Tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke har ingen grunn til å henge med nebbet. Foto: Shutterstock
Tall for 2019 lagt fram i dag:
Tros- og livssynsamfunn fortsetter å øke
Fra 2018 til 2019 ble det over 23 000 flere medlemmer i tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke. Det er de kristne trossamfunnene som øker mest i absolutte tall.
Publisert: 03.12.2019 kl 11:10
Sist oppdatert: 06.12.2019 kl 12:32
Utviklingen fra i fjor fortsetter. Det blir stadig færre medlemmer i Den norske kirke og stadig flere medlemmer i alle de andre tros- og livssynsamfunnene.
I dag ble ferske tall for 2019 lagt fram av SSB. Tros- og livssynsamfunnene utenfor Den norske kirke har fått over 23 000 flere medlemmer enn i fjor. Totaltallet for endte på 678 433 medlemmer. I fjor var det 655 236, en økning på 3,5 prosent.
Det er kristne trossamfunn som er den klart største gruppa. De utgjør 54 prosent av totalen, og rundt 6,8 prosent av befolkningen. Nest størst er islam med 26 prosent. Det er pr. i dag registrert 175 507 muslimer i Norge, ca. 3,3 prosent av befolkningen. Den tredje største kategorien er «livssyn» som utgjør rundt 14 prosent av totalen, eller rundt 1,7 prosent av befolkningen. Human-Etisk Forbund utgjør ca. 97 prosent av kategorien «livssyn».
Til sammenligning er ca. 70 prosent av befolkningen medlem i Den norske kirke.
Det er de kristne trossamfunnene som øker mest i absolutte tall. De økte med 10 781 medlemmer fra 2018 til 2019. På andreplass ligger islam med 8 646 flere medlemmer i samme periode.
Islam øker mest relativt sett
Statistisk sentralbyrå, SSB, melder i dag at det har blitt 57 prosent flere medlemmer i tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke i løpet av de ti siste årene.
Det er islam som har økt sin relative andel mest. I dag utgjør islam ca. 26 prosent av tros- og livssynsamfunnene utenfor Den norske kirke, mens de utgjorde 19 prosent i 2006. Kristne trossamfunn har svekket sin andel marginalt fra 56 til 54 prosent i samme periode, mens kategorien «livssyn» (for det meste Human-Etisk Forbund) har svekket sin andel fra rundt 20 prosent i 2006 til 14 prosent i 2019.
Samtidig har totalen økt med nesten 300 000 medlemmer i samme periode, så alle har en solid vekst i absolutte tall.
28 millioner i ekstrautgift
I rene penger betyr økningen for tros- og livssynsamfunnene utenfor Den norske kirke en samlet ekstrautgift for staten og kommunene på rundt 28 millioner kroner.
Dette er penger staten og kommunene må betale ut i kompensasjon pr. hode for pengene de bevilger til Den norske kirke. Se faktaboks for forklaring.
Utvikling i medlemskap og relativ andel på de ulike tros- og livssynsområdene 2018-2019. Trykk for å se større versjon. Foto: SSB
Faktaboks
SLIK VIRKER TILSKUDDSORDNINGEN TIL TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN UTENFOR DEN NORSKE KIRKE
- Først får Den norske kirke penger fra staten.
- Så deles denne summen på antall kirkemedlemmer.
- Så får de andre tros- og livssynssamfunnene samme beløp pr. hode.
Grunnprinsippet for dette er likebehandling - alle skal få like mye.
Samme prosess skjer også i samtlige av landets kommuner.
Det betyr at når kirkebevilgningen øker og medlemstallet i Den norske kirke går ned, samtidig som de andre tros- og livssynssamfunnene får flere medlemmer, slik tilfellet er nå, vil utgiftene for stat og kommuner øke.
