– I dag har vi fått vår frihet. Men friheten kommer ikke dalende ned fra himmelen. Med frihet kommer ansvar, formaner Ahmed Kathrada de hundrevis av studenter, universitetsansatte og andresom er samlet for å høre ham i universitetsbiblioteket i Johannesburg. Foto: Frida Skatvik

26 år i fengsel med Mandela

Studentene lytter andektig når Ahmed Kathrada forteller fra frihetskampen og sitt fangenskap sammen med Nelson Mandela. Han oppfordrer dem til å stemme ved vårens valg, men snart 20 år etter de første demokratiske valg er tilliten til regjeringspartiet ANC tynnslitt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

JOHANNESBURG, SØR-AFRIKA: – Det verste med livet i fangenskap er frarøvelse av ytringsfriheten, begynner Ahmed Kathrada.

Hundrevis av studenter, professorer og sosieteter har samlet seg på universitetsbiblioteket i Johannesburg for å høre ham snakke. Ikke et sete er ledig når 85 år gamle Kathrada, tidligere apartheidmotstander og støttespiller for revolusjonspartiet African National Congress (ANC), er kommet for å minnes sine 26 år i fangenskap – og frihetskampen han til slutt vant.

Det er tjue år siden apartheid opphørte, og like mange år siden universitetet var blendahvitt. Når jeg ser rundt meg blant de oppmøtte, er det hvite sørafrikanere som er i mindretall. Kampen om raselikhet er historie.

– Jeg får ofte spørsmål om hva som holdt motet mitt oppe under alle disse årene i fengsel. Svarer er solidaritet og internasjonal støtte. Selv om vi ikke hadde tilgang til aviser, radio eller fjernsyn, visste vi at vår kamp var i medvind, sier Kathrada.

Som mange andre ANC-forkjempere tilbragte han størstedelen av straffen på fangeøya Robben Island, 12 kilometer fra kystbyen Cape Town. Der satt også ANCs leder, Nelson Mandela.

– Madiba var vår politiske leder, og jeg var elleve år yngre enn ham. Likevel behandlet han meg som en likeverdig samtalepartner. Han unngikk alle former for særbehandling. Når jeg hadde feber, tilbød han seg å tømme toalettet mitt for meg.

Publikum gisper av beundring. Det sies ikke høyt, men det er en erkjennelse alle synes å dele: Ingen kan overgå den ydmyke landsfaren Mandela. Ingen før, ingen etter.

– Vi smuglet beskjeder til hverandre på toalettpapir. Men da vaktene fikk nyss i aktiviteten, ble toalettpapiret konfiskert. Som straff fikk vi bare utdelt fem ruter daglig, deler Kathrada.

Frihet kommer ikke fra himmelen

På Robben Island ble fangene satt til å bygge veier og dra tang og tare opp fra sjøen – en ettertraktet eksportvare til Taiwan. Men de som hadde penger hadde også mulighet til å studere, noe Kathrada benyttet seg av.

– De som ikke hadde velstående familier som kunne betale studieløpet, lærte fra oss andre. Ingen kom tilbake fra Robben Island uten kunnskap. Jacob Zuma (Sør-Afrikas nåværende president) var en av de som ikke hadde råd til å betale for formell utdannelse. Han var analfabet da han kom inn, men da han ble løslatt hadde han universitetsutdannelse – riktignok uten papirer, sier Kathrada.

Gispet uteblir denne gangen.

– Etter 26 år og tre måneder ble jeg sluppet fri, 61 år gammel. Fire år senere, da apartheid ble oppløst, var første gang vi – indere, fargede og sorte – kunne bli behandlet som likeverdige individer, sier Kathrada, som selv ble født i en muslimsk immigrantfamilie fra Gujarat i India.

Han holder opp et skilt han ofte støtte på i sin ungdom, som for å minne studentene på hvordan byen en gang så ut: «Ikke-europeere og dyr ingen adgang».

– I dag har vi fått vår frihet. Men friheten kommer ikke dalende ned fra himmelen. Med frihet kommer ansvar, formaner Kathrada.

– Alle dører som var lukket, er nå åpne. Framtiden er deres, bli hva dere vil!

Publikum reiser seg i stående applaus. Det er rene vekkelsesstemningen i salen, før en ung mann griper ordet: Hva synes herr Kathrada om ANCs nåværende politikk?

Noen ler. Noen klapper. «Korrupsjon! Korrupsjon!», hviskes det bak i rekkene.

– Du trenger ikke svare hvis du ikke vil, sier professoren som ønsket Kathrada velkommen. Men Kathrada svarer.

– Vi må ikke glemme at vi ikke har hatt demokrati i mer enn tjue år.

Tonen er bryskere nå.

– Amerika har hatt demokrati i hundrevis av år, og de har fremdeles problemer med fattigdom og kriminalitet. Vi kan ikke forvente at alle våre problemer skal løses i en håndvending. Mennesker kommer og går, og det blir feil å legge skylden på enkeltpersoner, innvender han, vel vitende om at ANCs nåværende leder og Sør-Afrikas president, Jacob Zuma, ikke har like godt omdømme som sin forgjenger.

– Makt korrumperer

Det er bare en måned til sørafrikanere skal gå til valgurnen igjen, og for femte gang etter at Mandela ble landets første demokratisk valgte president i 1994, ligger ANC an til å vinne valget. Men misnøyen over landsfarens etterfølger – som overtok etter at Mandela selv motsto fristelsen av å bli sittende på livstid – har vært til å ta og føle på.

– Jeg aner ikke hvem jeg skal stemme på, sukker en av studentene i heisen på vei ned.

– Jeg føler at vi skylder ANC vår støtte, siden det tross alt var ANC-forkjempere som Kathrada og Mandela som gjorde det mulig for oss å stemme. Jeg har alltid fått høre at det er ANC jeg skal stemme på. Men samfunnet har forandret seg. Kampen utspilles ikke lenger mellom hvite og svarte, men mellom svarte og svarte. Zuma er et levende bevis på at makt korrumperer.

Utenfor universitetets bevoktede porter ligger byens mørklagte gater øde. Bak høye murer og piggtråd, elektriske gjerder og søvnige sikkerhetsvakter holder middelklassen seg inne. President Zuma har selv sikret seg mot gatekriminaliteten ved å spandere flerfoldige millioner på sikkerhetsoppgradering av boligen sin – i tillegg til svømmebasseng, amfiteater og marmorfliser på skattebetalernes regning.

– Det er ikke et alternativ ikke å stemme. Og alternative partier finnes ikke. Det blir nok ANC, sier den unge studenten, før hun skynder seg inn i en taxi.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...