Våre handlinger baserer seg på våre oppfatninger og tanker om verden, og tenker vi feil, risikerer vi å handle feil − noe som kan få katastrofale følger for oss selv, andre og verden omkring oss. Foto: Istockphoto

Tenk kritisk, men uten skråsikkerhet

Kritisk tenkning er et viktig anliggende i humanismen. Fordi mennesket ser verden fra ett perspektiv av gangen, og fordi våre sanser og følelser – og til og med vår fornuft – kan bedra oss, kan det vi holder for sant i dag vise seg å være feil i morgen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.03.2011 kl 12:06

I den pågående kampanjen ”Ingen liker å bli lurt” fremhever Human-Etisk Forbund (HEF) at ordet "kritisk" (tenkning) er synonymt med "åpen og undersøkende". Men hva betyr det? Åpenhet i møte med ulike påstander om hvordan ting henger sammen krever for det første at vi er nysgjerrige. Det er jo forutsetningen for at vi i det hele tatt skal bry oss om noe. Men åpenhet innebærer også at vi er klar over at vi har en rekke fordommer, og at det er mye vi tar for gitt her i verden.

I møte med en påstand eller et fenomen er det derfor viktig at vi er oss bevisste vår egen forforståelse, og hvordan den preger vårt møte med påstander og fenomener. Derfor må vi tilstrebe å sette til siden våre fordommer og forutgående antakelser, og å sette oss inn i de tenkemåter en påstand eller et fenomen representerer. Det er ikke lett. Våre innvendinger mot noe har som regel en tendens til å trenge seg på ganske kjapt.

Når vi så fordomsfritt som mulig har satt oss inn i en sak begynner den selvstendige undersøkelsen. I den prosessen stiller vi ofte spørsmål av typen: forholder det seg virkelig slik vi tror det gjør, eller slik det påstås i denne konkrete saken? Eller må vi justere våre oppfatninger på dette punktet? Det er innledningen til at vi etterprøver eksisterende oppfatninger om verdens beskaffenhet på et systematisk, rasjonelt vis. Denne måten å jobbe med tenkning på er viktig innenfor både filosofi og vitenskap. Uten en slik etterprøving via tenkning og argumentasjon, eller via eksperimenter, kommer tenkningen og vitenskapen ikke videre, men stagnerer og henfaller til dogmatisme.

Med kampanjen ”Ingen liker å bli lurt” ønsker HEF å anspore til en kritisk holdning til alt vi møter av påstander og fenomener. Det kan være en krevende øvelse i den moderne informasjonsflommen, men kanskje viktigere enn noen gang. Vi ønsker selvsagt også at denne kritiske holdningen brukes på påstander vi kommer med. Evnen til selvkritikk, og ønske om å få kritiske blikk på seg selv utenfra, er kjennetegnet på en sunn organisasjonskultur og en demokratisk ideologi. Det er en forutsetning for utvikling av både tenkningen og det praktiske arbeidet.

Kritisk tenkning er et viktig anliggende i humanismen. Fordi mennesket ser verden fra ett perspektiv av gangen, og fordi våre sanser og følelser – og til og med vår fornuft – kan bedra oss, kan i teorien det vi holder for sant i dag vise seg å være feil i morgen. Både som enkeltindivider og som felleskap gjør vi oss stadig nye erfaringer, og noen av disse vil kunne motsi det vi i går holdt for sant. Verken våre egne eller andres overbevisninger kan derfor betraktes som eviggyldige sannheter.

Dette er ikke bare en mulighet, men også en etisk forpliktelse. Våre handlinger baserer seg på våre oppfatninger og tanker om verden, og tenker vi feil, risikerer vi å handle feil − noe som kan få katastrofale følger for oss selv, andre og verden omkring oss. Denne kjensgjerningen fører med seg et særskilt etisk ansvar i form av å undersøke våre overbevisninger og antakelser, slik at vi ikke blir sittende fast i overbevisninger og antakelser som kan være skadelige og uhensiktsmessige for oss selv og andre, og som det står i vår makt å korrigere gjennom kritisk tenkning .

