Tomhet er et noe negativt ladet ord i vår kultur. Tenk på uttrykket å være «tom inni seg». Da høres det ikke ut som om man er på et godt sted – det er trist og ensomt. Noe mangler. I følge synonymordboka er ordet «tomhet» synonymt med «mangel». I sin nye bok viser imidlertid Ingunn Kyrkjebø oss at tomhet kan være en berikelse – særlig når hvert sekund av livene våre er fylt opp med gjøremål og distraksjoner – blant annet i form av smarttelefonpling.

Tomhet som beriker

Mens «tankeløst» er et negativt ord, kan derimot «å være løst fra tankene sine» ikke være så dumt. Å få en pause fra strømmen av tanker som til enhver tid elter rundt i tankekverna kan være godt. For av de tusenvis av tankene som spinner i hodet vårt hver dag, skal rundt 80 prosent, ifølge forskere, være bekymringer – og stort sett er det negative tanker repetert fra dagen før. Mange av disse gjentagende tankene er rettet mot oss selv. De handler gjerne om tåpeligheter vi har gjort, eller bekymringer vi har om hva andre tror om oss. Menneskers velutviklede refleksjonsevne kan komme ut av kontroll og produsere en kaotisk serie med bilder og inntrykk, og påtrengende skravling. Det er ikke lett å tømme hodet for tanker. Hvem har ikke opplevd å ligge søvnløs med tanker som spinner, mens vi lengter etter å stilne tankene og få ro?

Japansk visdom

At tomme tanker og ro er verdifullt har nettopp mange av Østens mestere kommet fram til, med en rekke teknikker og metoder som skal stilne sinnet. Innenfor flere japanske kunstarter har dette blitt dyrket fram i årtusener som i kampkunst som aikido, judo og karate; te-seremonier og kunsten å lage keramikk; den japanske kunsten å arrangere blomster, ikebana; og kalligrafi. Innenfor disse disiplinene gjelder det å øve så mye at kroppen internaliserer bevegelsene. Kroppen trenes gjennom repetisjonene, teknikkene og bevegelsene – men samtidig trenes tankene og sinnet. Man blir til slutt i stand til å handle uten å nøle. Når kroppen har automatisert bevegelsene i kunstarten kan man oppleve at kroppen vet hvordan den skal handle uten at man behøver å tenke. Da kan man oppleve øyeblikk av «mushin».

Det japanske begrepet «mushin», betyr «tom tanke» eller «sinnet uten tanker», og er zen-buddhistenes høyeste nivå. Mushin er også det høyeste nivået av bevissthet i kampkust, skriver Kyrkjebø, som selv har svart belte i karate. Hun forklarer at den som sloss mot en konkurrent ofte ikke har tid til å tenke over hva motstanderen vil finne på å gjøre, heller ikke å vurdere hva hun selv skal gjøre. Særlig gjelder dette samuraier som sloss med sverd. Man må reagere spontant og uten tvil. Bak ligger årevis med mental og fysisk trening.

Men de av oss, som er milevis unna zen-buddhisme og svarte belte, kan vel se langt etter «mushin»? Jo, men vi kan likevel inspireres og dra nytte av mye av tankegangen bak denne japanske kunnskapen. Det ser for eksempel ut til at vi trenger påminnelser om hvor sterk koplingen mellom kropp og sinn er. Noe av det japansk visdom bidrar med er å utvikle evnen til å ta bedre og mer treffsikre beslutninger gjennom teknikker som meditasjon, konsentrasjon og pust. Kyrkjebø har et eget kapittel om hvordan underbevisstheten i stor grad styrer beslutninger vi tar. Underbevisstheten er den virkelige avanserte delen av hjernen vår, og er langt raskere enn bevisstheten, skriver hun. Hvis det stemmer at 95 prosent av beslutningene vi tar styres et ubevisst nivå, er det godt å vite at intuisjon kan trenes opp. Ikke minst er det viktig å være klar over at underbevisstheten også styres av kroppens tilstand, mener Kyrkjebø. Å ta vare på kroppen, å verdsette, vedlikeholde og utvikle den er derfor også å ta vare på det mentale. Med henvisninger til vitenskap og japansk kultur minner Kyrkjebø oss om at «Kroppen vår blir født, den forfaller og den dør. Vi har bare denne ene kroppen. Vi har den bare én gang. Og det er nå.»

