Lars Gule: Islamofobi er et begrep vi trenger og som kan gis et presist innhold

Lars Gule forsvarer her begrepet islamofobi og måten han definerer det på. Han sammenligner det med begrepet antisemittisme som også trenger et presis...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.12.2008 kl 10:46

Lars Gule forsvarer her begrepet islamofobi og måten han definerer det på. Han sammenligner det med begrepet antisemittisme som også trenger et presist innhold.

Publisert: 9.12.2008

Kort til Walid al-Kubaisis innlegg: Han skriver at jeg forsøker å stemple ham med sykdommen islamofobi. Det betyr nok at han skrev sitt innlegg før han hadde lest mitt svar til Ronnie Johanson. Jeg mener altså ikke at Kubaisi er islamofob, men at han har uttrykt seg islamofobt i et foredrag i følge referatet.

Referatet lå ute noen dager før Thorbjørnsrud og jeg ble bedt om å kommentere dette. Kubaisi rettet ikke påfallende feil, hvis han mente det var grunnlag for det. Heller ikke Johanson - som var tilstede under foredraget - påstår at det inneholder alvorlige feil.

Jeg er ellers enig i at det er muslimer og/eller personer med muslimsk bakgrunn som må ha hovedansvaret for å utvikle (eller avvikle) islam. Men jeg har selvsagt ytringsfrihet til å kritisere både islam og urimelig islamkritikk.

Johanson og Azmeh Rasmussen har rett i at islamofobi er et unyansert brukt skjellsord - i stor grad og av mange. Og de har rett i at man kan forholde seg til dette på en annen måte enn jeg gjør. Det er legitimt å «boikotte» ordet, unnlate å bruke det på grunn av lavt presisjonsnivå og hovedsakelig negativt innhold.

Men det er også mulig å gjøre det jeg gjør: ta for gitt at ordet har kommet for å bli, for så å forsøke å klargjøre det begrepet ordet viser til. Altså gi det et faglig forsvarlig innhold.

Derfor forsøker jeg å etablere kriterier som må være oppfylt for at man rimelig presist skal kunne snakke om islamofobi. Ut fra min etablering av tre sammenhengende kriterier er det da også mulig å se at mye islamkritikk slett ikke er islamofobi. Mye islamkritikk er berettiget, men mye er også dumt og fordomsfullt (men altså ikke islamofobi).

På samme måte må vel både Johanson og Azmeh Rasmussen innrømme at antisemittisme er et mye misbrukt ord. Det har blitt et skjellsord som brukes om mye kritikk av Israel og israelsk politikk. Som Azmeh Rasmussen sikkert vet er det «verdt å merke seg at dette er et begrep [israelvenner] i dag bruker bevisst for å fremme sine interesser og kneble sine ideologiske motstandere, særlig [de som forsvarer palestinernes rettigheter]. Det er det samme begrepet som brukes av [Israel] for å svekke ytringsfriheten internasjonalt og kriminalisere [kritikk av Israel]. [Antisemittisme] er blitt det fremste redskapet i en skitten politisk kamp og er ladet med alt humanister og demokrater bør ta sterk avstand fra. Innbakt i [måten begrepet brukes på] er et kollektivistisk syn på mennesket og et statisk syn på religion og kultur.»

Det bør selvsagt ikke overraske at både ordet og begrepet antisemittisme kan misbrukes. Det kan alle ord. Men at ordet misbrukes av Israels forsvarere i et forsøk på å immunisere Israel mot kritikk, forhindrer ikke at 1) antisemittismen er et reelt fenomen og at 2) det er mulig å gi ordet en presis referanse til et meningsfullt og avklart begrep.

Antisemittisme er ikke bare purt og simpelt jødehat, en form for antijødisk rasisme. Også antisemittismen har tre kriterier som henger sammen - akkurat som islamofobien (som kjennetegnes av en klar strukturlikhet med antisemittismen):

a) Overdreven og skjev kritikk av det jødiske og jøder
b) En demografisk argumentasjon - jøder er fremmede, de er et fremmedlegeme, hører hjemme et annet sted osv. - altså er de farlige for oss
c) Jødene er farlige fordi de undergraver våre verdier, konspirerer om å overta verden, kontrollerer makten - kapitalister så vel som kommunister

Kort sagt: Man må ha med alle tre kriteriene for at man skal kunne snakke om antisemittisme. Det er også nettopp frykten for den jødiske konspirasjonen som gjør antisemittismen til en irrasjonell frykt, altså noe mer enn simpel rasisme.

De tre kriteriene henger sammen og forsterker hverandre gjensidig. Det er selvsagt mulig å mene at jødedommen er en like dårlig religion som alle andre religioner, med en brutal terrorist av en gud som styrer verden, med et makthungrig presteskap, religiøse fanatikere som vil sørge for at alle (jøder i alle fall) lever sine liv i overensstemmelse med gudens vilje. Noen ganger kan en slik kritikk bli for sterk eller den kan være basert på gale oppfatninger. Den kan også være fordomsfull. Men det blir ikke antisemittisme av den grunn. Men om man kobler en slik kritikk med frykt for jøder som (etnoreligiøs) gruppe og føyer til troen på en konspirasjon, da vil religionskritikken i sin tur nettopp bli overdrevet og få et antisemittisk preg. Derfor henger kriteriene uløselig sammen.

På samme måte må man altså ha på plass alle tre kriteriene i islamofobi-analysen for at man meningsfullt og presist skal kunne snakke om islamofobi.

Så får Johanson og Azmeh Rasmussen eventuelt være uenig i at dette er oppklarende. Men etter min mening underslår de i så fall - eller de er ikke kjent med - omfanget av den overdrevent kritiske, fordomsfulle, demografiske og konspirative «kritikken» (dvs. hetsen) mot islam som florerer på Internett. Med andre ord ser de ikke fenomenet islamofobi. Det kan de heller ikke uten et fornuftig avklart begrep for å gripe fenomenet. Det kan i neste omgang fort bli deres problem. For man må også ha et sakssvarende begrep om antisemittisme for å identifisere dette fenomenet og problemet. På samme måte som vi trenger sakssvarende begreper for å kunne gripe en rekke andre fenomener og problemer, som for eksempel rasisme.

Lars Gule

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...