Har registrert 49 nye katolikker hver eneste dag i tre år

Biskop Bernt Eidsvåg i Oslo katolske bispedømme i Den katolske kirke innrømmer at kirken kan ha gjort feil i registreringen av medlemmer, noe som har ført til at Agnieszka Bryn (øverst) og Susana Escobar (nederst) ufrivillig er ført inn i kirkens medlemsregister i Norge. FOTO: faksimile fra internett/Christian Johander

Har registrert 49 nye katolikker hver eneste dag i tre år

Hvor mange flere enn Human-Etisk Forbunds kommunikasjonssjef er ufrivillig registrert som medlemmer blant Den katolske kirkes over 120 000 medlemmer i Norge?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.10.2014 kl 18:56

Det stormer om Den romersk-katolske kirke i Norge om dagen. Dagbladet har satt fokus på trossamfunnets praksis ved registrering av nye medlemmer, og kunne torsdag sist uke fortelle at Human-Etisk Forbunds kommunikasjonssjef, polskfødte Agnieszka Bryn, oppdaget at hun var ufrivillig registrert som medlem i katolske St. Olav menighet.

Den katolske kirken har økt sitt medlemstall med nærmere 100 000 personer det siste tiåret. I 2005 hadde Den romersk-katolske kirke i Norge, fordelt på tre stift, omkring 45 000 registrerte medlemmer. Fra 2010 og til og med 2013 er antallet økt fra 66 972 til 121 130. Det innebærer en tilvekst på rundt 49 personer hver eneste dag i de tre årene – helgedager medregnet. Snevrer vi det inn til årets 260 virkedager, må katolikkene ha registrert 69 nye medlemmer pr. arbeidsdag.*

Vi vet allerede at noen av disse er oppført i strid med loven, fordi de ikke har blitt spurt. Men hvor stor andel gjelder det? Hvor mange har blitt registrert som katolikk uten å få beskjed, fordi Den katolske kirke mener folk med etternavn som García, Rodriguez, Rossi, Kowalski eller Kaczmarek automatisk er katolikker?

Polskfødte Agnieszka Bryn kom til Norge da hun var i begynnelsen av 20-årene og har aldri tatt kontakt med Den katolske kirke i Norge. Likevel ble hun registrert, og kirken fikk tilgang til en rekke opplysninger om henne:

– Det som opprører meg mest, er at de har fått tak i mitt personnummer og andre opplysninger om meg uten min medvirkning. De har blant annet registrert at jeg giftet meg, og med hvem. Og de har holdt seg oppdatert på min adresse, selv om jeg naturlig nok aldri har meldt flytting til Den katolske kirke, sier Bryn til Dagbladet.

Registrerer innvandrere med katolsk bakgrunn

Hun er ikke den eneste innvandreren som har opplevd at Den katolske kirke har funnet dem i Norge og uten deres vitende registrert dem som medlemmer i nærmeste katolske menighet. Flere har kontaktet Dagbladet etter publiseringen av saken. Fritanke.no har tidligere skrevet om Susana Escobar, som kom til Norge i 1993 og i flere år har vært medlem i Human-Etisk Forbund, og som i 2011 oppdaget at hun var blitt registrert som medlem da hun fikk menighetsbladet St. Olav i posten.

– Jeg tok nattverd 1981, og etter det har jeg ikke hatt noen kontakt med Den katolske kirke før jeg nå altså blir innmeldt 30 år senere uten å ha blitt spurt i det hele tatt. Det skal ikke være mulig for Den katolske kirke i Spania å finne ut om jeg er utflyttet og til hvor. Det skal heller ikke være mulig for Den katolske kirke i Norge å vite om spanske borgere som bor her. Så hvorfor har de ført meg inn i registeret? spurte Escobar i 2011.

Med telefonkatalogen som utgangspunkt?

Og ikke minst, hvordan? lurte hun på. Kunne de ha brukt telefonkatalogen som utgangspunkt og samlet sammen navn som lød latinske, polske osv? Den katolske kirke kunne ikke gi noe godt svar da, og har fortsatt ikke gode svar.

Datamedarbeider Vidar Eide i kirken forklarte til Fritanke.no i 2011 at oppføringen av Escobar var legitim, siden hun var katolsk døpt, og sa også at kirken hele tiden jobbet med å finne katolskdøpte som ikke var registrert hos kirken. Den samme forklaringen har økonomisjef Pham Cong Thuan i Oslo katolske bispedømme gitt overfor Dagbladet: De har registrert som medlemmer alle de regner som katolske. For Den katolske kirke er en global organisasjon – selve moderkirken – som ikke opererer med nasjonale kirker.

