- Hvordan kan Trygve Wyller si at Det teologiske fakultet er sekularisert så lenge det kreves at ansatte i høyere vitenskapelige stillinger skal være medlemmer av Den norske kirke? spør Sissel Halden.

Publisert 2.12.2007

Vi har, som Trygve Wyller påpeker i denne artikkelen, mange former for teologi. Teologi betyr læren om gud, og vi har islamsk teologi, hinduistisk teologi, kristen teologi osv. Jeg har da heller ikke diskutert begrepet teologi.

Men hvordan kan du si at Det teologiske fakultet er sekularisert så lenge det kreves at ansatte i høyere vitenskapelige stillinger skal være medlemmer av Den norske kirke? Er ikke fakultetet med dette bundet til Den norske kirke? Hva slags institusjonelt rammeverk gir dette for forskning og undervisning? Intet annet fakultet på universitetet har denne klausul.

Vi har alle fordommer, og full objektivitet og nøytralitet finnes ikke. Men vi på religionshistorie tilstreber det så langt vi kan, og nettopp på grunn av våre fordommer er det institusjonelle rammeverk så viktig innenfor humaniora. Her skal det være åpent for medlemmer med ulike bakgrunn og livssyn til å delta og vurdere forskningsresultater.

Forskningsvirksomheten skal inngå i et fungerende argumentasjonskollektiv preget av kollegakontroll. Men når alle de vitenskapelige ansatte har sin tilhørighet til Den norske kirke og må forholde seg til bekjennelsesplikten, så sier det seg selv at dette institusjonelle rammeverket er begrenset.

En opphevelse av trostilhørigheten for de øverste vitenskapelig ansatte på Det teologiske fakultet hilser jeg selvsagt velkommen. Wyller kan jo for sitt eget vedkommende se på mitt bidrag som en oppfordring til å påskynde denne prosessen. Når det måtte vedtaes er første skritt tatt på veien mot et likeverdig forhold mellom ulike religioner og livssyn på fakultetet.

Sissel Halden
Religionshistoriker