Det var ingen grunn til å ha flere valgomganger. Resultatet var klart etter første valgrunde. Landsmøtedelegatene skulle velge to av fem satsingsområder, og to skilte seg klart ut.

«Folkeopplysning» vant avstemningen. 72,5 prosent ønsket seg dette. Rett etter kom «Livssynsbetjening» med 62,5 prosent. De andre foreslåtte satsingsområdene fikk lavere oppslutning. «Livssynsåpne seremonirom» fikk 27,5 prosent, «Etiske utfordringer knyttet til klima og miljø» fikk 23,75 prosent mens «Bioteknologi og etikk» fikk 13.75 prosent.

– Vi er forpliktet til å forsvare demokratiet

Under debatten ble det klart at det var områdene folkeopplysning og livssynsbetjening som kom til å få størst oppslutning. Klart flest tok til orde for en av disse to.

Kandidat til det nye sentralstyret og rektor ved Humanistskolen, Nina Fjeldheim, holdt et spesielt engasjert innlegg for førstnevnte:

– Folk skal ha religionsfrihet. Men de skal også ha motstand. For det er veldig mye vrangforestillinger, mistillit og konspirasjonsteorier der ute. Dette truer den offentlige samtalen, og det truer demokratiet. Som humanister er vi forpliktet til å stå opp mot dette, slo hun fast.

Ungdommen vil satse på klima

Det var også flere som tok til orde for at Human-Etisk Forbund burde løfte debatten rundt etiske utfordringer knyttet til klima og miljø.

– Klimaspørsmålet er det viktigste i vår tid. Vi er også nødt til å engasjere oss i dette! sa delegat Hans Eigil Jacobsen fra Vest-Agder.

Nylig avgått leder i Humanistisk Ungdom, Kristoffer Stokkeland, argumenterte også sterkt for at Human-Etisk Forbund burde satse på klimasaken, til applaus fra salen og spesielt fra HU-benken. Tilsvarende applaus fikk også avtroppende økonomileder i Hovedstyret, Kjersti Ø. Brataas da hun tok til orde for det samme.

Torun Hegre fra Trøndelag kommenterte at klimasaken er et svært viktig tema, men at det også er mange andre som jobber med dette. Derfor mente hun det er bedre om Human-Etisk Forbund satser på folkeopplysning og livssynsnøytrale seremonilokaler.

Livssynsbetjening i rivende utvikling

Mange tok også til orde for at livssynsbetjening burde bli Human-Etisk Forbunds nye satsingområde. Gunn Bringsli fra Møre og Romsdal var en av dem.

– Vi har egentlig ingen tilbud til folk mellom at de gifter seg og de dør. Det er for dårlig. Tidligere har Den norske kirke hatt et slags eierskap til omsorgstjenester og det å drive «sjelesorg». Men nå er dette området i rivende utvikling. Folk er i ferd med å se at flere må slippe til i det arbeidet kirken tradisjonelt har stått for, sa hun.

Som eksempel på hvordan Human-Etisk Forbund allerede er i ferd med å engasjere seg i dette, nevnte hun studenthumanisten, Lone Ellingvåg Knutsen, som Human-Etisk Forbund i Møre og Romsdal nylig har tilsatt på Høgskolen i Volda. Et annet eksempel er felthumanist Ida Helene Henriksen.

Gjennom hele debatten var det bred enighet at alle de foreslåtte områdene er viktige. Ingen som tok til orde for at forbundet burde slutte å jobbe med noen av de foreslått satsingsområdene.

Kan bli en ny riksdekkende kampanje for folkeopplysning

Vedtaket om de to satsingsområdene innebærer at Human-Etisk Forbund skal intensivere arbeidet på de to valgte områdene, for eksempel gjennom riksdekkende kampanjer.

I saksdokumentet argumenteres det for at oppmerksomhet rundt «folkeopplysning» kan løftes gjennom en nasjonal kampanje med tiltak som er egnet til å få oppmerksomhet rundt problematikken.

«Vi bør lage konkurranser, filmer og andre tiltak som vil gi folk en fornyet forståelse, mer kunnskap og økt bevissthet rundt hva som skjer, og hvor viktig kritisk tenkning er. Vi bør løpende reagere mot politisk faktamanipulasjon både her hjemme og i utlandet», heter det i saksframlegget.

Når det gjelder livssynsbetjening antydes det at organisasjonen bør jobbe opp mot nasjonale myndigheter for å påvirke til endring av livssynsbetjening i offentlige institusjoner, både på nasjonalt, regionalt og lokalt plan.

Detaljene i hvordan dette skal utformes vil naturlig nok bli opp til generalsekretæren i samarbeid med det nye sentralstyret og landsstyret.