Hvis våre ord og gjerninger skader andre, kan vi derfor ikke frita oss for ansvaret ved f.eks. å hevde at vi gjorde det i beste mening eller at vi trodde at den (eller de) andre likte eller godtok det vi gjorde. Veien til helvete er brolagt med gode forsetter, og derfor er vi etisk forpliktet til å stille spørsmål ved våre overbevisninger og antakelser, blant annet for å undersøke om de er så riktige og formålstjenlige som vi gjerne tror.

I jussen tar man høyde for dette poenget ved å holde folk strafferettslig ansvarlig hvis de «visste eller burde ha visst» at det de gjorde, var ulovlig og/eller skadelig. Man kan ikke kreve straffefrihet ved å skylde på egen dumhet eller på at man ikke visste bedre (hvis man er tilregnelig). Unnlater vi å skjønne det vi rimeligvis burde ha skjønt eller visst, har vi forsømt vår etiske plikt til å undersøke egne antakelser, og må ta følgene av det. Ikke bare i jussen, men også i livet ellers, har dette prinsippet gyldighet.

Noen filosofer kaller dette for en «epistemisk plikt», ut fra det greske ordet episteme, som bl.a. betyr viten (til forskjell fra en mer løst fundert tro og antakelser). Vi kan derfor si at vi har en plikt til å søke viten − og da ikke absolutt viten, siden noe slikt neppe finnes, men viten i form av best mulig begrunnede og etterprøvde antakelser. Dermed blir vi oss bevisst de overbevisninger og antakelser vi har om verden og andre mennesker, og om vårt ansvar for å korrigere disse når de viser seg å være uholdbare. I fravær av en fasit på hva som er rett å tenke og gjøre, må vi igjen og igjen teste de antakelser vi baserer våre ord og gjerninger på. Slik sett er humanismen et krevende livssyn.

En skråsikker humanist blir da en selvmotsigelse, ettersom skråsikkerhet enten impliserer absolutt viten eller uvilje mot å revurdere ens oppfatninger, det vil si å underkaste dem en kritisk undersøkelse. I begge tilfeller fornektes humanismens grunnantakelse om at vårt perspektiv på verden nødvendigvis er begrenset, og at vi som mennesker kan ta feil.

Å unngå skråsikkerhet og dogmatisme betyr imidlertid ikke at vi ikke kan ha meninger om hvordan verden henger sammen og om hva som er rett og galt, ei heller at vi skal avstå fra å gi uttrykk for disse meningene. Plikten til å undersøke egne oppfatninger innebærer at vi blir oss dem bevisst ved å sette ord på dem. Først når vi klarer det, får vi opprettet det minimum av distanse som må til for å se våre oppfatninger tilstrekkelig klart. Det er en betingelse for å kunne undersøke dem kritisk.

Å være på vakt mot skråsikkerhet og dogmatisme innebærer ikke at alt er like riktig eller like galt. Det er en misforståelse å tro at ingenting er mer sant eller usant enn noe annet siden det ikke finnes noen absolutt sannhet. Like misforstått blir det å hevde at vi ikke kan bedømme ord og gjerninger etisk siden ingen etikk er absolutt. En slik holdning blir gjerne fremholdt som tolerant og respektfull overfor annerledes tenkende, mens den snarere preges av likegyldighet og ansvarsfraskrivelse − for ikke å si intellektuell feighet. Den relativisme man da havner i, er like anti-humanistisk som det en skråsikker dogmatisme er.

Hadde relativismen vært riktig, ville man i meningsutveksling og debatter knapt kunne bli enige om noe mer enn å være uenige. Da ville utsiktene til å få våre oppfatninger justert gjennom en kritisk undersøkelse vært langt mer begrensede enn det de faktisk er. For som en kritisk undersøkelse ofte viser, så er noen oppfatninger bedre og riktigere enn andre, selv om de ikke er de eneste oppfatningene man kan ha. Det er ikke slik at alle oppfatninger er like gode eller dårlige, hvor mye vi enn snur og vender på dem.

Det er en feilslutning − for ikke å si en kortslutning − å hevde at alle slags oppfatninger er like sanne eller usanne, eller riktige eller gale. Da hopper vi av i første sving og unnlater å føre undersøkelsen videre. Og da forsømmer vi vår etiske og intellektuelle plikt, som er å bruke både vår fornuft og vår erfaring til å finne fram til de oppfatninger som til enhver tid lar seg best begrunne. Bare slik opprettholdes troen på at vi mennesker kan tenke bedre og leve bedre.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon