Pinsepredikant og misjonær Kjell Haltorp fant tonen med muslimen Amina Bitar under Human-Etisk Forbunds debattmøte om kjærlighet i Arendal i går. Foto: Even Gran

Håp for nydøde ateister

Filosofene pirket borti det kristne idealet om betingelsesløs kjærlighet i Arendal i går.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.08.2016 kl 11:34

ARENDAL: Pinsepastor Kjell Haltorp fant fram Bibelen og fortalte historien om da Jesus satte fariseerne på plass og ba «den som er uten synd» om å kaste den første stein. Haltorp hadde da nettopp blitt spurt om å forklare hva den kristne, betingelsesløse forståelsen av kjærlighet – Agape – handler om.

– Jesu’ tilgivende holdning i denne historien er et tegn på Guds uendelige, betingelsesløse kjærlighet, mente Haltorp.

– Men hva hvis en av fariseerne hadde kastet en stein? Hva skulle Jesus ha gjort da? spurte filosof og møteleder Morten Fastvold.

– Du filosoferer du, svarte en smilende Haltorp.

Er det riktig å tilgi alt?

Og slik foregikk mye av gårsdagens møte under Arendalsuka. Arrangør var Aust-Agder Human-Etisk Forbund og temaet var kjærlighet.

Mesteparten av møtet framstod som en slags filosofisk undersøkelse av det kristne kjærlighetsbegrepet Agape – en betingelsesløs, tilgivende kjærlighet personifisert i Gud.

Både sogneprest i Den norske kirke, Åsta Ledaal og nevnte Haltorp dro opp et mye brukt bibelsitat for å forklare den kristne kjærlighetsforståelsen – nemlig Paulus ord fra Første korinterbrev der det beskrives en grenseoverskridende kjærlighet som «utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt». Man skal elske sin fiende, man skal elske alle og alt. Betingelsesløst.

Også muslimen i panelet, Amina Bitar, trakk fram at kjærligheten som helt avgjørende også i islam, og nevnte hvordan Koranen i nesten alle sammenhenger beskriver Allah som «gud den kjærlige, nåderike» og så videre.

Møteleder Morten Fastvold syntes det var grunn til å plukke på dette betingelsesløse kjærlighetsbegrepet.

– Er det riktig å bare tilgi alt? Hva hvis noen skader og ødelegger, og nekter å be om tilgivelse? Skal man fortsatt bare «utholde alt» og bøye hodet? Er det riktig? undret han.

Amina Bitar minnet om at kjærligheten går mange veier, både til sine barn og til andre, og til en selv. Derfor må man gjøre avveininger.

– Ok, kjærlighet til seg selv også. Blir ikke det egoisme? spurte Fastvold.

Filosof Morten Fastvold (t.v.) prøvde å finne ut hva det kristne kjærlighetsbudskapet går ut på. Ellers i panelet: Hans Christian Nes, Kjell Haltorp, Amina Bitar og Åsta Ledaal, Foto: Even Gran

Poetisk, virkelighetsfjern ordbruk

Spørsmålet ble hengende i luften, og Hans Christian Nes fra Human-Etisk Forbund, den fjerde deltageren i panelet, tok ordet. Han mente det kristne og muslimske synet på betingelsesløs kjærlighet framstår som urealistisk og virkelighetsfjernt.

– Elske din neste som seg selv… ubetinget kjærlighet til alle andre mennesker… Dette er fremmed ordbruk for meg. Det er jo ikke slik vi mennesker fungerer. Vi har mer omsorg og kjærlighet for våre nærmeste enn for andre. Da synes jeg det kommer litt til kort å bare slå fast at kjærligheten er god og universell, og at det gode er bra. Vi må jo også vite hvordan vi skal oppnå det gode. Og vi må være klar over at det noen synes er godt, mener noen andre er ondt, konstaterte han.

Nes slo fast at toleranse er noe vi trenger fordi vi ikke kan ha kjærlighet til alt og alle.

– Vi må holde ut det vi ikke liker og forstår. Ellers kan vi ikke leve sammen. Men det blir merkelig å påstå at man skal elske det. Jeg er glad jeg ikke lever med et slikt påbud over meg, for da hadde jeg blitt ulykkelig. Det hadde jeg aldri greid, sa han.

Kjell Haltorp mente den kristne nestekjærligheten handler vel så mye om hvilke grunnholdninger man har til verden.

– Jeg er enig i at man gjerne har mer kjærlighet til sine nærmeste, men jeg merker at Gud har lagt inni meg at jeg skal ha respekt for alle mennesker. Jeg vil at de skal møte Jesus, sa Haltorp, som har vært forkynner og misjonær siden 60-tallet.

Møteleder Fastvold vite om den kristne kjærligheten har noen avgrensning.

– Et begrep uten avgrensning betyr jo ingenting. Hvis vi skal finne ut hva kjærlighet er, må vi vite hva kjærlighet ikke er. Og vi kan kanskje være enig i at egoisme ikke er kjærlighet? antydet han.

Haltorp, Bitar og Ledaal slo alle fast at det er viktig å skille mellom den kjærligheten vi viser overfor hverandre som mennesker, og den grenseløse kjærligheten Gud har overfor mennesker. Den er betingelsesløs, og er et ideal vi mennesker skal strekke oss etter selv om vi kanskje aldri greier det, mente de.

– Hvis vi hadde fulgt opp Guds kjærlighetsbud alle sammen, hadde det jo ikke vært noe krig, konstaterte sogneprest Åsta Ledaal.

Angrende humanister er velkommen i himmelen

Avslutningsvis spurte undertegnede om hvordan de religiøse deltagerne i panelet forstår Guds betingelsesløse kjærlighet i lys av kristen teologi om at alle ufrelste skal gå fortapt, og at det ikke er noe håp for å unngå dette med mindre man har brukt sin frie vilje og blitt frelst i løpet av livet.

Flere i lokalet, som for øvrig var godt fylt opp av representanter fra lokale frimenigheter, tok ordet og slo fast at Gud har gitt oss en fri vilje, og at det er nødvendig å ta imot Guds nåde for å komme inn i himmelriket.

Sogneprest i Trefoldighetskirken i Arendal, Åsta Ledaal, hadde en annen tilnærming. Hun mente at alle kan komme inn i himmelen, også Fritanke.nos journalist, selv om omvendelsen ikke kommer før man blir konfrontert med himmelrikets realitet etter døden.

Med andre ord; Guds kjærlighet og tilgivelse gjelder også for angrende humanister, skal vi tro sognepresten.

Fylkesleder i Aust-Agder Human-Etisk Forbund, Line Mørch, takket alle for oppmøtet. Foto: Even Gran

Siste nytt i Reportasje Vis flere

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...