Kontakt
Den iranske dommeren Nasrin Sotoudeh møter igjen sønnen hjemme i Teheran, september 18, 2013, etter å ha sittet tre år i fengsel. Nå er hun dømt til 38 år, og 148 piskeslag. Foto: AFP / Behrouz Mehri
Harde fengselsstraffer kan trolig forklares med at regimene er redde for at kvinnene skal inspirere til en bredere rettighetskamp i hele befolkningen.
Aslaug Olette Klausen
Publisert: 12.03.2019 kl 15:32
Sist oppdatert: 13.03.2019 kl 15:22
Mandag ble det kjent at den iranske menneskerettighetsadvokaten Nasrin Sotoudeh ifølge Amnesty Norge er dømt til 33 års fengsel og 148 piskeslag av Revolusjonsdomstolen i Teheran. Sotoudeh er også tidligere dømt for aktivisme, og en tidligere forkortet dom ble lagt til mandagens dom slik at den samlede straffen er satt til 38 års fengsel.
- Dette er en ekstremt hard dom. Det er mer enn noen annen kvinnerettsforkjemper har vært dømt til i Iran, sier seniorrådgiver Ina Tin i Amnesty Norge.
Hvorfor dommen ble så vil hun ikke spekulere i. Men hun peker på at land som Iran og Saudi-Arabia, er land som ligger helt i bunnsjiktet når det kommer til kvinners rettigheter.
- Det har aldri vært verre enn dette for kvinne- og menneskrettighetsaktivsiter, hverken i Iran eller Saudi-Arabia, mener Tin.
I Saudi-Arabia stilles for øvrig den første av en rekke fengslede kvinneaktivister; Loujain al-Hathloul for retten onsdag. Hun har vært fengslet etter å ha kjempet for at kvinner skal få lov til å kjøre bil i landet.
- Problemstillingen ved alle disse sakene mot kvinnelige aktivister i Saudi-Arabia er at myndighetene har ved bruk av tortur bygd opp tiltalepunkter om undergravende virksomhet. Sakene kommer derfor opp for domstolene for terrorsaker. Dette er problematisk.
Disse domstolene har ifølge Tin lavere rettsikkerhet enn andre domstoler i landet. De tiltale får blant annet ikke rett til egen advokat, og strafferammene for tiltalene er høye, inkludert muligheten for dødsstraff. Det er heller ikke tilgang til å anke en eventuell dom.
- Det ligger nok i kortene at myndighetene ønsker å få alle disse kvinnene dømt til mange års fengsel. Både myndighetene i Iran og Saudi-Arabia slår ekstremt hardt ned på dem som aktivt jobber for kvinners rettigheter.
- Begge land er jo kjent for sitt kvinnesyn og manglende rettigheter for kvinner i lang tid, men har det blitt en forverring de senere årene?
- I Saudi-Arabia, som jeg kjenner best, så er det helt opplagt at myndighetene ønsker å sende et veldig tydelig signal til befolkningen om at du ikke har lov til å kjempe for dine egne rettigheter. Om det passer inn i myndighetenes økonomiske reformpolitikk kan de gi deg noen rettigheter, men det er risikabelt å kreve din rett.
Tin antar at det er noe av den samme symbolpolitikken som gjør seg gjeldene i Iran, ettersom begge land er regimer med tradisjon for streng sosial og politisk kontroll av sine innbyggere.
- Kvinner, og kvinnekampen, er på mange måter den mest tydelig og kritiske kampen mot disse veldig undertrykkende regimene. Myndighetene er trolig redde for at kvinnene skal inspirere til en bredere rettighetskamp i hele befolkningen.
- Kvinner kan inspirere menn til å ønske seg politisk innflytelse. For det er det få som har i ene-veldet i Saud-Arabia. Dette handler dermed om politisk makt og kontroll med befolkning.
Den oppmykningen som har vært det siste året, i form av at kvinner har fått mulighet til å kjøre bil, og en noe større bevegelsesfrihet, er ifølge Tin ingen egentlig frigjøring. Det handler derimot om å få kvinner ut i arbeidslivet i det svært kjønnsegregerte samfunnet.
- Bakgrunnen er solidering av makt, som igjen avhenger av de økonomiske forholdene i landet.
Den tidligere omtalte appen Absher, som både Google og Apple foreløpig tillater bruken av, er derimot ikke et direkte resultat av den økonomiske politikken. Tin forklarer dette som et generelt utslag av modernisering av samfunnet gjennom effektivisering og digitalisering av det inntil nå manuelt utførte vergesystemet i landet.
- Appen er bare et symptom på et system som vil ha total kontroll på kvinner. Den gjør det bare lettere og mer effektivt for menn å kontrollere kvinner, både når det kommer til tillatelser og bevegelse.
Generalsekretær Trond Enger i Humane-Etisk Forbund er kritisk til utviklingen.
– Vi fordømmer på det sterkeste det som skjer med disse kvinnene i Saudi-Arabia. Dette er jo ikke en rettsstat, men et skuespill. Vi støtter Amnestys arbeid for disse kvinnene hundre prosent.
Støtten skjer blant annet i form av et samarbeid om demonstrasjon for ytringsfrihet utenfor den Saudi-Arabiske ambassaden hver første fredag i måneden. Enger er for øvrig vel så bekymret over situasjonen i Iran.
– En ting er å gå etter menneskerettighetsforkjempere, men det å i tillegg bryte rettstatsprinsippene ved å anklage advokatene, er ennå verre. Her må det internasjonale samfunnet stå opp for både menneskerettighetene og prinsippet om at alle har rett til advokathjelp.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.