Etter å ha scrollet gjennom sosiale medier og nyhetssider denne helgen, er det en ting som går igjen. I vårt lille land, ganske langt sør, har en organisasjon brent en bok som er viktig for mange. Jeg snakker åpenbart om koranbrenningen som skjedde i Kristiansand. Dette er ikke et innlegg som er ment for å støtte SIAN i deres måte å kritisere på, og det er ei heller et forsøk på å være en apologet for dem. Dette er et forsøk på å gi en god grunn til at det ikke skal være ulovlig å brenne tekster, i det hele tatt.

Bokbrenning er unødvendig

Bøker, i mine øyne, er ikke veldig gode å brenne. Jeg har selvsagt benyttet meg av gamle aviser for å tenne opp i peisen, men aldri en bok. Bøker er til for å leses. Det betyr at det å tenne på en bok er unødvendig i seg selv, rett og slett fordi det er dårlig brensel. Dette gjør det unødvendig, og jeg gjentar det gjerne, unødvendig, å brenne bøker. Mye av debatten rundt denne bokbrenningen har ikke handlet så mye om nødvendigheten derimot. Det har handlet om hvorvidt det skal være lov eller ikke.

Det er ikke en god argumentasjon å si at «unødvendig burde gjøre det ulovlig, QED». En veldig vanlig argumentasjonsrekke å finne på de nevnte debattsidene. Dette i seg selv er en ekstremt farlig tankegang å ha. Unødvendig er veldig subjektivt, ikke bare for enkeltmennesker, men også for tidspunkter i livet. Det er unødvendig for meg, en 22 år gammel mann uten barn, å kjøpe bleier. Det burde ikke være ulovlig å kjøpe bleier av den grunn.

Når det så er etablert, er argumentet om at «hvis noe er unødvendig så burde det også være ulovlig» tatt ut av regnestykket. Koranen er ikke helt som bleier, jeg også forstår det. Det er en bok som betyr veldig mye for veldig mange. Selv har jeg lest den, og syns den til tider er litt tørr, men alt i alt ikke den verste boken jeg har lest. Det at den betyr veldig mye for veldig mange, skal også her være et argument for at en ikke skal få lov til å brenne den. Her kommer vi inn på det andre vanlige argumentet, og det er at hellige bøker skal ha et fortrinn.

Det helliges subjektivitet

Igjen er det snakk om en subjektivitet. Hva er hellige bøker? Jeg vil si at Harry Potter-bøkene er mye mer hellig enn koranen eller bibelen, og jeg vil sannsynligvis blitt mer misfornøyd om noen brant Harry Potter-bøkene. Betyr det at de bøkene er hellige for meg? Skal jeg da ha retten til å bestemme hvordan andre skal behandle de bøkene?

Det er blitt sagt før av andre, men jeg sier det gjerne en gang til. Om det at vi ikke skal fornærme mennesker blir lovfestet, går det på ytringsfriheten. Det å nekte mennesker å brenne sin egen eiendom, så lenge ingen menneskeliv står i fare, skaper en farlig presedens.

Det å ikke få lov til å brenne koranen er altså ikke skummelt i seg selv, men hva vil neste lovforslag være? Skal det ikke være lov å si at en gud sannsynligvis ikke finnes? Det skal være lov å brenne bøker, fordi det er en del av ytringsfriheten. Ikke mange andre handlinger er så symbolsk kraftige som nettopp dette.