Krever vern mot diskriminering av ateister

Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon IHEU la mandag fram sin statusrapport om diskriminering av ikke-troende for FNs menneskerettighetsråd.

Krever vern mot diskriminering av ateister

Ikke-religiøse og ateister utsettes for alvorlig diskriminering i mange land, hevder IHEU. Mandag presenterte de tallene for FNs menneskerettighetsråd.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.02.2013 kl 14:46

Se bildet større

IHEUs rapport om diskriminering av ateister, humanister og ikke-religiøse ble offentliggjort i desember i fjor. På mandag ble rapporten lagt fram for FNs menneskerettighetsråd.

Les hele rapporten her. Også Norge får gjennomgå.

Se bildet større

IHEU er en paraplyorganisasjon for verdens humanistorganisasjoner. Human-Etisk Forbund er medlem. Les mer på Wikipedia.

Den internasjonale humanistunionen IHEU la mandag fram sin rapport om diskriminering av ateister, humanister og andre ikke-religiøse for FNs menneskerettighetsråd. Under framleggelsen kritiserte de sterkt de muslimske landenes gjentatte forsøk på å stemple legitim religionskritikk som «nedvurdering av religion» som FN, ifølge disse landene, bør forby for å verne religionene.

De muslimske landene fra sammenslutningen Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), mener det er en konflikt mellom ytringsfriheten og religionsfriheten, der sistnevnte må gå foran. IHEU er sterk uenige i dette.

– Det er ingen konflikter her. Religioner har ikke menneskerettigheter. Det er mennesker som har menneskerettigheter. Ytringsfrihet er en forutsetning for religionsfrihet. Sistnevnte inkluderer også retten til ikke å tro, og retten til å argumentere for dette fritt og åpent. Dette er forbudt i mange land i dag, noe som åpenbart er i strid med menneskerettighetene, heter det i uttalelsen fra IHEU.

Direkte eller indirekte lovforbud

IHEU nevner en rekke land som har problematiske lovbestemmelser som i praksis forbyr å gi uttrykk for ateisme. Diskrimineringen kan komme som et direkte lovforbud mot ateisme, som i Afghanistan, Iran, Maldivene, Mauritania, Pakistan, Saudi Arabia og Sudan, eller den kan komme indirekte som et forbud for eksempel mot religiøst frafall eller omvendelse. Slike lover finnes blant annet i Bahrain, Komorene, Maldivene, Mauritania, Saudi Arabia, og Sudan.

Andre land igjen tvinger innbyggerne sine til å oppgi hvilken religion de tilhører på offentlige identitetspapirer. I Iran kan du for eksempel velge mellom fire religioner. Lignende systemer finnes i Egypt og Indonesia. I Burma, Djibouti og Maldivene blir man nektet stemmerett og rett til ansettelse hvis man ikke tilhører bestemte religiøse retninger, skriver IHEU.

Sosiale medier har gitt kraftig økning

IHEU peker også på at antallet blasfemisaker har skutt i været etter framveksten av sosiale medier.

– Mellom 2007 og 2011 registrerte vi bare tre blasfemianklager mot folk på sosiale medier, alle i Egypt. I 2012 ble det rapportert om rundt femten saker i ti ulike land. Dette er en svært bekymringsfull økning, og det er først og fremst i land der muslimer er en majoritet at vi ser dette, skriver IHEU.

De nevner videre saken til den egyptiske ateisten Alber Saber, samt 17-år gamle Gamal Abdou Massoud som ble fenglset i tre år for å ha postet «blasfemiske» tegninger på Facebook. De nevner også saken til Bishoy Kamel som fikk en dom på seks år på samme grunnlag. Alle disse sakene er fra Egypt.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.