Kirken og staten er nok heller separert enn skilt, skriver Politisk og internasjonal sjef Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

SV har ikke gjort noen statskirke-tabbe

Premisset for «avsløringen» er feil, så det er god grunn til å arbeide videre for avvikling av statskirkeordningen, skriver politisk og internasjonal sjef i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

«SV glemte at statskirken er avskaffet» skriver Nettavisen 26. mars, og forklarer at Stortinget i 2012 vedtok at Den norske kirke ikke lenger skal være en statskirke i Norge. Men er det så enkelt? Er det ikke noen ting som tyder på at mye av statskirkeordningen fremdeles består?

Da Stortinget endret Grunnloven i 2012, ble setningen «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion» fjernet. Men som erstatning stemte alle partier dessverre for at setningen «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som sådan av staten» skulle tas inn i Grunnloven.

Dermed gikk Norge fra være knyttet til en religion (kristendommen) til å knytte seg til et trossamfunn (Den norske kirke). Men dette er ikke det eneste som fremdeles binder stat og kirke sammen.

Den norske kirke reguleres gjennom en egen særlov. Kirkeloven har som formål å legge til rette «for et aktivt engasjement og en stadig fornyelse i den evangelisk-lutherske folkekirke i Norge».

Som eneste trossamfunn har Den norske kirke egen post på budsjettene til staten og alle kommunene. Den offentlige finansieringen av kirken øker til og med, selv om medlemstallet har falt med over 150.000 personer fra 2008 til 2018.

Det er Den norske kirke som forvalter offentlige gravplasser, krematorier og seremonirom som er ment for alle innbyggere. Bare i fem kommuner har kommunen fått lov av kirken å overta dette ansvaret. Og prestenes monopol i sykehus, fengsler og Forsvaret gir fremdeles et dårligere tilbud til oss som ikke hører hjemme i «Folkekirken».

Ifølge Grunnloven må dessuten Kongen "alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion". Og kommunene har en lovbestemt plikt til å finansiere lønn til andre stillinger enn presten, pluss bygging av kirkebygg når kirken oppretter et nytt sogn. Kommunestyrene har til og med representanter i de lokale kirkelige fellesrådene. Kommune og kirke ser ikke ut til å være skilt.

I 2017 fikk den norske grunnlovskirken heldigvis litt større selvstendighet, og overtok bl.a. arbeidsgiveransvaret for 1600 prester og kirkebyråkrater fra staten. Men i samme lovendring ble det vedtatt at forvaltningsloven, offentlighetsloven og andre lover som vanligvis bare gjelder for statlige og kommunale virksomheter også skal gjelde for Den norske kirke.

Stat og kirke er altså fremdeles tett sammenvevd i Norge, gjennom både lover og praksis, nasjonalt og lokalt. Formelt er det slik i Grunnloven og andre lover, og reelt er det slik gjennom kirkens særordninger og privilegier.

Kirken og staten er nok heller separert enn skilt. I beste fall kan dagens statskirkeordning kalles en «statskirke light».

Innlegget ble først publisert i Nettavisen. Det er gjengitt med Helgestad tillatelse.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Magi, ja, men ikke i en religiøs setting.

Magi, ja, men ikke i en religiøs setting.

Jens Brun-Pedersen er ikke enig i at «HEF gjør seg til talerør for fremmedfrykt».

Kristen Koalisjon Norge sprer feilaktige påstander om Fri tanke

Kristen Koalisjon Norge sprer feilaktige påstander om Fri tanke

Mener vi nekter å dementere påstander som er bekreftet fra den polske ambassaden.

Fri tanke og HEF gjør seg til talerør for fremmedfrykt

Fri tanke og HEF gjør seg til talerør for fremmedfrykt

Det mener barnehagelærer og humanetiker Lisbeth Helen Storebø.

Siste med #statskirkeVis flere

– Human-Etisk Forbund får ikke offentlig støtte for å være «norsk forbund mot statskirke»

– Human-Etisk Forbund får ikke offentlig støtte for å være «norsk forbund mot statskirke»

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

– Kirkeforliket er en halvveis-løsning

– Kirkeforliket er en halvveis-løsning

Stat og kirke må skille lag fullstendig. Dette var den enstemmige konklusjonen etter onsdagens paneldebatt i Oslo. (19.10.2012)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...