Vi har et problem i Norge, og det er at eksperter og politikere som blir invitert til å uttale seg om islam må være innstilt på å spille en antirasist-rolle når de opptrer i offentligheten, skriver Walid al-Kubaisi som svar på kritikken fra særlig Berit Thorbjørnsrud.

Publisert: 5.12.2008

Forurenser offentligheten: Lars Gule og Berit Thorbjørnsrud har et ansvar for å bidra til en renere og tryggere debattatmosfære, istedenfor å forurense offentligheten med skrik om "islamofobi".

Gule ble stemplet som "islamofob" etter at han hadde et glimrende innlegg om fatalisme i arabiske samfunn. For å riste av seg anklagen om islamofobi prøver han å stemple meg med samme sykdom. Jeg ber Gule om å tygge på dette.

Ingen utvikling: Jeg har tidligere kritisert Thorbjørnsrud for hennes lave kunnskapsnivå og for å trekke forhastede slutninger. Nå reagerer hun på en uredelig, ufaglig måte. Verken hun eller Gule var til stede under foredraget, de har kun lest referatet.

Referatet som sjanger består av løsrevet sitater og stikkord, ikke nyanser. Om en av Thorbjørnsruds studenter brukte denne metoden, nemlig å dømme en forfatter ut fra et møtereferat, vil ikke denne studenten ha strøket til eksamen?

I løpet av 20 år har hun ikke klart å utvikle sine argumenter eller lytte til kritikk. Det vi hører fra henne er den samme gamle visa.

Fagperson eller antirasist: Vi har et problem i Norge, og det er at eksperter og politikere som blir invitert til å uttale seg om islam må være innstilt på å spille en antirasist-rolle når de opptrer i offentligheten. Thorbjørnsrud er et godt eksempel. Hun blander rollen som fagperson med rollen som tradisjonell antirasist.

Med å skrike om "islamofobi" for å gi uttrykk for at hun vil bekjempe rasisme, kompenserer Thorbjørnsrud for sin manglende fagkunnskap. Derfor er hennes argumenter preget av alminnelig tanker, og ikke av faglig erfaring.

Fordommer mot de sekulære: Jeg har tidligere kritisert Thorbjørnsrud i Klassekampen og Dagbladet. Hun burde tåle retten til å være annerledes i mening og standpunkt, ikke bare i tro og farge. Sekulære muslimer burde ikke skremme Thorbjørnsrud. Det virker som om hun har fobi mot dem når hun prøver å ekskludere dem fra islamdebatten. Hennes uttalelser i Fritanke.no er et krystallklart eksempel.

Thorbjørnsrud prøver på denne uheldige måten å gi uttrykk for at hun er tolerant og bryr seg om de muslimske innvandrere. Dette er en maske. Jeg synes ikke hun er troverdig. Fordi: Jeg kan ikke si at jeg tolererer nordmenn hvis jeg mener at bare Jehovas vitner fortjener å bli tolerert.

Hun tolererer i sitt fagarbeid kun religiøse muslimer som vil reformere moskeene innenfra. Mens majoriteten er fraværende i hennes fagarbeid. I tillegg krever hun at sekulære muslimer må bli ekskludert fra reformprosessen.

Ahmadinijad bryr seg også om en liten gruppe fundamentalistiske jøder som stadig blir invitert til Teheran. Det betyr ikke at han er frifunnet fra antisemittisme. Thorbjørnsrud er ubevisst fordomsfull mot muslimer. Hun bør vurdere sin holdning mot majoriteten av muslimene i Norge. De marginale religiøse gruppene bør ikke favoriseres framfor andre.

Hvorfor bryr hun seg kun om de religiøse innenfor moskeene? Hvorfor tenker hun ikke på de sekulære muslimene? Er ikke de verdifulle mennesker som fagfolk burde ta hensyn til? Er det ikke fordommer mot muslimene å mene at de ikke kan si sin mening uten å høre til et moskémiljø? Det er dette Thorbjørnsrud krever i intervjuet på Fritanke.no.

Det som er diskriminerende i Thorbjørnsruds tenkning, er at hun synes man heller bør gi honnør til de som jobber for å reformere islam fra innsiden. Om disse fortjener honnør, så burde liberale og sekulære muslimer fortjene større honnør; de klarte å integrere seg, de klarte å frigjøre seg fra det muslimske miljøets innflytelse. Hvorfor bekjemper Thorbjørnsrud dem?

Det er en styrke å ta avstand fra utdaterte meninger i islams teologi som ikke kan integreres i det moderne samfunnet. De som er inne i miljøet kan gjør det. Og jeg som er sekulær muslim, kan gjør det. Å frakjenne meg legitimitet til å gjøre det, er en slags hersketeknikk Thorbjørnsrud bruker for å ekskludere meningsmotstandere fra feltet. Er dette akademisk redelig, Thorbjørnsrud?

