Jon Kvalbein: Humanetikernes overtro

- Jeg opplever ateismen som en moderne overtro. Den mangler forståelse for rasjonalitetens og vitenskapens begrensning, skriver Jon Kvalbein. Publise...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.02.2010 kl 09:46

- Jeg opplever ateismen som en moderne overtro. Den mangler forståelse for rasjonalitetens og vitenskapens begrensning, skriver Jon Kvalbein.

Publisert: 1.2.2010

Didrik Søderlind utfordrer meg til å skrive litt om evolusjonsteori og kristen skapertro. Det gjør jeg gjerne, og håper at han vil fortsette dialogen. Jeg setter pris på at Fritanke.no har gitt rom for en åpen debatt der HEFs grunnsyn kan settes i et kritisk lys. Den offentlige dialog mellom livssyn har en viktig demokratisk funksjon. Men det forutsetter jo at humanetikere også vil delta i debatten. Ellers regner jeg med at dette blir min siste kommentar til Didrik Søderlinds artikkel.

Den ateistiske darwinismen som humanetikerne holder seg til påstår at alt levende, mennesket inkludert, er utviklet ved tilfeldigheter (mutasjoner) og naturlover (naturlig utvalg), uten at noen Gud har styrt utviklingen. Kristen tro påstår at universet, alt levende og mennesket er skapt av Gud med hensikt.

Naturvitenskapelig forskning kan ikke avgjøre hvilken av disse påstandene som er riktig. Naturvitenskapen kan bare si noe om den delen av virkeligheten som kan registreres med våre sanser. Gud eksisterer før alt og er opphøyet over alt. Gud er intet forskningsobjekt og kan aldri bli et forskningsresultat. Ingen vitenskap kan bevise eller motbevise Guds eksistens. Men vi kan drøfte indisier og spørre om hvilken av påstandene som er best i samsvar med virkeligheten.

Den kjente britiske ateisten Anthony Flew som i årtier har tatt avstand fra kristendommen, skildrer selv sin vei bort fra ateismen i boka "There Is A God. How the Worlds's Most Notorious Atheist Changed His Mind" (2007). Han viser blant annet til naturens rasjonalitet og finstemthet og universets og livets skapelse.

De fleste forskere hevder i dag at universet plutselig oppsto i et punkt for ca 14 milliarder år siden. På tre minutter er all den materien skapt som er til. Vitenskapen finner ingen forklaring på skapelsen. Hvor kom energien og naturlovene fra? Det er ikke ufornuftig å tenke at Gud stod bak. Ulike multiuniversteorier er bare spekulasjoner. Naturkonstantene og naturkreftene er uhyre finstemte med sikte på at det skapte universet skal være stabilt. Innebygget lå en styrt dannelse av karbonatomer og andre grunnstoffer som er nødvendig for alt liv. Vår egen jord er skapt med fysiske og kjemiske betingelser som gjør at vi kan eksistere. Ateister må gjerne få bekjenne sin tro på tilfeldigheter. Min fornuft sier meg at bare en overmektig Intelligent Designer kunne få til dette.

Evolusjonslæren sier intet om hvordan det første livet ble til. Den døde verden bygger ikke komplekse systemer. Straks en levende organisme dør, brytes den ned til vann, gasser og enkle kjemiske forbindelser. Et DNA-molekyl inneholder en informasjon som kan sammenliknes med 200 leksikon på 500 sider hver.

Informasjon er noe annet enn materie, og død materie kan ikke skape informasjon ved tilfeldigheter og naturlover. Naturens fantastiske design og samspill vitner om en Skaper. Men det er ikke slik, sier ateisten Richard Dawkins, det er bare en illusjon. Hans forhåndsvalgte ateisme styrer hans tolkning av virkeligheten der alt er redusert til fysikk og kjemi. Ateisten finner ingen overordnet mening med livet, intet håp etter døden.

Jeg tror at Bibelens Gud er Skaperen. Min tro samsvarer med den fornuft jeg har fått av min skaper. "I want to know Gods thoughts ... the rest are details," sa Albert Einstein. Han mente at naturlovene var uttrykk for Guds tanker. Einstein undret seg over at verden var forståelig, og forklarte dette ved at den samme Gud som hadde skapt naturlovene også hadde skapt mennesket slik at det kunne forstå lovene og utnytte dem.

