Krever vern mot diskriminering av ateister

Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon IHEU la mandag fram sin statusrapport om diskriminering av ikke-troende for FNs menneskerettighetsråd.

Krever vern mot diskriminering av ateister

Ikke-religiøse og ateister utsettes for alvorlig diskriminering i mange land, hevder IHEU. Mandag presenterte de tallene for FNs menneskerettighetsråd.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.02.2013 kl 14:46

Den internasjonale humanistunionen IHEU la mandag fram sin rapport om diskriminering av ateister, humanister og andre ikke-religiøse for FNs menneskerettighetsråd. Under framleggelsen kritiserte de sterkt de muslimske landenes gjentatte forsøk på å stemple legitim religionskritikk som «nedvurdering av religion» som FN, ifølge disse landene, bør forby for å verne religionene.

De muslimske landene fra sammenslutningen Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), mener det er en konflikt mellom ytringsfriheten og religionsfriheten, der sistnevnte må gå foran. IHEU er sterk uenige i dette.

– Det er ingen konflikter her. Religioner har ikke menneskerettigheter. Det er mennesker som har menneskerettigheter. Ytringsfrihet er en forutsetning for religionsfrihet. Sistnevnte inkluderer også retten til ikke å tro, og retten til å argumentere for dette fritt og åpent. Dette er forbudt i mange land i dag, noe som åpenbart er i strid med menneskerettighetene, heter det i uttalelsen fra IHEU.

Direkte eller indirekte lovforbud

IHEU nevner en rekke land som har problematiske lovbestemmelser som i praksis forbyr å gi uttrykk for ateisme. Diskrimineringen kan komme som et direkte lovforbud mot ateisme, som i Afghanistan, Iran, Maldivene, Mauritania, Pakistan, Saudi Arabia og Sudan, eller den kan komme indirekte som et forbud for eksempel mot religiøst frafall eller omvendelse. Slike lover finnes blant annet i Bahrain, Komorene, Maldivene, Mauritania, Saudi Arabia, og Sudan.

Andre land igjen tvinger innbyggerne sine til å oppgi hvilken religion de tilhører på offentlige identitetspapirer. I Iran kan du for eksempel velge mellom fire religioner. Lignende systemer finnes i Egypt og Indonesia. I Burma, Djibouti og Maldivene blir man nektet stemmerett og rett til ansettelse hvis man ikke tilhører bestemte religiøse retninger, skriver IHEU.

Sosiale medier har gitt kraftig økning

IHEU peker også på at antallet blasfemisaker har skutt i været etter framveksten av sosiale medier.

– Mellom 2007 og 2011 registrerte vi bare tre blasfemianklager mot folk på sosiale medier, alle i Egypt. I 2012 ble det rapportert om rundt femten saker i ti ulike land. Dette er en svært bekymringsfull økning, og det er først og fremst i land der muslimer er en majoritet at vi ser dette, skriver IHEU.

De nevner videre saken til den egyptiske ateisten Alber Saber, samt 17-år gamle Gamal Abdou Massoud som ble fenglset i tre år for å ha postet «blasfemiske» tegninger på Facebook. De nevner også saken til Bishoy Kamel som fikk en dom på seks år på samme grunnlag. Alle disse sakene er fra Egypt.

Se bildet større

IHEUs rapport om diskriminering av ateister, humanister og ikke-religiøse ble offentliggjort i desember i fjor. På mandag ble rapporten lagt fram for FNs menneskerettighetsråd.

Les hele rapporten her. Også Norge får gjennomgå.

Se bildet større

IHEU er en paraplyorganisasjon for verdens humanistorganisasjoner. Human-Etisk Forbund er medlem. Les mer på Wikipedia.

Siste nytt i Nyheter

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Voss-foreldre tør ikke protestere åpent mot skolegudstjenester

Ligger lavt av frykt for reaksjoner.

Millionbot til Oslo katolske bispedømme

Oslo katolske bispedømme må ut med én million kroner i bot for medlemsjuks. Daglig leder er tiltalt for bedrageri, mens det ikke lenger er mistanke mot biskop Bernt Eidsvig.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!