Protesten er unison i den internasjonale humanistbevegelsen etter at danske påtalemyndigheter har børstet støv av landets blasfemiparagraf og tiltalt en mann for blasfemi. Siste gang noen ble tiltalt for blasfemi i Danmark var i 1971.

Det var i desember 2015 Facebook-brukeren «John Salvesen» (trolig en anonym profil) brente en koran i hagen sin og delte filmen på den islamfiendtlige Facebook-gruppa «Ja til frihed - nej til Islam».

I det rundt fire minutter langt klippet kan man høre en lighter klikke, og se en stor lærinnbundet Koran brenne. Salvesen introduserer videoen med ordene: «Tenk på naboene deres. Det stinker når den brenner».

Tror tiltale kan skyldes frykt for islamistisk terror

Salvesens advokat, Rasmus Paludan, sier Koranen ble brent i selvforsvar.

– Koranen inneholder påbud om at vantro må drepes. Derfor er det selvforsvar å brenne en bok som på denne måten oppfordrer til krig og vold, sier han ifølge New York Times.

Paludan bemerker at en person brente Bibelen offentlig i 1997 uten å bli tiltalt, og synes det er underlig at det skal være tillatt å brenne Bibelen og ikke Koranen. Paludan tror tiltalen kan skyldes at frykten for islamistisk terror har økt.

Jan Reckendorff fra påtalemyndigheten understreker at det å brenne hellige bøker som Bibelen og Koranen i enkelte tilfeller kan være i strid med den danske blasfemiparagrafen, som forbyr offentlig forakt og latterliggjøring av religion.

Vil berike den offentlige debatten

Saken har satt igang i en debatt i Danmark om det er riktig å opprettholde blasfemiparagrafen.

Justisminister Søren Pape Poulsen sier til BT at regjeringen nå vil vurdere om brenning av hellige bøker fortsatt skal være straffbart.

– Jeg synes det er en umåtelig tåpelig handling, men om det skal være ulovlig er selvfølgelig verdt en diskusjon, sier han, samtidig som han påpeker at dagens lov fortsatt gjelder.

Dansk Folkeparti er sterkt imot tiltalen og varsler at de vil komme med et forslag om å oppheve paragrafen.

Det danske sosialdemokratiske partiet ønsker å opprettholde blasfemiparagrafen.

– Jeg skjønner ikke hvordan vi skal få et bedre samfunn, eller hvordan vi skal kunne berike den offentlige debatten, hvis vi gjør det lovlig å brenne hellige bøker, sa daværende justisminister Mette Frederiksen i 2015, i forbindelsen med at det såkalte Straffelovrådet kom med en uttalelse som sier at det er straffbart å brenne hellige bøker.

Sosialdemokratenes politikk har ikke endret seg siden den gang, opplyser parlamentsmedlem Trine Bramsen overfor Ritzau.

– Vi må tåle at kritikk verken er pen eller smakfull

Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Danmark, Humanistisk Samfund, går hardt ut mot tiltalen.

– Det er en skandale at vi har en straffeparagraf mot blasfemi i Danmark. Det er ytringsfriheten som bør beskyttes, ikke religiøse ideer og ideologier, heter det i en pressemelding fra Humanistisk Samfund.

De synes ikke det er noen grunn til at religion skal ha en særlig beskyttelse sammenlignet med andre holdninger og ideologier.

– Blasfemilover signaliserer at det i seg selv er feil å kritisere religion. Det er det selvfølgelig ikke. Alle holdninger bør kunne kritiseres, og som et demokratisk samfunn må vi tåle at kritikken noen ganger verken er pen eller smakfull, heter det i uttalelsen.

Leder i Humanistisk Samfund, Lone Ree Milkær, peker på at det blir vanskelig for Danmark å kritisere andre land med strenge blasfemilover, når man selv har en blasfemilov.

– Vi har både rasisme- og injurielovgiving som beskytter individer mot ærekrenkelser og hatefulle ytringer. Det trengs ikke en egen paragraf som beskytter trossamfunnenes dogmer og gudsdyrkelse, sier hun.

Ree Milkær er glad for at Dansk Folkeparti vil fremme forslag om å oppheve paragrafen, men håper argumentasjonen bli prinsipiell og ikke bare vil handle om kritikk av islam.

IHEU fordømmer all bruk av blasfemilover

Også den internasjonale humanistunionen IHEU har gått hardt ut mot tiltalen.

– Vi fordømmer all bruk av blasfemilover. Rundt om i verden fører beskyldninger om «blasfemi» stadig til masseprotester, trakassering av enkeltpersoner og til og med mord. Blasfemi er en bisarr oppkonstruert «forbrytelse» som ikke har noe i en rettssal å gjøre noe sted, sier IHEU-president Andrew Copson i en uttalelse.

Han viser til at både Island, Norge og Malta har avskaffet sine blasfemiparagrafer siden angrepet på Charlie Hebdo i januar 2015.

Copson har ikke så mye til overs for brenning av Koranen, men avviser at straff er veien å gå.

– Den tiltalte er ikke en sympatisk figur. Motivet for handlingene hans er trolig intoleranse og fordommer. Men her sprer påtalemyndighetene den farlige ideen at man bør kriminalisere enkelte symbolske handlinger mot religion. Det er et reaksjonært overtramp mot ytringsfriheten, sier han.

Svaret på intoleranse og fordommer blant muslimer er utdanning, forståelse og dialog, ikke straff, poengterer Copson.

Mile: – Blasfemiforbud hører ikke hjemme i et moderne samfunn

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, slutter seg til sine humanistiske kolleger.

– Blasfemibestemmelser i lovgivningen hører ikke hjemme i et moderne samfunn. Ytringsfriheten er en grunnleggende verdi. Religioner må kunne kritiseres. Også usympatiske eller upopulære ytringer bør kunne framsettes uten å bli straffet, sier hun

Mile er glad for at Norge har kvittet seg med blasfemiparagrafen i 2015, men er bekymret over at det fortsatt finnes land som benytter dødsstraff for blasfemi og som ikke tillater religionsfrihet.