For å kunne føre «tilhørige» inn i kirkeregisteret (se faktaboks), er kirken avhengig av løpende informasjon om alle nyfødte i Norge fra Folkeregisteret, og hvem foreldrene deres er.

Det er to årsaker til at dette kanskje ikke blir like enkelt å få ut som før.

• Den norske kirke ble fra nyttår en privat organisasjon.
• Det ble vedtatt en ny folkeregisterlov i desember. Den strammer inn på hvilke opplysninger som kan deles fra Folkeregisteret til private organisasjoner. Blant annet kan ikke lenger private organisasjoner få utlevert adresselister over alle personer i en viss aldersgruppe, med et visst bosted eller lignende. Private organisasjoner kan heller ikke få utlevert taushetsbelagte opplysninger. Den nye loven er f.eks. årsaken til at Human-Etisk Forbund ikke lenger kan sende ut brev til alle 14-åringer.

Underdirektør Harald Hammer i Rettsavdelingen hos Skattedirektoratet, som har ansvaret for Folkeregisteret, bekrefter dette i et brev til Fritanke.no:

– Etter at statskirkeordningen ble opphevet ved årsskiftet, vil Den norske kirke nå regnes som privat. (...) Dette innebærer at Den norske kirke bare vil få opplysning om navngitte identifiserbare personer, skriver han i et brev til Fritanke.no.

Med andre ord; Den norske kirke må nå rette seg etter de samme reglene som Human-Etisk Forbund og andre «private organisasjoner» når det gjelder å få utlevert informasjon fra Folkeregisteret. I tillegg har disse rettighetene blitt innskrenket i den nye loven.

Hva vil dette ha å si for tilhørigordningen?

Dette åpner opp for et nytt spørsmål: Betyr dette at Den norske kirke heller ikke lenger vil få den informasjonen de trenger fra Folkeregisteret til å føre nyfødte «tilhørige» inn i kirkeregisteret?

Løpende informasjon fra Folkeregisteret om nyfødte i landet som har minst én forelder som kirkemedlem, er jo definitivt noe mer enn «å få opplysning om navngitte identifiserbare personer».

Informasjon om foreldrene til den nyfødte, er dessuten taushetsbelagte opplysninger som er strengere regulert enn ikke-taushetsbelagte opplysninger. Dette kompliserer situasjonen for kirken ytterligere.

Beholder «offentlige rettigheter»

Vi stilte Harald Hammer fra Skattedirektoratet et skriftlig oppfølgingsspørsmål om dette, men denne gangen er han mer reservert i sitt svar.

Hammer viser til Kirkelovens §40. Dette er en ny paragraf som regulerer kirkens overgang fra offentlig virksomhet til selvstendighet. Paragrafen sier blant annet at «offentlige rettigheter» som Den norske kirke hadde som statskirke, skal overføres til Den norske kirke som privat organisasjon.

Vil kirken få innvilget søknaden?

Så, når Hammer kaller adgangen til Folkeregisteret en «offentlig rettighet», og deretter viser til en paragraf der det står at «offentlige rettigheter» skal videreføres, så skulle man tro at kirken vil beholde adgangen de har hatt.

Underdirektøren i Skattedirektoratet legger imidlertid til enda et avsnitt i sitt brev. For den tilgangen kirken er avhengig av, handler jo også som nevnt om taushetsbelagte opplysninger om den nyfødtes foreldre.

– Hva gjelder allerede gitte tillatelsers forhold til de endrede taushetspliktbestemmelser i ny lov om folkeregistrering, viser vi til § 13-1 tredje ledd, skriver Hammer.

Der står det i praksis at hvis kirken ønsker å forlenge rettighetene de har i dag, så må de søke.

Det betyr at Den norske kirke, for å kunne fortsette sin etablerte praksis med automatisk innskriving av «tilhørige», må søke om å få bruke taushetsbelagte belysninger fra Folkeregisteret innen et år etter den nye folkeregisterloven har trådt i kraft (noe som vil skje i løpet av 2017, får vi opplyst).

Men denne gangen kan det bli vanskeligere å få søknaden innvilget, for nå må kirken søke som privat organisasjon og ikke som offentlig virksomhet, samtidig som de må forholde seg til en strengere lov enn før.

Resultatet av denne prosessen kjenner vi selvsagt ikke.

Kirken har ikke bestemt seg for hva de skal gjøre

Direktør ved Avdeling for menighetsutvikling i Den norske kirke, Paul Erik Wirgenes, sier til Fritanke.no at kirken ikke har jobbet med denne problemstillingen ennå.

– Det er veldig mange ting som er usikkert rundt dette. Vi har ennå ikke utviklet noen strategi for hvordan vi skal forholde oss til dette, sier han.

Les også:

Kirken har lov til å registrere "tilhørige" uten å si fra

Barneombudet: Tilhørigordningen menneskerettslig problematisk

Udøpte barn i kirkens medlemsregister: Kirkens tilhørig-ordning består