Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Trump sammen med noen av sine mest lojale støttespillere. Foto: Scanpix/Ap/Evan Vucci

Derfor er de kristenkonservative lojale mot Trump

Donald Trump er hårreisende inkompetent og et moralsk katastofeområde. Men hvite evangelisk kristne i USA er blant hans mest lojale støttespillere. Hvor er logikken?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Donald Trump er ikke en mann med en streng kristen bakgrunn. I nominasjonsprosessen før valget i 2016 ble han ansett som den klart minst religiøse av alle presidentkandidatene uansett parti. Med god grunn.

Trump har levd et liv uten tilknytning til organisert religion. Han har levd et «syndig liv» og angrer seg ikke. Han angrer seg aldri. For noe. Han er en selvhevdende skrythals. Han er brutal og hensynsløs, han er gift for tredje gang og ting tyder på at han ikke har så mange skrupler mot å bryte det sjette bud.

I valgkampen i 2016 kom det fram et hemmelig opptak der han skrøt over at kjendisstatusen ga ham mulighet til å gjøre hva han ville med damer. «When you’re a star they let you do it. Grab’em by the pussy, you can do anything». Uttalelsene sendte sjokkbølger gjennom den amerikanske valgkampen, og mange trodde skandalen var nådestøtet som ville sikre Hillary Clinton seieren. Dette kunne da ikke de hvite evangelisk kristne – den mektige velgergruppen og de mest konservative av dem alle – akseptere? Dette må da vel tross alt få dem til å stemme på Clinton – en metodist som er tydelig på sin personlige, kristne tro?

Men som vi vet, Trump vant. Med tydelig støtte fra de evangelisk kristne. Enkelte undersøkelser viser at over 80 prosent av dem støttet ham.

«Vi har hatt noen store ledere, men det har aldri vært noen som har forsvart oss og kjempet for oss, og som vi har elsket mer, enn Donald Trump. Vi har sett hjertet hans, og han er alt han lovet at han skulle være, og mer».

Ordene er fra juni 2019 og tilhører Ralph Reed, lederen for «Faith and Freedom Coalition» – USAs største organisasjon for evangelisk kristne.

I en undersøkelse som ble gjort i august og september, før riksrettsaken mot Trump ble annonsert den 24. september, meldte 99 prosent av de evangelisk kristne at de var imot en riksrettssak mot Trump. Det er mer enn gjennomsnittet av republikanere, der 94 prosent var motstandere av dette. Andelen er også høyere enn de republikanerne som også opplyser at de ser på Fox News (98 prosent imot).

Har økt de kristnes innflytelse

Når man får det man vil ha, kan selv den mest prinsippfaste person være villig til å svelge en kamel eller to. Så også med de evangelisk kristne i USA.

I 2018 styrket Trump kristne trossamfunns innflytelse over politikken ved å utstede en presidentordre som sikrer at «trosbaserte fellesskapsorganisasjoner, som utgjør grunnfjellet i samfunnet vårt», får sterke talspersoner i Det hvite hus og ellers i det føderale statsapparatet. Initiativet er en styrking av det eksisterende «Center for Faith-Based and Community Initiatives» som president George W. Bush etablerte i 2002.

Den «ugudelige» Trump gjør altså en bedre jobb på denne fronten enn George W. Bush – en president som kom direkte fra den hvite evangelisk kristne bevegelsen.

En annen grunn til at Trump er populær blant hvite evangelisk kristne, er at han har tatt nye og radikale grep for å undergrave retten til selvbestemt abort. Planned Parenthood, en stor organisasjon som tilbyr familieplanlegging og reproduktive helsetjenester over hele USA, har fått beskjed om at de mister statsstøtten hvis de henviser kvinner til abort. Dette har ført til at organisasjonen har frasagt seg statsstøtten og heller søker finansiering andre steder. Slike grep gir støttespillerne hans klar beskjed om hvor han står.

Demonstrasjoner utenfor kongressbygningen i Alabama da deltaten vedtok å totalforby abort i mai. Foto: Mickey Welsh/Advertiser/USA Today Network/Sipa USA

Øyner en mulighet for totalt abortforbud

Det er også svært populært blant hvite evangelisk kristne at Trump har sørget for å få et konservativt flertall i landets høyesterett, sist med den kontroversielle utnevnelsen av høyesterettsdommer Brett Kavanaugh i fjor høst.

Dette åpner for at USA kan få et nasjonalt forbud mot abort. Prosessen er allerede i gang. Delstaten Alabama vedtok i mai 2019 den såkalte «Human life protection act» som totalforbyr abort i delstaten. Det finnes ingen unntak for voldtekt eller incest. Leger som gjennomfører abort, risikerer fengsel på livstid. Abort sidestilles ganske enkelt med drap.

