ANNONSE
Annonse

Åse Kleveland og Lillian Hjort (innfelt) fra hovedstyret er helt klare på at foreldreretten ikke kan inkludere retten til å kutte barns kjønnsorganer. I helga vedtok hovedstyret (bildet) og alle fylkeslederne i Human-Etisk Forbund, som tilsammen utgjør Landsstyret, å gå inn for et forbud. Foto: Even Gran

Åse Kleveland &co klar i sin tale:

Enstemmig landsstyre mot omskjæring

Forbud mot omskjæring av guttebarn er ikke kontroversielt i Human-Etisk Forbund. Alle i landsstyret, inkludert styreleder Åse Kleveland, stemte for helgens forbudsvedtak.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.06.2012 kl 09:41

Landsstyret i Human-Etisk Forbund stemte i helgen for å gå inn for forbud mot omskjæring av guttebarn, slik det praktiseres blant jøder og muslimer. Samtlige fylkesledere og hele hovedstyret, inkludert styreleder Åse Kleveland, stemte for dette. Linja er med andre ord ikke omstridt i forbundet. De styrende organene er entydige. Hovedstyret fattet et tilsvarende vedtak i fjor høst.

Landsstyret er forbundets høyeste myndighet mellom landsmøtene og består av alle fylkeslederne, samt hovedstyret. Det arrangeres ikke landsmøte i Human-Etisk Forbund i 2012.

Kleveland: – Barnets rett må komme først

Åse Kleveland sier til Fritanke.no at Human-Etisk Forbund har tatt et klart standpunkt basert på det humanistiske livssynet.

– For oss som humanister er det viktig å respektere barn som selvstendige individer. Foreldre har ansvaret for sine barn, de eier dem ikke. Derfor kan vi ikke akseptere at foreldre tar valg på vegne av sine barn som får varige og irreversible, i verste fall, alvorlige fysiske følger. Ved å vente til myndighetsalderen, er det opp til den enkelte unge mann å bestemme. Det er vårt primære standpunkt, sier Kleveland.

Hun understreker at til et eventuelt forbud kommer på plass, mener Human-Etisk Forbund at omskjæring skal skje i helseinstitusjoner.

– Enkelte beskriver dette vedtaket som et «forbud mot jødedom», og at det i praksis vil føre til at jøder ikke lenger kan bo i Norge lenger. Hva tenker du om det?

– Det er jeg sterkt uenig i. Det finnes også mennesker med jødisk bakgrunn som er imot omskjæring, og som ikke gjennomfører dette inngrepet. Tradisjoner er i stadig endring. Human Etisk Forbund har tros- og livssynsfrihet som viktigste kampsak, men utøvelsen av denne friheten må skje innenfor rammene av menneskerettighetene. Når man setter barns helse på spill, så mener Human-Etisk Forbund at man har passert den grensen. De grunnleggende rettighetene til barnet må gå foran foreldrenes religiøse og kulturelle tilhørighet. Det er derfor vi har fattet dette vedtaket, sier Kleveland.

– Hva tenker du om at menneskerettighetseksperter som Tore Lindholm og Njål Høstmælingen mener et forbud mot gutteomskjæring trolig vil bli dømt i Strasbourg?

– At det så langt er deres påstand. Det vil alltid være diskusjoner om grensesnittet for menneskerettighetene, spesielt i internasjonale fora hvor mange tradisjoner og kulturer er representert. Synet på hva som er akseptabel behandling av medmennesker har vært i stadig forandring, også i Norge. Vår egen historie kan fortelle om mange former for religiøs praksis som vi ikke ville drømme om å praktisere i dag. Denne saken handler om hensynet til barn, og hvorvidt man skal kunne sette til side barnas grunnleggende rettigheter ved å vise til religion og tradisjon. Derfor har vi kommet frem til samme konklusjon som Barneombudet og sentrale organisasjoner innenfor norsk helsevesen. Vi kan ikke vike unna dette temaet bare fordi det er kontroversielt, sier Kleveland.

– Hvordan vil Human-Etisk Forbund følge opp dette videre?

– Vi har i dag ingen videre planer om oppfølging, ut over å gjøre vårt standpunkt kjent. Holdningen til Human-Etisk Forbund er en del av den løpende debatten om dette temaet, sier styreleder Åse Kleveland.

Lillian Hjort: – Har landet på forbud

Lillian Hjort er den representanten i hovedstyret som kanskje har størst tyngde innen menneskerettighetsspørsmål. Hun var ikke tilstede i helga, men også hun ville også ha stemt for vedtaket, sier hun til Fritanke.no. Hjort er daglig leder i Menneskerettighetsakademiet.

– Det har vært en lang prosess fra hovedstyrevedtaket i fjor høst til dette. Jeg har landet på at jeg mener det er riktig å gå for et forbud, selv om dette har vært en veldig vanskelig sak for meg. Det er ikke greit å stå bak et vedtak som gjør at minoritetsgrupper føler seg tråkka på. Da må man være forsiktig i sin kommunikasjon. Likevel må man være tydelig på hva som tross alt bør veie tyngst når alt kommer til alt, sier hun.

Hjort er ikke så sikker på at et norsk forbud om gutteomskjæring vil bli dømt for brudd på menneskerettighetene i Strasbourg, som menneskerettighetsekspertene Tore Lindholm og Njål Høstmæligen har hevdet i Fritanke.no.

– Menneskerettighetene er stadig i utvikling. Det er ikke åpenbart at en eventuell menneskerettighetssak i Strasbourg ville dømt Norge. Barnekonvensjonen er også en ny konvensjon som ikke har satt seg ennå, og som pr. i dag ikke blir vektlagt sterkt nok. Sannsynligvis vil konvensjonen bidra til at barns rettigheter blir styrket, selv om det går på bekostning av foreldrenes religionsfrihet. Slik fungerer dette. Lover og regler endrer seg i takt med utviklingen i samfunnet, sier Hjort.

– Hva tenker du om de som er bekymret for hvilke konsekvenser et slikt forbud kan få – at det i praksis kan sammenlignes med å forby jødedom i Norge?

– Jeg tenker at jøder da blir nødt til å løse dette på en annen måte. Det finnes alternative måter å videreføre denne tradisjonen på, som kanskje flere burde vurdere. Det kan være vanskelig og smertefullt å endre tradisjoner, men noen ganger må man ta grep. Jeg mener tiden er moden for å ta tak i dette nå.

– Mange er enige i vedtaket prinsipielt, men at man bør velge sine kamper, og kanskje vente litt med denne av strategiske årsaker. Hva tenker du om det?

– Jeg er enig i at forbud er en tøff reaksjon som skaper konflikt. Samtidig skal man kanskje ikke alltid være så redd for konfrontasjon heller. Det kan skape bevegelse i riktig retning. Vi må heller ikke glemme at standpunktet ble fattet i forbindelse med en høringsrunde der HEF ble spurt om hvor vi sto i denne saken. Da skulle det bare mangle at vi ikke sa hva vi mente, sier hun.

Hjort synes det er sårt å bli stemplet som jødefiendtlig og antisemitt på grunn av dette vedtaket, slik det har vært tendenser til blant de som er kritiske til Human-Etisk Forbunds linje.

– Jeg blir opprørt over dette. Men det må også være lov til å ha meninger om enkeltpraksiser som dette, uten i praksis å bli stemplet som rasist og antisemitt, sier Lillian Hjort.

Les vedtaket til landsstyret

Les hovedstyrets svar på kritikk fra Øyvind Strømmen i tidsskriftet Humanist

Siste nytt i Nyheter Vis flere

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.