Kontakt
Svensker som melder seg ut av Svenska kyrkan oppgir i liten grad misnøye med kirken som årsak. I bakgrunnen: Katedralen i Uppsala, Svenska kyrkans hovedsete. Foto: Bakgrunn: Wikimedia commons @ GoEThe
Utmeldinger skyldes ikke politiske markeringer eller misnøye med kirkens prioriteringer. Tall fra Sverige viser at personlig livssyn er hovedårsaken.
Even Gran
Publisert: 20.04.2017 kl 07:19
Sist oppdatert: 20.04.2017 kl 08:46
Kirkeforskere får ikke lov til å forske å hvorfor folk melder seg ut av Den norske kirke, meldte Vårt Land i går.
Årsaken til forskningsnekten er at kirken er nødt til å slette all informasjon om utmeldte, slik at forskerne ikke kan kontakte dem direkte.
– Det er opplagt interessant å vite hvorfor noen melder seg ut, for det vet vi faktisk ikke, sier Ingeborg Dybvig, kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet til avisa.
Hun tror utmeldingene kan ha sammenheng med kirkens nye linje når det gjelder vigsel for likekjønnede, eller at kirken i fjor gjorde det lettere å melde seg ut på nettet.
KIFO-forsker Pål Ketil Botvar antyder overfor avisa at årsakene til utmeldelse for eksempel kan være at man har opplevd å blitt dårlig behandlet av kirken, eller det kan være kirkepolitiske grunner.
Ferske tall fra Sverige kan imidlertid kaste lys over saken. Den norske kirkes motstykke i Sverige, Svenska kyrkan, mistet i fjor flere medlemmer i forhold til befolkningen enn Den norske kirke her hjemme, som også hadde rekordutmelding. Hele 90.000 svensker valgte å melde seg ut i 2016.
Svenskene forskere har fått lov til det norske forskere ikke får, nemlig å spørre de utmeldte hvorfor de meldte seg ut. Undersøkelsen ble gjort av Norstat i et utvalg på 1496 av de utmeldte fra Svenska kyrkan.
Den dominerende årsaken er at folk ikke tror på Gud. 40 prosent oppga dette som årsak.
Det var langt ned til andreplassen. 18 prosent svarte at det «ikke kjennes meningsfylt å være medlem». Nesten like mange, 17 prosent, oppga økonomiske årsaker – at medlemskap er for dyrt (i Sverige slipper man å betale kirkeskatt hvis man melder seg ut).
Utmeldingsårsakene som kan kategoriseres som kirkepolitisk protest fikk lav oppslutning. «Jeg ble sint på noen av kirkens representanter» fikk fire prosent oppslutning. 1,3 prosent meldte seg ut i protest mot manglende kjønnslikestilling, mens 0,8 prosent meldte seg ut i protest mot at kirken engasjerer seg i politikk.
3,9 prosent oppga som grunn at de hadde gått over til et annet trossamfunn.
Pernilla Jonsson, analysesjef ved Svenska kyrkans forskningsavdeling sier i en pressemelding at undersøkelsen bekrefter bildet de har sett tidligere om at det å melde seg ut av kirken er resultat av en lengre prosess.
– Mange har en svak relasjon og tenker ikke så nøye over medlemskapet sitt. Så blir det mye oppmerksomhet rundt kirken i offentligheten og de blir de minnet på at de er medlemmer og melder seg ut, sier hun.
Forsker i KIFO, Pål Ketil Botvar, synes resultatet fra den svenske undersøkelsen er overraskende.
– Det er ikke så overraskende at dette med gudstro er en faktor, men det er overraskende at dette er den klart viktigste grunnen, og at de politiske begrunnelsene blir vektlagt så lavt, sier han.
Botvar forteller at det ikke finnes tilsvarende undersøkelser i Norge, men at undersøkelser blant folk som er kirkemedlemmer tyder på at gudtro ikke er en spesielt viktig faktor.
– Kirkemedlemmer i Norge begrunner sitt medlemskap i et ønske om tilgang på kirkelige ritualer, samt at kirken er viktig for den norske kulturarven, sier han.
Han legger til at dette ikke nødvendigvis står i noen motsetning til at gudstro blir sterkere vektlagt blant de som melder seg ut.
Botvar synes den lave svarandelen kan tyde på metodiske problemer. Det var bare rundt 1500 av over 5000 respondenter i den svenske undersøkelsen som svarte på spørsmålet om hvorfor de meldte seg ut.
Kommunikasjonsdirektør i Den norske kirke, Ingeborg Dybvig, ønsker ikke å kommentere saken fordi hun ikke kjenner den svenske undersøkelsen.
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.