I Norge har Den norske kirke enerett på gravplassforvaltning for alle, uansett tro eller livssyn. Dette organiseres gjennom de kirkelige fellesrådene i kommunene.

For at alle tros- og livssynsamfunnene skal føle seg ivaretatt og bli hørt tross dette, er de kirkelige fellesrådene lovforpliktet å arrangere et årlig dialogmøte med alle tros- og livssynsamfunn i kommunen.

Gravferdsloven §23, tredje ledd, lyder som følger:

«Den som har forvaltningsansvaret for gravlegging i kommunen, innbyr minst en gang i året de tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, til et møte for å drøfte hvordan tros- og livssynssamfunnenes behov ved gravferd kan ivaretas. Møtet kan avholdes som et felles møte for flere kommuner».

Flertall dropper lovpålagt møte

Human-Etisk Forbund har i lang tid fått tips om at slike møter ikke blir avholdt. Derfor henvendte forbundet seg tidligere i høst til de kirkelige fellesrådene i alle norske kommuner og spurte om det lovpålagte dialogmøtet hadde blitt arrangert i 2017 og 2018.

61 prosent av de kirkelige fellesrådene svarte, og resultatet ble som følger:

Et stort flertall av de kirkelige fellesrådene bryter gravferdsloven, og det har vært en negativ utvikling fra 2017 til 2018. Stadig flere dropper det lovpålagte møtet.

I 2017 svarte 32 prosent av fellesrådene at de hadde arrangert dialogmøtet. Det er 83 av de 260 som svarte. Resten (68 prosent) svarte nei.

I 2018 gikk ja-andelen ned. Færre fellesråd svarte at de hadde arrangert det lovpålagte møtet. Bare 64 av de 260 fellesrådene (25%) hadde gjort det, mens 196 (75%) droppet det.

Hvis vi antar at de rundt 40 prosent av fellesrådene som ikke svarte heller ikke har arrangert noe dialogmøte, så ser tallene enda dårligere ut. Isåfall var det bare 15 prosent av de kirkelige fellesrådene som fulgte loven i 2018.

Viser at de kirkelige fellesrådene ikke bør ha oppgaven

Sjef i Politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, Lars Petter Helgestad, mener dette tydelig viser at det ikke er noen god løsning at Den norske kirke har eneansvar for gravplassforvaltning i Norge.

– Den norske kirke og de kirkelige fellesrådene er mer opptatt av å drive sitt eget trossamfunn enn å ta vare på alle. Det er fullt ut forståelig, men da er de også dårlig egnet til å løse fellesoppgaver som drift av offentlige gravplasser. Det er på tide at politikerne innser dette og overfører ansvaret for slike fellestjenester dit det hører hjemme, nemlig til kommunene, sier han.

Helgestad tror årsaken til at møtene ikke avholdes, kan være at de kirkelige fellesrådene har hatt problemer med å engasjere tros- og livssynssamfunnene.

– Isåfall er det kirkelig fellesråd sitt ansvar å finne ut hvordan de skal inkludere alle. De kan ikke bare selv velge hvilke lovparagrafer de skal følge, sier han.

Kan miste eneretten

I den nye tros- og livssynsloven som etter planen skal vedtas neste år, lar regjeringen de kirkelige fellesrådene beholde ansvaret når det gjelder gravplassforvaltning.

Det har imidlertid kommet inn en viktig endring; De kirkelige fellesrådene mister eneretten sin. Hvis en kommune ønsker å overta ansvaret, kan dette skje selv om det lokale kirkelige fellesrådet skulle være uenig.

– Helst hadde vi sett at ansvaret bare ble overført til kommunene for hele Norge, men forslaget er en klar forbedring sammenlignet med dagens situasjon, sier Helgestad.

Sjekk hvordan det står til med dialogmøtene der du bor

Les også:

Kirken vil trolig ha krav på erstatning hvis kommunene skal overta gravferd

Stort flertall av kommunene vil frata kirken vetorett når det gjelder gravferd

NY LOV: Kommunene kan overta gravplassforvaltningen mot kirkens vilje