Naturen er en bok som peker mot Gud. I tillegg har Gud gitt oss en spesiell åpenbaring ved profeter og apostler i Bibelen. Mennesket adskiller seg fra dyrene ved sin bevissthet, sin valgfrihet og sitt moralske ansvar overfor Gud. I Kristus kom Gud inn i historien som et menneske. Så skjer det fantastiske og utenkelige som skiller vår kristne tro fra alle religioner. Gud lar straffen for våre synder ramme Kristus på korset. Alle som tror på denne frelseren, får syndenes forlatelse og evig liv av bare nåde. Kristi oppstandelse og hans frelsesverk forvandlet forskremte disipler til frimodige trosvitner. Bibelens glade budskap har forandret mennesker gjennom hele historien frem til i i dag.

Kristne tenker noe ulikt om evolusjonen. Få i Norge vil si at skapelsen skjedde på seks dager for under 10 000 år siden. Det er uforenlig med vitenskapen. Francis S. Collins, lederen for det humane genom-prosjektet, stod ved siden av president Bill Clinton i Det hvite hus, da budskapet lød via satellitt til en hel verden: "I dag har vi lært det språket Gud brukte da han skapte liv." I boka "The Language of God" (2006) beskriver Collins sin vei bort fra ateisme til tro på Bibelens Gud. Han hevder at Gud skapte gjennom evolusjonen. Ateistiske darwinister benekter en slik mulighet. Som kristne kan vi ha ulike tanker om selve skapelsesprosessen. Når det gjelder mitt eget syn, kjenner jeg det best igjen i boka til John Lennox: "God's Undertaker. Has Science Buried God" (2009).

At Gud er den allmektige skaper binder alle kristne sammen i en felles trosbekjennelse. Skapertroen er ikke ufornuftig. Jeg opplever ateismen som en moderne overtro. Den mangler forståelse for rasjonalitetens og vitenskapens begrensning. Ateister minner meg om tvillingfostre som ligger i sin mors mage og diskuterer om mor er til. Nei, konkluderer de: Vi ser henne ikke, derfor finnes hun ikke. De fornekter hennes eksistens til tross for at moren er selve deres eksistensgrunnlag. "I Gud er det vi lever og rører oss og er til" (Apgj 17:18).

Noen ateister anklager Gud: Hvorfor utrydder han ikke all ondskapen i verden? Min første reaksjon er: Hvorfor anklager dere ham dere ikke tror på? Jeg kan ikke gi noe fullgodt svar på ondskapens problem. Men de fleste mener at klimakrisen er menneskeskapt. Er ikke mennesket også årsak til krig, urettferdighet, korrupsjon, skilsmisser og overgrep? Vi er ikke skapt som roboter. Vi kan velge mellom godt og ondt. Vårt misbruk av friheten bør vi ikke anklage Gud for. Især ikke når Gud også har vist en vei til forsoning og fullkommen tilgivelse for synd. Til sist: Å være ateist og anklage Gud for ikke å utrydde ondskapen er dristig. Han kunne ha startet med å utrydde dem som fornekter ham. Nå holder han dem i live, for at de skal kunne komme på bedre tanker.

Til slutt: Mange darwinister har en selvmotsigende holdning til religion. De sier at religion bare er et produkt av evolusjonen. Da oppstår to muligheter. Det mest rimelige er å tenke at religion finnes fordi mennesker med religion har hatt fordel av sin tro i kampen for tilværelsen. Undersøkelser viser jo også at religiøse opplever seg lykkeligere enn ateister.

Spørsmål: Hvorfor bruker da ateister så mye energi på å bekjempe religionen? Alternativet er å tenke som Richard Dawkins: Religion er et negativt evolusjonært biprodukt som må utryddes. Spørsmål: Hvorfor kan ikke ateismen betraktes på samme måte? Ateisters ønske om å utrydde kristen tro er etter mitt skjønn uttrykk for mangel på ekte toleranse. Jeg ønsker livsrom for ateister. De fleste er hyggelig mennesker. Ikke få gjør en samfunnsnyttig innsats. Dessuten vil Gud at de skal bli frelst.

Jon Kvalbein

Les svarinnlegg:

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...