Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Varaordfører på Gjøvik Finn Olav Rolijordet (Rødt)var forberedt på reaksjoner etter sin tale til under den humanistiske konfirmasjonsseremonien. Seremonibildet fra en annen annledning. Foto: Privat / Humanetisk forbund

Hvor politisk kan en konfirmasjonstale være?

Flere har reagert etter at hovedtaler Finn Olav Rolijordet snakket om IS-barn og klimasaken til de 137 humanistiske konfirmantene på Gjøvik .

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist helg ble det arrangert Humanistisk konfirmasjon for 137 ungdommer på Gjøvik. Hovedtaler under seremonien i Campus Arena Kallerud var varaordfører Finn Olav Rolijordet (Rødt).

Talen avstedkom i etterkant en rekke kommentarer på Facebook, samt oppslag i lokalavisen Oppland Arbeiderblad (Abo.). Til avisen uttalte blant annet konfirmant-bestefar Jan Langerud:

– Hva hadde Kongen og Märtha i talen å gjøre? Hva hadde IS og temaet om å hente hjem barna eller ei i talen å gjøre? Han spurte konfirmantene om klimastreiken var ok. Han fikk ingen tilbakemelding. Det var en veldig upassende tale.

Langerud understreket for øvrig at seremonien i seg selv var flott, men altså at talen burde hatt en mindre politisk karakter.

IS-barna

I talen sa Rolijordet blant annet:
«Barn kan rammes av foreldres valg, noe det er bred enighet om at de ikke skal. Så hva gjør vi med de såkalte IS-barna?

Innenfor et humanistisk perspektiv mener jeg dette har et enkelt svar. De må hentes ut av leirene i Syria, sammen med foreldrene som selvsagt må stilles til rette for det de har gjort.

Barn av foreldre som har sluttet seg til IS må gis rett til beskyttelse, rehabilitering, utdanning og omsorg for å sikre en god oppvekst og hindre ødelagte liv.»

Les hele Finn Olav Rolijordets tale her.

Regnet med reaksjoner

Rolijordet forteller til Fri tanke at han fikk oppdraget for noen uker siden. Han hadde så en dialog om innholdet i talen med seremoniansvarlig for Human-Etisk Forbund på Gjøvik, Randi Hermanrud. I stikkordsform skal han ha presentert eksemplene for henne i forkant. Deretter søkte han opp eksempler på andre taler.

– Når det gjelder det konkrete eksempelet om IS brukte jeg uttalelsen til Human-Etisk Forbund om IS-barna som mal.

Reaksjonene som har kommet i etterkant har imidlertid ikke overrasket ham. Han regnet med at i en forsamling med så mange mennesker, ville noen være uenige i hans synspunkter, og at noe av kritikken dermed bunner i at det er uenighet om sak.

– Jeg er en profilert – og omstridt – varaordfører, så jeg var forberedt på reaksjoner. Men at så mange skulle skrive på Facebook etter talen, det var overraskende. De fleste av dem er jo positive. Men enkelte har påpekt at jeg kunne stilt meg mer åpen, og ikke konkludert så sterkt i eksemplene. Det tar jeg til meg.

– Tråden i talen min handler om det å ta egne valg, og eksemplene jeg bruker mener jeg ikke er problematiske i det hele tatt.

– I og med at du er en profilert lokalpolitiker. Hvilke tanker gjorde du deg rundt din rolle som taler for en forsamling som denne?

– Jeg tenkte på forhånd at det var utfordrende. Derfor søkte jeg jo også opp eksempler på hvordan andre har løst oppgaven. Og det var flere av dem jeg fant som var langt mer politiske enn min, sier han.

– Jeg føler at jeg har løst oppdraget mitt godt. Og jeg har ikke utfordret retningslinjene eller Human-Etisk Forbunds synspunkt i hvordan det ble gjennomført. Men jeg har selvsagt utfordret meningene til noen i salen.

Lov å provosere

Rolijordet har vært i kontakt med Hermanrud også i etterkant av seremonien. Han har ikke fått noen kritikk, snarere tvert imot, sier han.

Til Oppland arbeiderblad viser også seremoniansvarlig Randi Hermanrud sin støtte til hovedtaleren.

– Tanken er at det skal formidles noe av det vi prøver å ha fokus på i kurset - menneskerettigheter og verdighet. Det skal være lov å provosere, og det er bra talen engasjerer. Seremonien skal ikke være et sted å kjøre valgkamp, men at noen tør å utfordre meninger, er noe vi har jobbet med konfirmantene med. Kritisk tenking er en rød tråd i kurset, sier Hermanrud til avisen.

