Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Professor Per Magne Aadnanes skiller ikke selv mellom religioner og livssyn, men mellom religiøse og sekulære livssyn. Han mener Kunnskapsdepartementets religionsdefinisjon er utilstrekkelig.
 Foto: Høgskulen i Volda

Professor Per Magne Aadnanes skiller ikke selv mellom religioner og livssyn, men mellom religiøse og sekulære livssyn. Han mener Kunnskapsdepartementets religionsdefinisjon er utilstrekkelig. Foto: Høgskulen i Volda

Avslaget til Humanistskolen:

Tviler på statlig religionsdefininsjon

Humanistskolen nektes statstøtte fordi livssynet ikke inkluderer gudetro, mens kristne og muslimer får midler til sine skoler. – Vanskelig å skille mellom religion og livssyn, fastslår professor Per Magne Aadnanes. – Tvilsom tolkning, istemmer advokat Lorentz Stavrum.(25.05.2012)

Publisert:

Sist oppdatert: 30.05.2012 kl 10:59

Humanistskolen får ikke statsstøtte til drift, slik kristne og muslimske privatskoler får. Avslagene fra både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet er begrunnet med at livssynsgrunnlaget ikke er religiøst, slik det ordrett står i privatskoleloven.

Les tidligere Fri tanke-saker her, her og her.

Tidligere har både menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen og Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagert sterkt og kalt avslaget ulovlig diskriminering. Nå får de støtte av professor ved Høgskulen i Volda, Per Magne Aadnanes, og advokat med menneskerettigheter som spesialområde, Lorentz Stavrum.

– Utilstrekkelig definisjon

– Å skille mellom religion og livssyn synes jeg er forunderlig, sier Aadnanes til Vårt Land. Professoren har livssyn som forskningsfelt.

– Et livssyn er en type oppfatning som omfatter virkelighetsforståelse, menneskesyn og etikk. Dette kan være religiøst begrunnet eller ikke, men det er samme fenomen, sier han.

I avslaget til Humanistskolen bruker Kunnskapsdepartementet språkrådets definisjon av religion, som gudsdyrkelse eller gudstro, men Aadnanes kaller denne definisjonen utilstrekkelig.

– Ordbøker må ha veldig enkle definisjoner, og i denne sammenheng er den utilstrekkelig.
Advokat Lorentz Stavrum reagerer også sterkt på departementets tolkning av
religionsbegrepet.

– Tolkningen er meget tvilsom. Den internasjonale forståelsen av ”religion” er helt klar på at det også omfatter ikke-religiøse livssyn. Dette er en tolkning som har ligget fast i flere tiår, sier juristen.

Politisk motivert avslag?

Stavrum sier seg enig med Humanistskolens daglige leder, Ole Martin Moen, i at staten her diskriminerer det sekulære livssyn.

Kristin Halvorsen, som leder Kunnskapsdepartementet, mottok krass kritikk i VG etter sitt utspill i debattprogrammet ”Politisk kvarter” i p2 morgenen 9. mai. Der koplet hun rosetoget etter 22. juli til Norges lave antall privatskoler. Halvorsen presiserer at dette handler om ”de lange linjers politikk i et 40-50-årsperspektiv”, og klager over at journalisten overforenkler det hun sier. Senere ønsket hun å trekke intervjuet.

Allerede i 2009 flagget SVs landsmøte at pedagogiske og religiøse alternativer til offentlig skole skal avvikles på sikt, med en ny formulering i sitt arbeidsprogram.

Human-Etisk Forbund har ikke noe formelt med skolen å gjøre, og er ingen pådriver for å etablere privatskoler på humanistisk grunnlag.

– Human-Etisk Forbund er en varm forsvarer av fellesskolen, og ønsker ikke å etablere egne livssynsbaserte skoler. Samtidig anerkjenner forbundet at retten til å etablere private livssynsbaserte skoler er en operasjonalisering av livssynsfriheten, heter det på forbundets nettsider.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.