Utenfor tinghuset i Bradford County, Florida, står det i dag to monumenter. Et kristent, og ett ateistisk. Til høyre: President i American Atheists, David Silverman.

– Da vil vi også ha monument!

Da den kristne gruppa nektet å fjerne et stort granittmonument med De ti bud utenfor tinghuset, måtte ateistene få slippe til også.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.02.2015 kl 20:00

Det kan bli fullt på plena foran tinghuset i Bradford County i Florida, USA, hvis tros- og livssynssamfunnene i området tar den nåværende monumentpolitikken i fylket på alvor.

Det hele startet med en steinblokk med de ti bud.

I 2012 aksepterte Bradford County en «gave» verdt over 160.000 kroner fra den kristne gruppa Community Men’s Fellowship. Gaven var et stort steinmonument med kristendommens ti bud inngravert. Det ble plassert rett utenfor hovedinngangen til tinghuset i byen Starke, og ble avdekket under «National Day of Prayer» i mai 2012.

Ville ikke fjerne

Det falt ikke i god jord for lokallaget av American Atheists.

USA har et grunnlovsfestet forbud mot statsreligion. Myndighetene har ikke lov til å særbehandle. Ateistene krevde monumentet fjernet og truet med rettssak. I frykt for det de regnet med ville bli en dyr rettssak, og som de nok også innså at de kom til å tape, kastet Bradford County inn håndkleet. De sendte et brev til Community Men’s Fellowship og ba dem fjerne det kristne monumentet.

Etter noen uker kom svaret. Community Men’s Fellowship hadde bedt til Gud og vurdert henvendelsen, men konkludert med at de ikke vil rette seg etter pålegget.

«We have prayerfully considered your request and have determined that we will not comply with the County’s order», lød svaret fra gruppa.

Ateistene måtte også få monument

Det satte Bradford County i en knipe. For nå hadde de jo sagt ja til et monument som opplagt var ulovlig, og som de selv, eller rettere sagt skattebetalerne, måtte bekoste fjerningen av. De kunne selvsagt saksøke den kristne gruppa for ikke å rette seg etter pålegget, men det kunne jo bli kostbart, og det var ikke sikkert de ville vinne her heller siden de jo hadde sagt ja til det kristne monumentet i utgangspunktet.

Community Men’s Fellowship varslet også søksmål mot fylket hvis monumentet ble fjernet. De mente det ville bli et brudd på deres religionsfrihet, noe som også er sikret i den amerikanske grunnlovens første grunnlovstillegg.

Hele saken gikk etter en stund til mekling mellom American Atheists, Community Men’s Fellowship og Bradford County. Resultatet ble at ateistene droppet søksmålet hvis også de fikk lov til å sett opp et monument. Det aksepterte også de kristne, så lenge de fikk beholde sitt monument.

Brukte ateistmonumentet som toalett

Dermed var det klart for USAs, og kanskje verdens, første ateistmonument. Under åpningen i juni 2013 annonserte president i American Atheists, David Silverman, at dette bare var starten på en lang rekke ateistmonumenter på offentlig grunn mange andre steder i USA. Får de kristne lov, må også ateistene få lov. Og kristne monumenter finnes det foran offentlige bygninger mange steder.

300 mennesker møtte opp for å overvære avdukingen av monumentet, deriblant en rekke kristne som aksjonerte mot den nye ateistmonumentet.

– Grunnen til at jeg dro er fordi det er en anledning til å fortelle kjærlighetens budskap til alle ateistene der. Ingen av de som kaller seg ateister er sikker på at de har rett, men jeg vet at jeg har rett, slo den kristne predikanten Eric Hovind fast overfor Christian Post.

Under åpningen klatret han opp på det nyavdukede ateistmonumentet og holdt en kristen appell. Det høstet en del buing fra de oppmøtte ateistene. Ifølge Christian Post synes Hovind det er helt utmerket med et ateistmonument ved siden av det kristne, siden dette fremmer debatt og dialog.

Kristne Marshall Rawson var imidlertid ikke helt enig under avdukingen. Med sørstatsflagget i hånden sa han til Alligator.org at det nye monumentet er å tråkke på den kristne kulturarven til sørstatene og innføre «nordstatsideer». Under talene stod det folk rundt med plakater der det blant annet stod «Yankees go home» - begge deler budskap som viser at motsetningene som lå til grunn for den amerikanske borgerkrigen fortsatt er levende.

Ifølge Alligator.org ble talene under avdukingen avbrutt en rekke ganger av horn fra biler og trailere. Dette skyldtes at det stod rundt 10-20 mennesker på den andre siden av veien og demonstrerte med plakater der det stod «Honk if you love Jesus».

Etter at ateistmonumentet var avduket, gikk en evangelisk kristen predikant fra Canada, Sye Ten Bruggencate, opp til monumentet, la fra seg et toalettsete og dopapir på det og satte seg ned. En av ateistene tok dorullen og kastet den etter Bruggencate, som etter en stund måtte ta med seg toalettsetet, dorullen og hoppe ned.

– Det var en spøk, men det avslørte intoleransen deres, sa Bruggencate i en kommentar etterpå.

Les mer om kontroversene og se flere bilder i Daily Mail.

Kun ett annet forsøk så langt

I sin åpningstale slo president i American Atheists, David Silverman, fast at de helst hadde sett at det ikke var noen monumenter utenfor tinghuset i Bradford, eller noen offentlige bygninger.

– I en ideell verden burde det ikke være noe monument her i det hele tatt. Men når det først er slik, er det fint at vi får to monumenter som til sammen reflekterer noe av livssynsmangfoldet her i landet, sa Silverman.

Han lovet at minst 50 nye ateistmonumenter kan komme opp ulike steder i USA, der kristne monumenter står på offentlig grunn.

Så langt har det imidlertid bare blitt med dette ene. I et nabofylke til Bradford, Levy County, har American Atheists prøvd seg på et tilsvarende monument, men her har myndighetene så langt sagt nei. Begrunnelsen er at sitatene på monumentet «ikke er komplette».

– Dette er bare en unnskyldning. Vi kjemper videre for å få reist monumentet ved siden av det kristne som allerede står der, sier Charles Ray Sparrow, medlem av en lokal ateistgruppe i Levy, tilknyttet American Atheists, til Charismanews.com

Satanister vil ha statue i Oklahoma

Siden ateistmonumentet ble satt opp i Bradford juni 2013, har også andre religiøse grupper begynt å arbeide for å få reist monumenter på offentlig grunn som dokumenterer deres trosforestillinger.

I desember 2013 prøvde Oklahoma Satanists å få reist en statue av en sittende geitefigur med horn (Baphomet) på offentlig grunn, mens en gruppe hinduer har prøvd å få reise en statue av apeguden Hanuman.

Se video fra hele åpningsarrangementet, og ulike nyhetsinnslag om saken.

På den ene siden av monumentet finner vi et sitat fra grunnleggeren av American Atheists, Madalyn Murray O'Hair. Se flere bilder av monumentet. Foto: Wikimedia/Jud McCranie

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...