Det er uklart om loven kan settes i kraft ettersom den er i strid med høyesterettsdommen «Roe vs. Wade» fra 1973 – dommen som sikrer alle kvinner i USA rett til selvbestemt abort. Men målet med den nye loven er å gi Høyesterett en mulighet til å utfordre nettopp «Roe vs. Wade». Med Trumps konservative flertall på plass, har de hvite evangelisk kristne et realistisk håp om at det kan bli et totalforbud mot abort i USA. Det finnes også en rekke andre saker på vei til Høyesterett som uthuler retten til selvbestemt abort, og som har gode sjanser der med Trumps konservative flertall.

Viser hvor har står verdimessig

I 2015 fikk USAs homofile og lesbiske lik rett til å gifte seg, etter en høyesterettsdom i saken (Obergefell vs. Hodges). USAs hvite evangelisk kristne vet at den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, som de selvsagt er motstandere av, kan bli omgjort hvis det skulle komme en ny sak til Høyesterett med dagens konservative flertall.

Trump har videre tatt grep for i praksis å hindre transpersoner å jobbe i det amerikanske forsvaret. Eneste løsning for transpersoner blir dermed å holde legningen sin skjult, noe som rammer rundt 15.000 åpne transpersoner som i dag tjenestegjør i militæret.

Trump har også fjernet reglene president Barack Obama innførte for å beskytte transpersoner som studerer. Nå får de for eksempel ikke lenger lov til å bruke toaletter som er i tråd med deres opplevde kjønn.

Selv om dette kan virke som symbolsaker, taler det sitt tydelige språk om hvor Trump står i den brede og pågående kulturkrigen mot det liberale USA, som i de konservative kristnes øyne vil bryte ned kristen moral og kaste landet ut i kaos og umoral.

Vil bryte ned forbudet mot politiske trossamfunn

Sommeren 2018 gikk det ut en annen forordning fra Trumps regjering som falt i smak hos de evangelisk kristne. Da sendte justisminister Jeff Sessions ut et rundskriv til statsforvaltningen med beskjed om at religionsfrihet nå skal vektlegges maksimalt. Han etablerte også en «Religious Liberty Task Force» som skulle sørge for dette.

Rundskrivet slo blant annet fast at den amerikanske skatteetaten (IRS) ikke har lov til å true religiøse organisasjoner med å miste skattefritaket hvis de engasjerer seg i politikk, til tross for at trossamfunn med skattefritak ikke har lov til dette.

Utspillet undergraver det strenge skillet mellom stat og religion i USA, og er et forsøk fra Trump på å komme de hvite evangelisk kristne i møte etter at han i 2017 mislyktes i å avskaffe forbudet trossamfunn med skattefritak har mot å engasjere seg i politikk.

Bruker religionsfrihet til å diskriminere

Når hvite evangelisk kristne og konservative politikere i USA snakker om «religionsfrihet» handler det ofte om kristne bedriftseieres rett til å fravike USAs antidiskrimineringslovgiving, hvis dette strider mot «religionsfriheten».

I 2014 var det for eksempel en sak med en kristen baker i Indiana som nektet å levere en bryllupskake til et homofilt par – fordi homofili var imot hans religion. I 2014 kom det en omdiskutert høyesterettsdom som sa at butikkjeden Hobby Lobby skulle få unntak fra et generelt lovkrav (i Obamacare) om å betale ansattes tilgang til prevensjon. Årsak: Prevensjon var imot bedriftens religion.

Det hele handler om en vid tolkning av «Religious Freedom Restoration Act» (RFRA) fra 1993 – en lov som er ment å sikre religionsfrihet, men som ifølge sekulære krefter misbrukes til å gi kristne vide fullmakter til å diskriminere i religionsfrihetens navn. Denne retten går neppe begge veier, innvendes det fra sekulært hold. Den dagen en kristen blir nektet servering av en muslimsk restauranteier ut fra hensynet til dennes «religionsfrihet», er det ikke sikkert det er så viktig med religionsfrihet lenger.

Uansett: Når Trump kjemper for politikk av denne typen, gir han et tydelig signal til de hvite evangelisk kristne om at han står på deres side.

Mener Trump har en bibelsk rolle

For å rettferdiggjøre sin støtte til en såpass ugudelig president som Donald Trump, har også enkelte hvite evangelisk kristne tydd til mer bibelske argumenter. De finner nemlig en kobling mellom perserkongen Kyros, som det fortelles om i Bibelen, og Donald Trump. Kyros var også en som ble ansett som umoralsk og som stod utenfor troen, men som likevel lot jødene vende tilbake til Israel og dermed oppfylte et viktig profeti.

Kyros blir i bibelfortellingen et verktøy for Gud – en person Gud har valgt ut for et viktig historisk oppdrag, til tross for at han var en «hedning». Hvite evangelisk kristne trekker her en parallell til Trump. Hans beslutning om å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem i 2017 blir sett som en oppfyllelse av Bibelens profeti om at jødene skal vende tilbake til Israel.

– Kyros! Du er Kyros! Det er det første jeg skal si til ham når jeg treffer han på mandag, utbrøt Mike Evans, grunnleggeren av «Jerusalem Prayer Team» og «Friends of Zion Museum», i gledesrus over presidentens beslutning i desember 2017.