Parasitter: Slik Europa utviklet seg, kan vi også utvikle islam. Det er vi, muslimer, som legger premisser for reform og kritikk, ikke Gule eller Thorbjørnsrud. De kan betrakte, de kan studere, de kan bevitne, de kan støtte, men de kan ikke blande seg i denne reformprosessen. Om de gjør det, da er de parasitter i denne prosessen.

De kan verken hindre meg eller påvirke meg. Det er mitt folk og mitt miljø, og jeg har første ansvar for mine brødre og landsmenn. Slik jeg også kan bli parasitt om jeg blander meg i homofilidebatten blant nordmenn i kirkesamfunn. For det er ikke mitt ansvar, ikke min oppgave.

Ekstremister vil få fotfeste: Thorbjørnsrud sier: "Jeg kan ikke se at al-Kubaisis skremsler har røtter i virkeligheten".

Hvilke skremsler? Det er Thorbjørnsrud som tegner skremsler og har fobi mot min kritikk. Hun gjør en tabbe, for i 20 år har jeg skrevet om ekstremister i moskeene og innvandrermiljøet. Ingen antirasist, heller ikke Thorbjørnsrud har erkjent dette. Tvert imot, fornektet de dette ut fra at det skaper frykt blant nordmenn. Nå bekrefter hun det jeg har sagt i 20 år, nemlig at det fins ekstremister i Norge. Hun sier til Fritanke.no: "Det er for eksempel flere moskeer i Norge som jobber aktivt for å hindre at ekstremister skal få fotfeste." Det vil si at ekstremister eksisterter i moskeene og at det er forsøk på å stoppe dem i å befeste seg. Om jeg peker på dette faktum, skaper jeg islamofobi? Og som forfatter; er det ikke min oppgave å informere om dette miljøet?

Reform eller illusjon: Samtidig kan jeg forsikre Thorbjørnsrud om at trikset med å målbinde kritikere av ekstremister med at det foregår reform og endring i fundamentalistrisk miljø, er en smakløs vits. Euroislam og reform innenfra har en marginal funksjon som nesten kan sammenliknes med en illusjon. I de siste 20 år har Thorbjørnsrud og Kari Vogt forkynt om euroislam og reform innenfra. Forholdene i Europa blir imidlertid verre og verre. Den nye innvandrergenerasjonen blir mer islamisert og religionen får større betydning blant muslimer i Europa. Framtiden ser ikke lovende ut. Hvor er denne reformen?

Thorbjørnsrud kan ikke bruke denne reformen som argument, fordi ingen i offentligheten vet om den. Hun forteller heller ikke om denne reformen. Et "spøkelse" kan ikke opphøyes til et målbundet argument. Vi kan ikke sitte og vente på denne reformen som bare Thorbjørnsrud og hennes likesinnede vet om. Fortell om denne reformen, Thorbjørnsrud, for da kan vi debattere om dere satser på feil hest eller ikke.

Vrangargumenter: Thorbjørnsrud hevder at jeg ikke har kunnskap om det muslimske miljøet fordi jeg er sekulær. Istedenfor å diskutere mine meninger som meningsmotstander, tyr hun til denne uredelige, billige og utspekulerte hersketeknikken.

For hun er ikke muslim, hun er norsk og hun er sekulær. Hvorfor vet hun mer om islam enn meg da?

Ifølge hennes kritikk: Walid er sekulær og derfor kan han ikke snakke om islam. Vel, vel. Levi Fragell og Lars Gule vet ikke noe om kristendommen fordi de er humanetikere og sekulære. Skal de tie når de kritiserer kristendommen? Humanist Forlag må slutte å gi ut bøker om kristendommen, siden forfatterne ikke tror på Kristus. Derfor har de ikke autoritet til å snakke om kristendommen. Dette er Thorbjørnsruds logikk.

Thorbjørnsrud skiller ikke mellom tro og kunnskap. Tro er noe annet enn kunnskap. En imam har mer tro på islam enn Kari Vogt, men Vogt kan ha mer kunnskap enn imamene i moskeene. Du må skille mellom fagkunnskap og tro, kjære Thorbjørnsrud. I tillegg, er min tro på skaperen mye sterkere enn Galdhøpiggens fundamenter.

Faktafeil: Thorbjørnsrud sier at jeg ikke vet noe om pakistansk kultur, derfor var det feil at jeg snakket om den i Litteraturhuset. At jeg presenterte meg selv som ekspert i pakistansk kultur, er tatt ut av lufta. Jeg har heller ikke snakket om arabisk, pakistansk, tyrkisk eller noen spesifikk kultur.

Walid al-Kubaisi