Håndbok og retningslinjer

Konfirmasjonsansvarlig Siri Sandberg i Human-Etisk Forbunds Seremoniavdeling forteller at alle seremoniansvarlige ved konfirmasjonene får utdelt en håndbok. Her står det blant annet:

«Laget må også reflektere over om en potensiell hovedtaler først og fremst vil framstå som partirepresentant, og om en tale/en taler vil oppfattes som sterkt politisert eller representerer myndigheter i landet. Det må være noe annet enn en persons verv i samfunnet som skal formidles til ungdommene, og verdiene må Human-Etisk Forbund kunne stå inne for.»

Det understrekes også at «Det er viktig at vedkommende lett kan identifiseres med våre verdier, og vedkommende skal ikke være kjent i lokalsamfunnet eller nasjonalt som representant for et annet livssyn, en religion.»

– Ideelt sett skal seremoniansvarlig ha lest igjennom hovedtalen før seremonien, for å se om retningslinjene er fulgt, sier Sandberg, som ikke kan uttale seg om det har skjedd i dette tilfellet.

– Var talen til Rolijordet innenfor retningslinjene?

– Vi sier at talen skal være partipolitisk nøytral. Det betyr ikke at man aldri kan snakke om en politisk sak. Denne talen har noen gode poenger; om å ta selvstendige valg, å tørre å tenke selv og at alle mennesker har verdi. Men så brukes det noen eksempler for å illustrere disse gode poengene, som kan diskuteres om passer i en konfirmasjonstale hos oss, sier hun.

– Hadde jeg fått denne talen til gjennomlesning så ville jeg nok foreslått å bruke noen andre eksempler enn de han har valgt. Det er en vurderingssak. Eksemplene kan virke splittende, og det ønsker vi jo ikke på en dag som dette. Vi ønsker at en konformasjonstale skal være samlende.

– Gjøres det noen annen kvalitetssikring av talene enn at de helst skal vises frem til seremoniansvarlig?

– Nei, seremoniansvarlig står, sammen med den lokale arrangøren, for alt innholdet i seremonien. Vi råder til at de ansvarlige kjenner til alt som skal skje under seremoniene slik at det ikke skal komme noen overraskelser.

– Får det noen konsekvenser i etterkant dersom det holdes en tale som ikke kan regnes som innenfor?

– Ikke annet enn et man kanskje ikke blir invitert til å holde tale igjen. Men som regel unngås dette i og med at vi har noen retningslinjer. Retningslinjene er selvsagt åpne for tolkning. Denne talen var ikke apolitisk, men den hadde heller ikke partipolitisk slagside.

– Vi anbefaler også at det ikke tas opp temaer som er kontroversielle. I dette tilfellet er det brukt eksempler som kan oppleves kontroversielle.

Oppfordrer til skolering

Human-Etisk Forbund har ifølge Sandberg ikke oversikt over hvor vanlig eller uvanlig det er at taler har innhold som ikke er i tråd med veilederen. Men det er klart at dette ikke er første gang noen har reagert på innholdet i en konfirmasjonstale.

– I all hovedsak får vi positive tilbakemeldinger på våre konfirmasjonstalere. Men det skjer av og til også at folk reagerer negativt på noe av innholdet i enkelte taler. I 2011 ble det mye oppmerksomhet omkring en tale forfatter Håvard Rem holdt for konfirmanter på Notodden.

– Det blir jo stadig flere humanistiske konfirmanter. Stiller dette høyere krav til skolering rundt om i organisasjonen?

– Vi har en opplæringsmodell, som vi etterstreber at alle som arrangerer en seremoni skal ha deltatt på. Men det er viktig å være klar over at dette er frivillige oppdrag, og vi kan oppfordre, men ikke forlange at de frivillige deltar på kurs. Vi har mange dyktige og godt skolerte frivillige som arrangerer, og likevel skjer det at ikke alle i salen liker hovedtalen.

– Et av de sentrale temaene på disse kursene er selvsagt kvalitetssikring. Det innebærer blant annet at man har sett alle innslagene på forhånd som ansvarlig arrangør. I de aller fleste tilfeller er hovedtalen god og kvalitetssikret, sier Sandberg.

Siste med #konfirmasjonVis flere

Rekordfå velger kirkelig konfirmasjon

Rekordfå velger kirkelig konfirmasjon

Årets konfirmasjonssesong er i gang – med rekordmange humanistiske konfirmanter

Årets konfirmasjonssesong er i gang – med rekordmange humanistiske konfirmanter

Nedgangen fortsetter for statskirken

Nedgangen fortsetter for statskirken

Det mest positive man kan si, er at de som fortsatt går i kirken i større grad setter pris på nattverd. (5.12.2014)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...