– Kyros reddet det jødiske folket! Gud brukte han som et instrument. Gud brukte dette syndige, feilbarlige mennesket som et instrument på en fantastisk måte for å gjennomføre sine planer og mål. Vi har bedt for dette i førti år, og nå står vi midt i oppfyllelsen av profetiet! slo Evans entusiastisk fast.

I Israel har det blitt laget en minnemynt for å feire ambassadeflyttingen, der både Kyros og Trump er preget inn i metallet med en klar kobling dem imellom.

Det er også vanlig, i den evangelisk kristne bevegelsen, å hevde at Trump har hatt en spirituell oppvåkning etter at han ble president, noe han selvsagt ikke ser noen grunn til å nekte for. Dermed kan de lettere se bort fra hans tidligere umoralske eskapader. For tilgivelse skal man jo alltid få.

Er i ferd med å bli i mindretall

Årsaken til at de hvite evangelisk kristne støtter Trump handler ikke bare om en rekke enkeltsaker. Årsaken går også dypere. Det handler om maktkamp og rasemotsetninger.

Hvite kristne amerikanere utgjorde 54 prosent av befolkningen i 2008. Seks år senere, i 2014, var tallet nede i 47 prosent. I 2016 hadde tallet falt ytterligere til 43 prosent. Undergruppen «hvite evangeliske protestanter» har gått ned fra 21 prosent i 2008, via 17 prosent i 2016, til 15 prosent i 2018. Realiteten er med andre ord at de er i ferd med å bli i mindretall.

Så langt har ikke den synkende innflytelsen fått utslag i valg, fordi hvite evangelisk kristne bruker stemmeretten sin i langt større grad enn andre befolkningsgrupper. Mens hvite evangeliske protestanter bare utgjorde 17 prosent av befolkningen under valget i 2016, utgjorde de 26 prosent av stemmene.

Robert Jones’ fra Public Religion Research Institute (PRRI) har laget en prognose som tyder på at hvis dagens utvikling og oppmøtefordeling fortsetter, så vil den bredere gruppen «hvite kristne», som i dag utgjør 43 prosent av befolkningen men avgir 55 prosent av stemmene, være i mindretall også blant de stemmegivende i 2024.

Se kilder og flere tall her.

Les mer om hvordan den amerikanske velgermassen endres her.

Hvite, evangelisk kristne utgjør en stadig minkende andel av velgergrunnlaget.

Blåser i hundefløyta

Utsiktene til at USA «ikke lenger» skal vært et hvitt kristent land, er selvsagt skremmende for de kristenkonservative, og er en underliggende årsak til at for eksempel Trumps krav om å bygge en mur langs grensen mot Mexico appellerer så sterkt. Det samme gjelder presidentens innreiserestriksjoner for muslimer og hans stadige utfall mot personer og grupperinger som bryter med bildet av et hvitt, kristent Amerika der kjernefamilien står i sentrum.

Blant hvite evangelisk kristne finnes det en stor gruppe som tolker alt som skjer inn i denne store maktkampen. Trumps ukontrollerte utbrudd om stort og smått fungerer overfor denne gruppa som en hundefløyte som gir klar beskjed om at Trump står på deres side i kampen som daglig utkjempes for å hindre at de selv og deres verdier kommer i mindretall.

De ukonvensjonelle, normbrytende metodene hans kommuniserer klart og tydelig at han bruker alle midler for å sikre de hvites rett til fortsatt å styre USA og bestemme hvilke grunnverdier landet skal bygge på. At de liberale mediene og demokratene avskyr Trump og bruker alle midler de rår over for å sverte ham, understreker det samme – at Trump er på deres side og kjemper en viktig kamp for dem, for det hvite Amerika.

Det hele inngår med andre ord i en kulturkrig som handler om hva USA skal være og hvilke folkegrupper som skal bestemme.

Generasjonen som stemmer Trump er i ferd med å dø ut. Hvis unge folk fortsetter å stemme demokratisk, ser det lyst ut for demokratene og de liberale verdiene framover, ifølge forskerne Niall Ferguson og Eyck Freymann.

Han er deres bølle

En religionssosiologisk studie fra mai 2018 fant at generell tilslutning til kristen nasjonalisme som ideologi er det som korrelerer sterkest med Trump-støtte. Det handler altså ikke primært om at det er de fattige som støtter Trump – de som har falt utenfor og mistet jobbene sine. Mange av dem stemte på Clinton i 2016-valget. Det handler ikke først og fremst om økonomi. Det handler om verdier og hva USA skal være.

Kristne nasjonalister, som de evangelisk kristne er en del av, mener USA bør erklære kristendom som statsreligion, og mener staten bør fremme kristendom aktivt gjennom offentlige symboler, ritualer samt aktiviteter som bønn eller kristen trosopplæring i skolen.

Trump gir denne gruppa mye mer realpolitikk enn Bush og Reagan noen gang gjorde. At de støtter ham er med andre ord svært logisk. De ser Twitter-meldingene hans. De ser at han er en bølle. Men han er deres bølle - en bølle som kjemper for dem. Og da er de villige til å tåle ganske mye.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...