- Akkurat som jeg mistenker at jeg ville blitt ekstra bekymret over islamisme dersom jeg var muslim, blir jeg ekstra på vakt overfor intolerante holdninger overfor religiøse menneskers rettigheter, skriver Didrik Søderlind.

Publisert: 4.11.2008

En vordende politikvinnes søknad om å få bære et standardisert skaut til politiuniformen har utløst en viktig prinsippdebatt i Human-Etisk Forbund. Det er bra å få denne diskusjonen, og at frontene vises. Jeg har selv de siste månedene reist mye rundt i Norge på oppdrag av HEF, og hatt livlige diskusjoner med tillitsvalgte og medlemmer i organisasjonen, og selv konstatert at hijabspørsmålet lett fører til høy temperatur.

Noe av det beste ved Human-Etisk Forbund er organisasjonens bredde og takhøyde. Der utenlandske humanister har en tendens til å slutte seg sammen i flere, mindre organisasjoner innen hvert enkelt land, har Norge maktet å samle en masse humanister i samme organisasjon. Dermed er det et stort mangfold av meninger blant medlemmer i HEF, som jo nettopp ofte er medlemmer i forbundet fordi de er engasjerte mennesker med meninger om mangt.

Dette gjør at det kontinuerlig vil stå en debatt om hva HEF skal være.

Truls Kjøsnes skriver i et innlegg på Fritanke.no at Mile med sitt forsvar for hijaben "har misforstått både hva Human- Etisk Forbund og dets medlemmer står for."

Jeg tror Kjøsnes tar feil. Human-Etisk Forbund og forbundets generalsekretær vet godt hva dets medlemmer står for. Grundige medlemsundersøkelser viser at selv om religionskritikken er viktig for mange medlemmer, så er det andre ting som opptar våre medlemmer mer enn dette. Mine egne erfaringer fra forskjellige deler av landet tyder på det samme, at meninger som Kjøsnes' faktisk tilhører et mindretall i forbundets rekker.

En av grunnene til at jeg trives så godt som medlem i Human-Etisk Forbund, er forbundets forsvar for retten til å tro. Denne retten føler jeg faktisk en ekstra sterk forpliktelse til å verne om nettopp fordi jeg er ateist. Og selv om mye galt har vært gjort i religionenes navn, har forrige århundre lært oss at ateistiske tenkemåter har kostet langt flere menneskeliv enn de religiøse. Så akkurat som jeg mistenker at jeg ville blitt ekstra bekymret over islamisme dersom jeg var muslim, blir jeg ekstra var overfor intolerante holdninger overfor religiøse menneskers rettigheter.

Dette forsvaret for retten til å tro står selvfølgelig ikke på noen måte i motsetning til det å drive prinsipiell og skarp religionskritikk. Og det er mye ved hijaben spesielt og islam generelt som det er godt å få en diskusjon rundt.

Man skal ikke kimse av utfordringene kvinner møter i muslimske miljøer i Norge (eller noe sted). Man skal heller ikke stikke under en stol at politisk islamisme (og andre former for totalitær religiøsitet) er betydelige utfordringer for både Europa og verdenssamfunnet.

Samtidig er det viktig å ikke projisere dette over på en enkelte muslim. Som kvinnen som i dette konkrete tilfellet fikk rollen som stridens eple.

Vi snakker tross alt om en kvinne som tydeligvis er så underkuet at hun satser på å bli politikvinne, og som er så islamistisk at hennes høyeste drøm er å jobbe i politiet, og slik være en representant for det norske demokratiet.

Didrik Søderlind
Ideologirådgiver i Human-Etisk Forbund