krav til universell utforming. Dette skal foreløpig ikke være tilfelle ved alle byens skoler. Kvadsheim mener likevel ikke at det kan være snakk om vikarierende motiver eller vrangvilje fra rådmannsadministrasjonens side. Hvorfor det har blitt forglemt ved gjentatte forespørsler, og pålegg, vil han imidlertid ikke spekulere i.

– Har du tro på at det kommer til å bli en endring ved neste valg i 2021?

– Godt spørsmål. Jeg er veldig usikker. Jeg er litt redd for at det kan havne i glemmeboken igjen. Men jeg stiller til gjenvalg og skal minne dem på det, forsikrer senterpartipolitikeren.

Nøkkelord

Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.