Overfor Dagbladet innrømmer likevel økonomisjefen at de ikke har hatt kontroll på medlemslistene sine.

Med registreringen av Escobar, Bryn og andre innvandrere fra katolske land uten deres samtykke, er det klart at Den katolske kirken har brutt trossamfunnslovens bestemmelser som innebærer at «trossamfunn i Norge ikke kan registrere innflyttede personer som medlem uten at vedkommende eller ev. foreldrenes viten og samtykke».

I Dagbladet tirsdag varslet avdelingsdirektør i juridisk avdeling i Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Merethe Helstad, at fylkesmannen vil be om en redegjørelse fra Oslo katolske bispedømme for hvordan ikke-samtykkende personer er havnet som medlemmer i trossamfunnet.

Forhåpentligvis vil Fylkesmannens gjennomgang føre til at trossamfunnet foretar en seriøs gjennomgang av hvordan registreringen skjer. Og kanskje kan vi håpe på endelig å få et tilfredsstillende svar på hvordan registrering av utvitende medlemmer har foregått hos de katolske menighetene i Norge.

– Kan ha forekommet svikt i rutiner

Et annet spørsmål som melder seg er hvordan kirken har fått tak i fødselsnumrene til folk som ikke selv har meldt seg inn (eller blitt døpt i Norge)? Personnumrene til de som allerede var ufrivillig registrerte med et minimum av riktig info, ble muligens vasket inn i medlemsregisteret i 2006 da kravene til trossamfunn for å få statlig støtte ble skjerpet. Regelverket innebærer nå at man må kunne oppgi fødselsnummer på støtteberettigete medlemmer, men alle livssynssamfunn som kunne oppgi et minstekrav av riktig info om sine medlemmer, fikk vasket inn fødselsnumrene den gang.

Men hva med dem som er oppført uten samtykke etter 2006?

Spørsmålene er mange, og biskopen i den katolske kirke, Bernt Eidsvig, innrømmer nå i en pressemelding at «det kan ha forekommet svikt i våre rutiner», og for øvrig har ikke kirken tenkt å kommentere saken mer før Fylkesmannen har avklart situasjonen.

At Den katolske kirke – og andre trossamfunn – kan ha trodd at de kan registrere etter eget forgodtbefinnende er kanskje ikke så rart, når Lov om trudomsamfunn og ymist anna sier at «Trudomssamfunnet fastset sjølv kva måte innmelding i samfunnet skal gjerast på.»

Kan vi stole på tallene?

At det ikke er individene selv, men kirken, som styrer den enkeltes tilhørighet til kirken, ligger nærmest som et usagt premiss i biskopens uttalelser når han framholder at «det har vært en stor utfordring å få oversikt over katolikker i Norge, slik at vi kan tilby de kirkelige tjenester de har krav på. Den katolske kirke er et internasjonalt trosfellesskap der medlemskap defineres gjennom dåpen, og ens rettigheter og plikter som katolikk følger en på tvers av landegrenser».

Er du først døpt katolsk tilhører du Kirken med stor K uansett hvor i verden du er, uansett om du har tatt kontakt med en katolsk menighet i Norge eller ikke, og kanskje også uansett hva du selv ønsker. Som en katolskfødt sa det: «I mitt hjemland er det så vanskelig å melde seg ut av kirken at man skriver om det i avisen hvis noen får det til.»

Og vil du melde deg ut må du ifølge Den katolske kirkes nettside kunne framvise kopi av dåpsattest. Det skal vel godt gjøres om du for tretti-førti år siden ble døpt i Spania, Polen, Argentina eller Filippinene?

Kirken sier selv at medlemstallet burde vært 150 000 ut fra hvor mange kirken «faktisk betjener». Kan hende stemmer dette, med tilstrømmingen av innvandrere og EØS-borgere fra katolske land. Men på bakgrunn av erfaringen til Bryn, Escobar og flere andre som er blitt registrerte uten å ha blitt spurt, hvordan kan vi stole på at medlemstallene Den katolske kirke opererer med er reelle og representerer samtykkende medlemmer?

---------

Se bildet større

Kirsti Bergh er redaktør for Human-Etisk Forbunds medlemsmagasin Fri tanke på papir og nett.

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!