Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Vet HU-lederen hva et overgrep er?

– Jeg anbefaler HU-lederen å lytte til stemmene til menneskene som har blitt frarøvet deres kroppslige autonomi, skriver Paul Omar Lervåg.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.04.2018 kl 10:32

I en sak på fritanke.no onsdag denne uken sier leder for Humanistisk Ungdom, Kristoffer Stokkeland, at han ikke kan se hvordan omskjæring er et overgrep fordi «Til det er usikkerheten rundt de medisinske skadevirkningene for usikre».

Dette synet på overgrep er uheldig og forenkler debatten rundt omskjæring. Inngrepet har ikke bare medisinske konsekvenser, men handler også om barnets rett til bestemmelse over egen kropp. Kroppslig autonomi burde vært en universal menneskerettighet.

Samtykke markerer grensen for hva som er et seksuelt overgrep og ikke. Det samme bør gjelde overgrep av ikke-seksuell art. Barn som bare er noen dager gamle, kan ikke gi samtykke for noe som vil ha konsekvenser for dem resten av deres liv. Tillater man foreldre å ta avgjørelsen om omskjæring for barnet, har man allerede frarøvet barnet retten til å bestemme over egen kropp og eget livssyn.

Omskjæring har blitt en identitetsmarkør for mange muslimer og jøder, så hvilken rett burde foreldre ha til å gi barnet en religiøs identitet allerede ved fødselen? Hvorfor skal foreldrenes livssyn trumfe barnets frihet til å velge sitt livssyn, som kan være et annet enn foreldrenes, samt kroppslige autonomi?

I min tid i det sekulære miljøet i Norge har jeg dessverre møtt mange som ikke ble gitt muligheten til å ta valget om omskjæring selv. De skulle ønske at de aldri ble omskåret, og det er fremdeles en del av dem som er bitre over at ingen ivaretok deres rettigheter da de var barn.

Jeg anbefaler HU-lederen å lytte til stemmene til menneskene som har blitt frarøvet deres kroppslige autonomi. Ikke minst bør han tenke over at overgrep ikke bestemmes av «…de medisinske skadevirkningene,» men av frarøving av muligheten til samtykke til hva som skjer med ens egen kropp.

Som humanetikere bør vi tenke over at vi bare har dette ene livet, noe som betyr at vi også får bare denne ene kroppen. Vi får ikke en ny kropp selv om vi er misfornøyde med hva våre foreldre har gjort med den. Tenk deg da skrekken det avstedkommer at noen gjør noe med kroppen din du skulle ønske ikke hadde skjedd.

Man kan forestille seg at dette kunne få store psykiske implikasjoner for de det gjelder. Å bli frarøvet kroppslig autonomi er traumatiserende for mange.