Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Jostein Gaarder slår et slag for miljøet i romanen Anna. I går kveld leste han fra den på Ibsenhuset i Skien under Humanistisk uke.
 Foto: Even Gran

Jostein Gaarder slår et slag for miljøet i romanen Anna. I går kveld leste han fra den på Ibsenhuset i Skien under Humanistisk uke. Foto: Even Gran

– Humanister må sette miljøkampen først

- Vi er nødt til å basere miljøkampen på oss selv - på oss mennesker, sa Jostein Gaarder da han ble bokbadet under Humanistisk uke i Skien i går kveld.

Publisert:

Sist oppdatert: 26.09.2013 kl 10:31

Humanistisk uke er i gang over hele Norge, og i går var det bokbad med forfatter Jostein Gaarder på Ibsenhuset i Skien. Han ble utspurt av forfatteren Mette Karlsvik.

Tema var Gaarders nyeste bok "Anna - en fabel om klodens klima og miljø". Anna er miljøaktivist, og i boka møter vi henne som barn, ungdom og voksen.

Gjennom å veksle mellom Annas drømmer, samtaler med sin psykiater og hennes virkelige liv, prøver Gaarder å forklare miljøengasjementet hennes. En viktig del av boka er Annas møte med sitt eget oldebarn Nova i drømme, der Anna får klar beskjed om hva framtiden kan bringe hvis vi fortsetter som i dag.

Optimist tross alt

Det er først og fremst sitt eget miljøengasjement Gaarder ønsker å argumentere for gjennom Anna, og det var dette mye av møtet i går kveld kom til å handle om.

– Klimakrisen er som et lite dyr som kommer inn i huset, og som man ikke orker å fjerne. Så vokser det seg større, og til slutt er det så stort at man ikke får det ut. Og nå begynner det å bli veldig stort! slo Gaarder fast.

Han viste til professoren og klimaaktivisten Jørgen Randers som gjennom arbeidet i lavutspillsutvalget fant at Norge kan redusere klimagassutslipp med 60 prosent innen 2050, men at det vil koste 2000 kroner per nordmann i året.

– Det er ikke mye penger. Det har vi godt råd til. Det står bare på viljen. Men regningen stiger for hvert år vi ikke gjør noe. Til slutt greier vi det ikke. Derfor er det viktig å handle så raskt som mulig, sa Gaarder.

Han konstaterte tross dette at han er optimist, ettersom det å være pessimist bare er å gi opp. Og det er det siste Gaarder ønsker å gjøre.

Han leste utdrag fra boka Anna og trakk spesielt fram et sitat om at alle mennesker som noensinne har levd, og som skal leve, er våre medmennesker.

– Vi kan ikke leve som om vi er de aller viktigste, som om det eneste som betyr noe er vår egen levetid. Det er kanskje det viktigste budskapet i boka, sa Gaarder.

– Humanisme handler om å sette mennesket og det ene menneskelivet vi har i sentrum. Vi har utelukkende et ansvar overfor hverandre, og ikke overfor overnaturlige makter.

Miljøkampen må være humanistisk

Gaarder fortalte at han ser på seg selv som en naturromantiker - en slags panteist.

– Jeg opplever naturen som noe hellig. Jeg klarer ikke å bevege tankene uten å bevege kroppen. Jeg liker å tenke på at jeg er et pentadaktylt virveldyr. Jeg føler meg hjemme i universet. Jordkloden vi bor på er 4,5 milliarder år – en tredjedel av hele universets alder. Virveldyr som meg har eksistert på jordkloden i bare ti prosent av klodens liv. Det er slike ting jeg går og tenker. Det fyller med med mening og en følelse av å være del av noe veldig stort, sa Gaarder.

Dette inspirerte en av tilhørerne til å spørre forfatteren om han ser for seg religion som en kilde til et forsterket miljøengasjement?

Det avviste Gaarder bestemt.

– Miljøkampen må basere seg på human-etikk. Det er bare vi mennesker her på jorda som har ansvaret for dette overfor hverandre og overfor kommende generasjoner, konstaterte han.

Gaarder mente religioner er skumle fordi de kan fungere passiviserende.

– Hvis man går rundt og tror at verden er en jammerdal og mennesket er syndig, og det egentlige målet med alt sammen er livet etterpå, etter døden, så er det ikke akkurat noe som inspirerer til miljøengasjement. Jeg har snakket med biskoper som medgir at dette er et problem. Nei, nå har jeg lyst til å markere hvor viktig humanismen er i dette. Vi er jo tross alt her på humanistisk uke. Vi er nødt til å basere denne kampen på oss selv - på oss mennesker. Og jeg vil også si at miljøkampen er den aller viktigste humanistiske kampen. Det må vi ikke glemme, slo Gaarder fast.

– En humanist må avvise overnaturlige makter

Gaarder er klar på at humanisme for ham innebærer at man avviser ideer og tanker om noe overnaturlig.

- Jeg tror ikke på tusser og troll, og da avviser jeg ånder, guder og engler også. En humanist må ta utgangspunkt i mennesket – og mennesket alene. Det er et standpunkt jeg har kommet fram til. Jeg mente noe annet før, men nå ser jeg at det blir feil å blande disse tingene. Humanisme handler om å sette mennesket og det ene menneskelivet vi har i sentrum. Vi har utelukkende et ansvar overfor hverandre, og ikke overfor overnaturlige makter. Og det ansvaret må vi ta. Det er kanskje det viktigste poenget mitt, slo Gaarder fast da Fritanke.no spurte ham om dette etter møtet.

Samtidig konstaterte Gaarder at Jesus var en stor humanist.

– Det Jesus gjorde da han for eksempel trosset det religiøse forbudet mot å arbeide på sabbaten var en dypt humanistisk handling, poengterte Gaarder.

Nøkkelord

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus