Baard Thalberg: Det finnes ingen entydig kristen etikk

- Det later til at Jon Kvalbein mener at dersom ateister slumper til å ha en "riktig" etisk oppfatning, er det fordi de (vi) er påvirket av kristne me...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.02.2010 kl 09:34

- Det later til at Jon Kvalbein mener at dersom ateister slumper til å ha en "riktig" etisk oppfatning, er det fordi de (vi) er påvirket av kristne mennesker. Det er et forsøk på å monopolisere retten til god etikk som ikke kan stå uimotsagt, skriver Baard Thalberg.

Publisert: 3.2.2010

Jon Kvalbein har utfordret oss humanister til en debatt om etikk og virkelighetsforståelse og hvordan de to passer sammen. Også jeg vil innledningsvis takke ham for det. Han har tatt opp mange viktige utfordringer og har fått mange interessante svar fra flere debattanter her.

Jeg tolker hans påstander dit hen at kristen etikk og virkelighetsoppfattning gir entydige og korrekte svar på livets mange utfordringer - særlig de som handler om liv og død og grensesnittet mellom liv og død. Og dersom ateister slumper til å ha en "riktig" etisk oppfatning, er det fordi de (vi) er påvirket av kristne mennesker. Det er et forsøk på å monopolisere retten til god etikk som ikke kan stå uimotsagt.

For min del består det å være ateist i min virkelighetsoppfattning. Slik jeg oppfatter virkeligheten, med universet og tiden og alt som rommes i de begrepene, kan jeg ikke med min beste vilje forstå at denne virkeligheten innholder en eller flere guddommer. Mange andre debattanter har skrevet lange og gode redegjørelser og argumenter for en slik holdning, så jeg skal ikke gjenta det her. Kort fortalt så tror jeg ikke på Gud fordi jeg ikke tror noe slikt finnes. For meg er det bare et produkt av menneskelig fantasi - ønsketenkning.

Da kan jeg heller ikke basere min etikk på slik ønsketenkning. Det vil være uansvarlig av meg, ja faktisk uetisk. På en annen side synes jeg ikke det er rart at det finnes store likheter i etikk og verdisyn på tvers av både kulturer og livssyn. Men samtidig er det og verdt og merke seg at verken alle kristne eller alle humanister nødvendigvis er enige om alle detaljer internt i sine grupper.

Eksempelvis under apartheidtiden i Sør-Afrika var de forskjellige kirkesamfunnene i landet tredelte i synet på nettopp apartheid. De katolske og anglikanske kirkene var sterke motstandere av systemet og jobbet aktivt for avskaffelse av det (all ære til dem for det, biskop Tutu er en stor mann som fortjente sin Nobelpris for dette). Mange lutherske kirkesamfunn, som hovedsakelig de hvite boerne tilhørte, var sterke forsvarere av apartheid, mens karismatiske og evangeliske menigheter ikke brydde seg så veldig. De var mer opptatt av det forventede livet etter døden. Dersom jeg ønsker å lese alt det verste som er mulig inn i kristen etikk ville jeg benyttet anledningen til å si at de er rasister og støtter apartheid, men det er åpenbart urimelig å gjøre.

Blant kristne og humanister finnes både pasifister og militære. Blant kristne finnes det også mange som er både sterke motstandere og tilhengere av dødsstraff, særlig i USA. Helsepersonell med medlemskap i både Den norske kirke og hos oss i HEF utfører abortinngrep.

Kvalbein har omtrent like mange uoverensstemmelser blant kristne å ta tak i som han har når det gjelder det han selv velger å tillegge alle humanister.

Slik jeg kjenner mange kristne mennesker så tror jeg ikke at de styres av ondskap når de er motstandere av frivillig aktiv dødshjelp eller abort. Men jeg ønsker at de skal se at deres holdninger faktisk påfører mange mennesker, som er i svært vanskelige livssituasjoner, betydelige ekstra belastninger og unødvendige problemer.

Det katolske forbudet mot prevensjon, særlig kondom, er noe av den mest hjerteråe ideologien vi har å stri med. Motstanden mot prevensjon og abort tvinger millioner av mennesker til liv i fattigdom, sykdom, nød og for tidlig død uten tilgang på nødvendig helsestell og utdanning fordi alle ressursene går med til å brødfø en befolkningsøkning som heller ikke er bærekraftig på sikt.

For meg er dette mye større utfordringer enn å forhindre et befruktet egg til å utvikle seg til noe som kan bli et foster, eller hjelpe et menneske som ber om det til å få avslutte et liv fullt av lidelse og uten håp om bedring, litt før mennesket ellers ville ha lidt en smertefull og uverdig død.

Etikk bruker vi i valgsituasjoner. Valgsituasjonene er ofte slik at valgmulighetene er begrenset, fordi de tilgjengelige ressursene er begrenset - det er derfor vi velger og ikke kan si ja takk til alt. Da å velge fattigdom, sykdom, nød og for tidlig ufrivillig død, blir for meg et uetisk valg.

Baard Thalberg
Hovedstyrerepresentant i Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...