Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Seniorrågiver Taran Knudstad fra LDO (til høyre) mente det burde være mulig å bli enig om akseptable hilsemåter lærerkolleger imellom. Geir Jørgen Bekkevold fra Krf (til venstre) var enig.
 Foto: Even Gran

Seniorrågiver Taran Knudstad fra LDO (til høyre) mente det burde være mulig å bli enig om akseptable hilsemåter lærerkolleger imellom. Geir Jørgen Bekkevold fra Krf (til venstre) var enig. Foto: Even Gran

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Publisert:

Sist oppdatert: 15.08.2018 kl 07:36

ARENDALSUKA: Debatten har gått høyt den siste uka etter at Dagsavisen fortalte om en lærer ved Ekeberg barneskole i Oslo som ikke fikk fornyet lærervikariatet sitt fordi han ikke vil håndhilse på kvinnelige kollegaer.

De fleste som har engasjert seg i debatten har ment at «her får grensen gå». Det var vært stor støtte for synet om at hvis man nekter å håndhilse på kvinner, kan man ikke jobbe som lærer.

Mer aksepterende linje

Seniorrågiver Taran Knudstad fra LDO la seg på en annen og mer aksepterende linje under en debatt i regi av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) under Arendalsuka på tirsdag.

– Det er generelt sett rimelig å legge begrensninger på religionsfriheten for å motvirke diskriminering, men akkurat denne saken burde det være mulig å løse på andre og mer smidige måter. Så lenge det dreier seg om kolleger, må det være mulig å forhandle fram en løsning uten at man trenger å dra inn lovverket, sa hun.

Knudstad presiserer at det er en viktig forskjell på hvordan man behandler kolleger, og hvordan man behandler elever og foreldre i rollen som lærer.

– Det er ikke greit i utøvelse av yrket som lærer å forskjellsbehandle elever eller foreldre etter kjønn. Men overfor kollegaer blir det noe annet. Dette er en forskjell som har blitt litt borte i mediediskusjonen.

Hun legger til at LDO ikke har konkludert i saken. Det er heller ikke LDO lenger som behandler enkeltsaker av denne typen. Det er det Diskrimineringsnemnda i Bergen som gjør.

Vi må tåle ulike hilsemåter

Men hvordan bør så hilseproblemet mellom lærerkollegaer løses? Her mener LDO-rådgiveren det burde være mulig å finne ut av saken gjennom forhandlinger.

– I et flerkulturelt samfunn må vi kunne leve med ulike måter å hilse på. Det bør kunne finnes en hilsemåte som er akseptabel for alle parter, og som ikke nødvendigvis er vanlig håndhilsing. Hvis man gjør en stor konflikt ut av dette, er jeg redd vi fremmer en følelse av marginalisering og stigmatisering blant de gruppene som rammes, slo Knudstad fast.

Hun mente også lærerens kjønn påvirker hvordan vi vurderer saken.

– Tenk for eksempel hvis en kvinnelig muslimsk lærer hadde nektet å håndhilse på sine mannlige kolleger. Ville vi ha fått like sterke reaksjoner da? spurte hun.

Bare Krf var enig

På slutten av møtet spurte Fri tanke hvilke av politikerne i panelet som var enige med LDO-rådgiverens holdning. Det var bare stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold fra Krf som rakk opp hånda.

– Jeg har møtt mange kvinner i inn og utland som ikke vil hilse på meg av religiøse årsaker. Hva skal jeg gjøre da? Skal jeg tvinge dem? Det blir helt feil for meg å ta noen i hånden hvis de ikke ønsker dette, sa han.

Stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen fra Høyre var uenig. Hun syntes det er uakseptabelt at en lærer forskjellsbehandler etter kjønn, og mente det var riktig at han ikke fikk videreført vikariatet sitt. Stortingsrepresentant Kari Henriksen fra Ap sluttet seg til, og mente skolen har tatt en riktig beslutning.

Stortingsrepresentant Tina Shagufta Kornmo fra Venstre mente også det er problematisk at en lærer forskjellsbehandler etter kjønn.

– Man kan ikke forby alt man ikke liker, og vi bør definitivt ikke lage lover som påbyr håndhilsing. Men man kan ikke forskjellsbehandle på denne måten som lærer. Finner man ikke en løsning på dette, kan han ikke fortsette i jobben, sa hun.

Stortingsrepresentant Freddy Andre Øvstegård fra SV og Rikke Håkstad fra Sp var litt mer usikre. De slo fast at de ikke ønsker noe generelt påbud om å håndhilse, men kommenterte ikke den konkrete saken om den muslimske læreren.

Øvstegård mente at Norge preges av en falsk kulturkrig og at SV så lenge de klarer det prøver å la være å piske opp stemningen.

– Vi må senke skuldrene. Hvis vi skal ha samtaler om hvor toleransegrensen skal gå i slike saker må vi ta det i mer rolige former. Det norske samfunnet er ikke tjent med en oppjaget stemning rundt slike saker, sa han.

Kohn vil heller ikke ha hilsepåbud

På slutten av møtet kom forstander i Det mosaiske trossamfunn Ervin Kohn inn i debatten og påpekte at det er helt feil å legge til grunn at «i Norge håndhilser vi», som enkelte har gjort i denne debatten.

– Det er ikke slik at «i Norge så gjør vi sånn og sånn» og «derfor må de andre tilpasse seg». Norge er et flerkulturelt land. Vi må protestere mot de som skaper en ensidig bilde av hva Norge og det norske handler om, og deretter bruker dette politisk, mente han.