Trenger å skape tomrom

Både kroppen og det mentale må ivaretas hvis man skal fungere på sitt beste. Kyrkjebø skriver om behovet for mentale pauser i vår tid. Hopper vi over pausene kan det føre til kreativ blokkering, utmattelse og stress. Den gangen folk tok røykepauser fikk de oppbrudd og pause fra det de holdt på med. De beste ideene kom gjerne i slike tomme øyeblikk – når man går en tur, i dusjen eller på røykerommet. Vi trenger pausene, da frigjør man sinnet fra fastlåste baner. Å ta avbrudd fra mentale oppgaver vil forbedre kreativiteten. Tar man ikke «tomme pauser» går man glipp av en viktig kognitiv tilstand hvor man ubevisst sorterer livets viktige utfordringer. I dag må folk minnes på å ta seg «mentale røykepauser».

Kyrkjebø slår derfor et slag for dagdrømming. Det er mentalt sunt og ikke sløsing med tid. Vi bør heller stirre ut i luften på bussen, i stedet for å ta fram mobilen.

Det er ingen tvil om at mange i dag er blitt mobilavhengig. Vi er mange som fyller enhver pause med sosiale medier, kattevideoer og covid-nytt. Men når vi avbryter det vi holder på med for å lese mail eller meldinger, tar det, ifølge forskningen Kjykjebø har funnet fram til, i snitt tolv minutter å finne tilbake til fokus igjen. Hvis det også stemmer at vi i snitt ser vi på mobiltelefonen 150 ganger om dagen blir det bare noen minutt mellom hver gang. Da sier det seg selv at det ikke blir mye rom for fordypning. Hvis vi jobber på denne måten, med stadige avbrytelser, blir resultatet at vi bruker mer og mer tid på jobboppgavene, men får utrettet mindre. Kyrkjebø anbefaler at vi sette mobiltelefonen på lydløs og legge den utenfor synsvidde når vi skal jobbe. Vi må slå av alle plingelyder og push-varsler og heller leser mail og meldinger i puljer. I begynnelsen kan det være vanskelig å venne seg til tanken om å være «av» i deler av dagen. Men vi må legge bort mobilen hvis vi skal klare å fokusere og være kreative og produktive.

Bli en monotasker

Det beste man kan gjøre for å bli mer kreativ og effektiv og få bedre konsentrasjon, er å gi seg selv muligheten til å jobbe kun med én oppgave, mener Kyrkjebø. Man kan for eksempel starte med å sette av en time og bare fokusere på det du skal gjøre. Alt annet kan man tenke på etter at timen har gått.

Multitasking kan vi bare glemme. Det er det nesten ingen som mestrer, selv om vi er mange som innbiller oss det. Å gjøre én ting om gangen er hemmeligheten for å få ting gjort. Å konsentrere seg om én enkelt ting gir dessuten ofte en god følelse enten det er å gå på ski, hagearbeid, drive med musikk eller matlaging. Skal du få gjort mer, må man altså gjøre mindre.

Det er en god ide å stirre tomt ut i luften, flere ganger om dagen, anbefaler Kyrkjebø. Hvis man ikke liker det kan man gå en liten tur, bare noen få minutter kan øke både blodtilførselen til hjerne og kreative tankevirksomhet. Forskning viser at personer som går tur, særlig i naturen, får færre negative bekymringstanker. Som det buddhistiske ordtaket sier: «Du bør sitte i naturen i 20 minutter om dagen. Med mindre du er veldig travel – da bør du sitte i en time»

Se forfatteren presentere boka selv