ANNONSE
Annonse

Kulturdepartementet vil gi kirken penger til pensjoner uten at de andre skal få, og foreslår en lovendring for å få det til. Til venstre: Ranheim kirke i Trondheim. Foto: Til venstre: Wikipedia Commons @Morten Dreier

Departementet trosser høringsinstansene i nytt forslag til Stortinget

Vil gi mer penger til kirken uten å betale til de andre. Forslaget ble lagt fram i sommer. Nå går det uforandret til Stortinget.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.10.2016 kl 07:43

Staten har i alle år betalt pensjonsutgiftene til Den norske kirke gjennom Statens pensjonskasse uten at de andre tros- og livssynssamfunn har fått tilsvarende bevilgning.

Fra nyttår skal kirken skilles fra staten , og da kan ikke kirken lenger få disse bevilgningene skjult. Kirkens pensjonsutgifter må da, som alle deres andre utgifter, finansieres via rammebevilgningen de får av staten.

I sommer foreslo Kulturdepartementet at ekstrabevilgningene dette fører til ikke skal gå inn i beregningsgrunnlaget til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (se boks til høyre). Forslaget ble sendt på høring.

Departementet foreslår at det samme også skal gjelde opprettelsen av en ny egenkapital for kirken. Heller ikke denne mener staten skal føre til at de andre får noe.

En viktig nyansering i departementets forslag er at det bare er pensjonsrettigheter opptjent før 1.1.17. som skal holdes utenfor. Pensjonsrettigheter opptjent etter dette tidspunktet skal inkluderes i beregningsgrunnlaget. Det vil si at pensjonsutgiftene til kirken vil fases inn i beregningsgrunnlaget fra og med nyttår og fram til et tidspunkt da samtlige ansatte i kirken er ansatt etter 1.1.17.

– Ulovlig diskriminering

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke, inkludert Human-Etisk Forbund, protesterte sterkt mot forslaget da det ble lagt fram i sommer.

De mener at pensjonsutgiftene til kirken burde ha vært en del av beregningsgrunnlaget helt siden dagens ordning ble vedtatt i 1969, og at det lovbruddet som har foregått hele tiden ikke blir noe mer akseptabelt fordi det har foregått over lang tid.

Nå er høringsrunden over, og tilbakemeldingene fra tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke er entydig negative. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Norges kristne råd, Human-Etisk Forbund med flere mener forslaget om å holde kirkens pensjonsutgifter opptjent før 1.1.17 utenfor beregningsgrunnlaget er i strid med likebehandlingsprinsippet i Grunnlovens §16 og i diskrimineringsforbudet i menneskerettighetene.

Den norske kirke selv støtter imidlertid staten.

Forslaget om å holde kirkens nye egenkapital unna beregningsgrunnlaget, aksepteres imidlertid av de fleste, blant annet på grunn av at kirken ikke har hatt mulighet til å bygge seg opp noen egenkapital som en del av statsforvaltningen.

Begrunner det med at kirken har «særskilte oppgaver»

Sist fredag kom stortingsproposisjonen , og departementet står på sitt. De har ikke endret sin innstilling til tross for entydig motbør fra høringsinstansene.

Departementets hovedargument for dette, er at det er feil å sammenligne Den norske kirke med de andre tros- og livssynssamfunnene. Staten stiller nemlig strengere og mer detaljerte krav til kirken enn til de andre. Denne forskjellsbehandlingen borger i neste omgang for at Den norske kirke kan gis ekstrabevilgninger som de andre ikke får, slik departementet ser det.

«For Den norske kyrkja gjeld forvaltningslova, offentleglova, arkivlova og regelverket om offentlege innkjøp. Kyrkjelova legg strukturelle og organisatoriske bindingar på Den norske kyrkja (mellom anna med omsyn til valordningar) og stiller også visse krav til kyrkja sin aktivitet. Andre trus- og livssynssamfunn, eller tilsette i desse samfunna, er ikkje pålagt plikter som kan samanliknast med dette», heter det i begrunnelsen.

Departementet skriver at forskjellsbehandlingen de derfor foreslår har «eit legitimt formål og har ein objektiv og rimeleg grunn».

Det går klart fram i stortingsproposisjonen at denne muligheten ikke er ubegrenset. Går man for langt i å forskjellsbehandle tros- og livssynssamfunnene, blir det lovstridig diskriminering, også ifølge departementet. Men akkurat dette forslaget er innenfor, slik de vurderer det.

Departementet baserer seg i høy grad på en utredning fra Lovavdelingen i Justisdepartementet som ble brukt i en tidligere, tilsvarende lovendringssak for nesten et år siden der Venstre til slutt sikret flertall, sammen med Høyre og Frp, for å holde penger kirken har fått fordi prester ikke lenger skal ha boplikt i subsidierte prestegårder, utenfor beregningsgrunnlaget.

Alle de andre partiene, inkludert regjeringspartner KrF, stemte imot.

Vil Venstre støtte diskriminering nok en gang?

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, sier til Fritanke.no at han er spent på hvor Stortinget vil lande.

– Det skal bli spennende å se om Venstre nok en gang sikrer flertall for å diskriminere etter tro og livssyn, sier han.

– Hva synes du om departementets påstand om at forskjellsbehandlingen er rimelig, siden Den norske kirke må leve opp til helt andre krav enn til de andre?

– Hvis de kan argumentere for at vi andre ikke har krav på oss til å betale inn til pensjonsordning, så er jeg enig. Men slik er det ikke. Når det gjelder pensjon er kravene til Den norske kirke og alle oss andre helt like. Pensjonsutgifter bør være en del av beregningsgrunnlaget på samme måte som lønn til prestene er det, sier han.