Går du inn på hjemmesida til Den norske kirke for å finne ut hva de står for og tror på, kommer du fort til sida som handler om hva det vil si å være en evangelisk-luthersk kirke.

I tillegg til Bibelen, handler det om fem autoritative bekjennelsesdokumenter, kan vi lese:

• Den apostoliske, nikenske og athanasianske trosbekjennelse.
• Den augsburgske bekjennelse fra 1530 (Confessio Augustana)
• Luthers lille katekisme.

Nederst på sida ligger lenker til tekstene.

Grove fordømmelser blir stående

I dag mener mange ledende teologer i kirken at alle kan komme til himmelen, uansett om man ble «frelst» eller ikke mens man levde. Helvete finnes altså ikke. Alle kommer til himmelen.

I kirken bekjennelsesskrifter står det noe ganske annet:

Slik lyder de to første punktene i kirkens athanasianske trosbekjennelse:

1. Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.

2. Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.

Og her er artikkel 17 i den Augsburgske trosbekjennelsen fra 1530:

«Kristus ved verdens ende skal vise seg for å dømme, og at han skal vekke opp alle døde. De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende».

I samme artikkel fordømmes også gjendøperne (baptistene), «som mener at det skal være en ende på de fordømte menneskers og djevlers straffer».

Det er mange andre eksempler på sterkt fordømmende ordbruk i teksten.

– En del av vår historie

Hvorfor velger Den norske kirke å la disse bastante og fordømmende formuleringene, som ikke står i Bibelen, være en del av kirkens trosgrunnlag i 2016, hvis de ikke lenger representerer kirkens syn?

Hadde det ikke vært en ide å fjerne dem, hvis man har endret mening?

Tidligere biskop Tor B. Jørgensen er blant de som tydeligst den siste tiden har frontet synet at det ikke finnes noen fortapelse. I høst har han vært sentral i en stor diskusjon om temaet på Verdidebatt.no, der han fremmer dette standpunktet tydelig i skarp kontrast til mer konservativt orienterte kristne som blir provosert av forsøkene på å bryte ned skillet mellom de frelste og de ufrelste.

«Tid for å si det tydelig: ingen går fortapt» er tittelen på et innlegg Jørgensen publiserte på Verdidebatt.no den 1. oktober.

Men til tross for at Jørgensen mener at selv den mest hardbarkede ateist vil komme til himmelen uansett, så synes han ikke det er riktig å gjøre noe med kirkens bekjennelsesskrifter.

– Det er en del måter å ordlegge seg på i disse skriftene som fortoner seg merkelige for oss i dag. Men det er ikke riktig å forandre på det. Det er en del av vår historie. Tekstene må leses og forstås i sin historiske kontekst, understreker han overfor Fritanke.no.

– Men disse forbeholdene står det jo ikke noe om på nettsida? Tekstene står der som om dette er ting Den norske kirke mener i dag også. Kan ikke det skape misforståelser?

– Det er et poeng. Det burde kanskje ha vært en fotnote på sida som tar høyde for dette, slik at tekstene ikke blir misforstått, sier han.

Tor B. Jørgensen medgir at det er mye ubehagelig i kirkens historie, men synes det hadde blitt feil å legge skjul på dette.

– Å fjerne disse tekstene vil skape så mye uro og usikkerhet at det er bedre å la det stå i sin historiske kontekst, og ikke prøve å benekte dette. Så får vi heller fortelle hvorfor det står slik, og hvordan det bør forstås i dag, sier han.

Bekjennelsesskriftene var sist oppe til behandling på Kirkemøtet i 2007. Kirkens øverste organ presiserte da at den augsburgske konfesjon av 1530 (den med «pines uten ende») skal stå uforandret.

Les også:

Statskirken står på sitt: Ugudelige skal fortsatt fordømmes til evig pine

Håp for nydøde ateister