Kjære konfirmanter! Og kjære foreldre, søsken, besteforeldre, bonusforeldre, onkler, tanter og alle sammen: Gratulerer med denne store dagen!

Foran dere ligger alle de mulighetene dere kan ønske dere – og en stor gave: dere skal arve landet. Til tross for hva vi voksne har gjort med arvegodset.

Det kommer til å gå bra for det er bare å gjøre de rette valgene.

Men hva er de rette valgene?

Vel, dere har jo allerede gjort et godt valg, nemlig det å velge humanistisk konfirmasjon. Det vil jeg si vitner om selvstendighet og refleksjon, for fortsatt er det mainstream å bli konfirmert i kirken.

Jeg ble konfirmert i kirken, jeg fløt med klassekameratene selv om jeg hadde begynt å utfordre det gudsbildet mine foreldre hadde. De var majorer i Frelsesarmeen så min oppvekst var preget av en pietistisk kristendom.

På videregående valgte jeg imidlertid å gå ut av statskirken. Det måtte den gang gjøres ved personlig oppmøte hos sognepresten som var en bekjent av mor og far. Han syns jo dette var trist og leit. Han avsluttet samtalen med at jeg måtte hilse mor og far. Det gjorde jeg ved middagsbordet samme dag og tro meg – det virket som taket senket seg en halv meter i den tyngende stillheten som oppstod.

Mitt valg var utfordrende for mine foreldre, men det ble respektert.

Et annet foreldrepar som kanskje har slitt litt mer med et av sine barn er Harald og Sonja, altså de uten etternavn. Deres datter har jo over lang tid gjort utradisjonelle valg, i hvert fall slik jeg oppfatter kultur og etikette i de kretser. Man kan mene mye om sjamaner og engler – men det skal hun ha Märtha Louise, hun tar noen valg som hun står for.

Jeg antar at dette er noe dere har vært innom i løpet av kurset – å ta valg dere skal stå for.

...

Barn kan rammes av foreldres valg, noe det er bred enighet om at de ikke skal. Så hva gjør vi med de såkalte IS-barna?

Innenfor et humanistisk perspektiv mener jeg dette har et enkelt svar. De må hentes ut av leirene i Syria, sammen med foreldrene som selvsagt må stilles til rette for det de har gjort.

Barn av foreldre som har sluttet seg til IS må gis rett til beskyttelse, rehabilitering, utdanning og omsorg for å sikre en god oppvekst og hindre ødelagte liv.

Hvordan møter vi jihadistene? Vi kan bare møte dem som en rettsstat og møte dem med argumentasjon. I mine øyne er jihadistene et speilbilde av de høyre-ekstreme. Fellestegnet er en total misoppfatning av samfunnet og et menneskesyn hinsides all fornuft. Det er leit å se at noen ender opp med slikt tankegods og vi må ta det på alvor. Vi ser at de som trekkes mot ekstremisme ofte er ensomme og alene, de søker en tilhørighet. Vårt svar er å møte utenforskap med fellesskap. Vi må se alle individer, se mennesket og menneskets verdi. Å stå opp for menneskeverdet kan være vanskeligere enn man skulle tro. Det er ikke alltid like lett å se at dødsstraff er feil fordi selv den mest forferdelige forbryter har menneskeverd.

Du vil møte mennesker som har meninger som er til høyre for dine, eller til venstre for dem. Du vil møte mennesker som har andre meninger om Gud enn deg. Noen av disse meningene og menneskene vil du synes er dumme, noen vil du synes er avskyelige. Du kan krangle så busta fyker med dem, det kan være bra både for deg og for dem. Men én ting skal du aldri glemme: At de er mennesker og derfor har menneskeverd.

...

Hva syns dere om klimastreik? Det er bra ikke sant? Dessverre ikke noen herover denne gangen, men det har jo vært.

Hvorfor er dette viktig?

På plakatene som ble båret i går ble det krevd at det blir erklært klimakrise og at det ikke finnes noen planet B. Vi må med andre ord ordne opp her – vi, både dere unge og vi gamlingene. Det er helt avgjørende for deres framtid.

Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. I Norge har vi sett hvordan flom og ras gjør områder utrygge, og at tørke truer matproduksjon og næringsgrunnlag. I andre deler av verden er konsekvensene enda større, og så langt har vi bare sett en forsmak på hva som kan skje dersom vi ikke klarer å kutte klimagassutslippene i tide. Kostnadene ved den nødvendige omstillinga av samfunnet må tas i fellesskap, og fellesskapsløsninger må prioriteres framfor å dytte ansvaret over på enkeltpersoner. Mange viktige veivalg må tas nasjonalt, slik som god og billig kollektivtransport og sørge for energieffektivisering og kutt i kommunens egne utslipp. Vi må stoppe nedbygging av verdifull natur og matjord, og holde forurensende oppdrettsnæring borte fra verdifulle fjord- og kystområder for å nevne noen eksempler.

Det er mer enn et tankekors at bøndene nå kan søke staten om støtte til å la dyrka mark bli blomstereng, ikke fordi det er pent, men fordi det er helt nødvendig for å stanse tilbakegangen i antall pollinerende insekter.

Sjøl skal jeg anlegge blomstereng i hagen, litt av makelighets hensyn, slipper å klippe hele plenen, men også fordi det er nødvendig, mitt lille bidrag sammen med insekthotellet jeg har hengt på garasjeveggen.

Kjære konfirmanter – dere er det beste som har skjedd oss foreldre og besteforeldre. Vi er så sinnssykt glad i dere, vi viser kanskje ikke det så ofte, men akkurat det kommer dere til å få høre i selskapet dere skal ha nå senere i dag – og tenk på det at vi mener det. Det kommer mange historier, om tabber og godturer, far får klump i halsen og mor en tåre i øyekroken og det blir litt flaut, men alt dette kommer fra hjertet fra deres nærmeste som skal følge dere videre i livet, som dere skal diskutere veivalg med.

Dere skal gjøre mange valg, skolevalg, yrkesvalg. Dere kommer opp i situasjoner som dere ikke har vært i før. Veldig mye av det du kommer til å gjøre fremover i livet vil vise seg å være uvesentlig, men det er viktig at du gjør det uansett. Det gjør deg sterk. Du vil kanskje vegre deg for noen nye utfordringer.

Tenk da på det utrolig kloke som Astrid Lindgren la i munnen på Pippi Langstrømpe da Pippi sa: det har jeg aldri gjort før så det tror jeg sikkert at jeg kan klare.

Gratulerer med dagen og lykke til i framtida.