Norske rom venter fortsatt på en beklagelse

68 norske sigøynere prøvde å komme seg fra Tyskland tilbake til Norge i 1934, men ble nektet adgang til landet av norske myndigheter. Statsborgerskapet deres var erklært ugyldig på 1920-tallet, med hjemmel i fremmedlovens sigøynerparagraf. 56 menn, kvinner og barn fra den norske rombefolkningen ble drept i konsentrasjonsleirer. Bildet viser noen av dem rett før deportasjonen fra Danmark tilbake til Tyskland. FOTO: Klok Foto, København. Fra boken En for hverandre: sigøynerne Milos Karoli og Frans Josef forteller, Gyldendal 1978.

Norske rom venter fortsatt på en beklagelse

Det norske rommiljøet ble nær utslettet i nazistenes dødsleir, men det som skjedde er viet lite oppmerksomhet her i landet. Først nå – 70 år senere – er antall ofre kjent.

Tekst:

Publisert:

Til sammen 66 personer ble deportert til Auschwitz-Birkenau, og bare fire av dem overlevde krigen, viser en rapport fra Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter som ble lagt fram torsdag.

– Min bestefar, Milos Karoli, var en av dem. Han var 16 år gammel, men veide bare 36 kilo da krigen sluttet, forteller Natalina Jansen fra historieprosjektet Le Norveganongi Romengi Historia (norske roms historie).

Hun har bistått historikerne som har gått gjennom tidligere forskning, lest dokumenter og konsultert rommiljøene for å få oversikt over hva som skjedde med denne gruppen før og under andre verdenskrig.

– Dette var på tide. Jeg er veldig glad for at vi blir hørt, at vår historie endelig kommer fram, sier hun til NTB.

– Ingen heltemodig historie

Rapporten beskriver hvordan de norske romfamiliene ble utsatt for overgrep også fra norske myndigheter. Det var enighet om at rom ikke kunne regnes som norske statsborgere, og et uttalt mål at alle rom skulle utvises fra landet. Med bakgrunn i den såkalte sigøynerparagrafen, ble de fratatt statsborgerskap og nektet innreise til landet.

Forskerne har også dokumentert hvordan Norge betalte Nazi-Tyskland for kostnadene tyskerne hadde med å frakte dem videre.

De fleste romfamiliene endte i Belgia, hvor de deretter ble deportert til sigøynerleiren i Auschwitz-Birkenau. Noen tok seg også over grensen til Frankrike, og overlevde krigen i leirsystemet der.

– Dette er dessverre ingen heltemodig historie. Norge var del av et Europa som hadde klart rasistiske holdninger overfor rom, sa kommunalminister Jan Tore Sanner (H) da han mottok rapporten om.

– De ble sett på som en belastning. Norske myndigheter tøyde lover og regler for å unngå økonomisk og sosialt ansvar, sa han.

Først i 1956 ble sigøynerparagrafen fjernet. Selv da kan man stille spørsmål ved om fjerningen i praksis var mer enn en kosmetisk endring, mener historiker Maria Rosvoll, en av forskerne bak rapporten.

Beklaget ikke

Lite har hittil vært kjent om de norske ofrene, og det har vært liten interesse for temaet. Rommiljøet har i en årrekke bedt om at norske myndigheter må beklage.

Sanner tok ikke ordet beklage i sin munn da han mottok rapporten med historien om den norske rombefolkningens skjebne.

– Jeg har forståelse for det kravet, men det er et så alvorlig og seriøst spørsmål at vi er nødt til å vurdere grundig hvordan vi skal følge opp overfor norske rom. Det betyr vi må gå grundig gjennom rapporten, sier han til NTB.

Natalina Jansen er skuffet over at det heller ikke denne gangen kom noen beklagelse.

– Jeg synes det var fælt. Jeg forventet meg det, jeg så fram mot beklagelsen, sier hun.

Fortsatt debatt

Den dagsaktuelle debatten om tilreisende rom og spørsmål om tiggeforbud er et tema også i det norske rommiljøet, sier Jansen.

– Mange ganger snakker vi om det og synes det er fælt. En gang i tiden var det vi som satt sånn. I dag sitter de sånn, sier hun.

Sanner vil ikke kommentere om myndighetene fortsatt har et anstrengt forhold til romfolk, nå de tilreisende.

– Det er egentlig et annet spørsmål. Denne rapporten handler om hvordan norske rom ble behandlet i forkant og under andre verdenskrig. Jeg synes det er viktig at vi har fått den på bordet, og diskuterer hvordan vi kan gjøre den delen av norsk historie mer kjent for det store flertallet, sier han. (©NTB)

Anne.Marjatta.Goystdal@ntb.no

Siste nytt i Nyheter

Tillitsvalgt i HEF ligger godt an til å komme på Stortinget

Har vært både konfirmantkursleder og styrerepresentant i Oppegård.

10 år med aksjoner, seminarer og humanistisk ungdomsfellesskap

I dag fyller Humanistisk Ungdom 10 år.

Seremonisjef i Human-Etisk Forbund blir gravferdssjef i Oslo

Lene Mürer tar over som direktør for Gravferdsetaten i Oslo kommune.

 
Stilling som ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund utlyst

Human-Etisk Forbund ønsker seg først og fremst en administrator.

Sommerferie fram til august

Som vanlig tar vi fri hva hverdagens kjas og mas og er tilbake i midten av august. GOD SOMMER til alle våre lesere! (og klikk deg inn for en overraskelse)

Ti år siden i dag!

I dag er det ti år siden Norge gikk på en smell i Strasbourg. Den 29. juni 2007 ble en historisk dag for religionsundervisning i norsk skole.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse