Evian (16) og Benjamin (16) kaster seg ut i diskusjonen. Argumentene spiller ping-pong over bordet mellom dem. Noen høres overbevisende ut, andre blir ganske humoristiske. Enkelte stopper på halvveien før de renner ut i sanden. Slik vil det nok ofte bli når diskusjonen handler om tema som dødsstraff og ekteskap for 15-åringer, uten å bruke saklige argumenter. Poenget med denne diskusjonen er nemlig ikke å overbevise de andre om at du har rett, men å bruke en bestemt tankefeil i argumentasjonen.

Tankefeil eller argumentasjonsfeil er argumenter som ofte er bygget på følelser eller feilkoblinger i stedet for på fakta. Mange av oss gjør det nok helt ubevisst, men det kan også være en bevisst teknikk for å villede andre. Slik Erasmus Montanus gjorde, da han overbeviste mor Nille om at hun var en sten fordi verken mor Nille eller en sten kunne fly. – Jeg har nok gjort det selv, innrømmer Evian.

ABSURDE ARGUMENTER

– Nord-Korea må være verdens beste land å bo i fordi jeg hadde det sykt gøy da jeg var på ferie i Nord-Korea!

Spillpedagog Aleksander Isaksen Husøy demonstrerer hvor absurd det kan være å bruke egne erfaringer som bevis i stedet for vitenskapelige fakta.

– Dere har nok hørt mange slike tankefeil når politikere diskuterer, når dere selv diskuterer med venner og familie, og i hvert fall i den amerikanske valgkampen, sier spillutvikler Kristine Eide.

Husøy, Eide og spilldesigner Peter Wingaard Meldahl gir et knippe ungdommer en innføring i spillets gang. Ungdommene er samlet i en sjøbod i Bergen, der Meldahls spillselskap Rain Games har kontor. Men skal de klare å henge med må de ignorere fjordutsikten og ha full oppmerksomhet på spillet.

DEBATTANTER OG ETTERFORSKERE

Mens to av spillerne er debattanter, er resten av spillerne etterforskere og skal prøve å finne ut hvilke tankefeil som blir brukt. Noen ganger er det lett, men enkelte tankefeil kan være vriene både å bruke og avsløre.

Evian elsker å diskutere, og tar med glede rollen som debattant. Men det gir henne en nedtur: Hun kan ikke sanke poeng selv.

– Dere må gi debattantene en mulighet til å få poeng, sier hun til spillutviklerne. Spillet Evian og de andre ungdommene spiller denne lørdagsettermiddagen, er en prototype. Spillet har allerede vært gjennom flere lignende testrunder og blitt endret mye på fra gang til gang. Nå skal snart siste hånd legges på verket.

MENTAL TILSTEDEVÆRELSE

Spillutviklerne fikk i oppdrag fra Human- Etisk Forbund å designe et spill som skulle gi kompetanse i å kjenne igjen tankefeil. Planen er blant annet å bruke spillet i konfirmasjonsundervisning. Husøy tror de har klart å finne riktig balanse mellom å formidle komplekst innhold og samtidig gjøre det tilgjengelig for 14-15-åringer som ikke kjenner begrepene fra før.

– Det har vært sentralt for oss at det skal være en interessant opplevelse å spille spillet, uavhengig av om det er i en læringssituasjon eller på fritiden. Jeg har spilt det flere ganger med venner og bekjente, og det egner seg godt sammen med et glass vin som rammeverk for interessante diskusjoner, sier han.

Blir det mange glass vin, kan nok spillet bli for krevende.

– Du kan ikke lene deg tilbake og tro at spillet skal gå av seg selv. Du må være mentalt til stede gjennom hele prosessen, sier Husøy.

Som spillpedagog og lærer ved Nordahl Grieg videregående skole har han erfaring med å bruke spill i undervisningssammenheng. Han mener at spill ikke bør plasseres i en annen kategori enn andre medier. Spill kan fortelle interessante historier på samme måte som filmer, romaner og tv-serier. I tillegg kan spill brukes som rollespill eller ekskursjoner.

– Gjennom spill kan elevene få nærmere tilknytning til fenomen som ellers er utilgjengelige i klasserommet, slik de også kan få ved å dra på ekskursjon, sier han.

– VI LURER OSS SELV

Spillet han nå har vært med å utvikle, som i skrivende stund har navnet «Tankefeilstombola », er del av Human-Etisk Forbunds nye kampanje for kritisk tenkning. Prosjektleder for kampanjen, Even Gran, har stor tro på at et slik kortspill vil være en underholdende måte for ungdom og voksne å trene seg opp i kritisk tenkning.

– Målet er å øke bruken av vitenskap og logikk som felles rettesnor. Vi vil få folk til å se seg i speilet og stille seg selv noen spørsmål: Er jeg nå så sikker på det? Kan det være at jeg tar feil? Det er noen feilkoblinger i hjernen som noen ganger gjør at vi tar feil. Med mer bevissthet om hvordan vi lurer oss selv, kan vi klare å heve oss over det, sier han.

Prosjektgruppen lette først etter eksisterende spill som kunne være aktuelle å bruke på spillkvelder og i konfirmasjonsundervisning. De fant fem spill på engelsk, men da de kom i kontakt med spillmiljøet i Bergen fant de raskt ut at de heller ville utvikle et eget spill.

– GØY, MEN VANSKELIG

På spilltestingen får Jone (14) og Mina (16) i oppgave å diskutere om jenter er smartere enn gutter. Jone velger å argumentere for gutters intelligens, men forsikrer seg om at det er lov å lyge før han klinker til med påstanden:

– Donald Trump har motbevist at jenter er smartere enn gutter.

Halvveis i runden utbryter Mina:

– Jeg får så lyst til å diskutere ordentlig, med mine egne argumenter!

Mina er av typen som kan diskutere et tema i timesvis. Hun foretrekker å holde seg saklig, forklarer hun i pausen.

– Jeg liker å diskutere fordi jeg bryr meg om ting, men jeg sier ikke noe bare for å vinne en diskusjon, sier hun. I spillet synes hun derfor det kan være vanskelig å argumentere for noe hun ikke er enig i, attpåtil med falske argumenter.

– Gøy, men vanskelig, konkluderer hun.

FOR DE DISKUSJONSGLADE

Motdebattant Jone har ikke de samme motforestillingene mot å bruke tankefeil. Han liker å diskutere det han kaller «dumme» tema, og da har det ikke noen betydning hva han sier, mener han.

– Alle vet at det jeg sier uansett bare er tull.

Hans utfordring med spillet er derfor at temaene er litt for alvorlige.

Evian tror spillet egner seg best for de som snakker mye. Hun kunne gjerne tenke seg å spille det igjen.

– Det hadde vært gøy å spille med familien min! Vi klarer ikke å være sammen i fem minutter uten å begynne å diskutere – men det er alltid god stemning, sier hun.

Denne artikkelen ble først publisert i Fri tanke nr. 4-2021.