Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Hamza bin Wayalat sammen med tidligere Humanists UK-leder, Shappi Khorsandi. Humanist UK mobiliserte til støtte for Wayalat etter at asylsøknaden ble avslått.
 Foto: Humanists UK

Hamza bin Wayalat sammen med tidligere Humanists UK-leder, Shappi Khorsandi. Humanist UK mobiliserte til støtte for Wayalat etter at asylsøknaden ble avslått. Foto: Humanists UK

Pakistansk humanist fikk asyl etter at britiske humanister mobiliserte

Britiske humanister og filosofer mobiliserte etter at den pakistanske humanisten og ateiste Hamza bin Walayat fikk avslag på asylsøknaden blant annet fordi han ikke kjente til Aristoteles og Platon.

Publisert:

Pakistanske Hamza bin Walayat, som fikk avslag på sin asylsøknad fordi han ikke kunne navngi Platon og Aristoteles som representanter for humanismen, har nå fått asyl i Storbritannia, melder Humanists UK og The Times.

Walayat har bodd i Storbritannia siden 2011 og søkte sommeren 2017 om asyl der, etter at studentvisumet hans hadde gått ut. I løpet av årene i Storbritannia hadde han tatt avstand fra den muslimske troen, fått en ikke-muslimsk partner og også meldt seg inn i Humanists UK.

Han søkte asyl på bakgrunn av at han skal ha fått dødstrusler fra sin pakistanske familie, som ikke godtok hans apostasi og at det brakte familiens ære i vanry. Det har vært flere rapporterte tilfeller av vold og drap på personer som har frasagt seg muslimsk tro eller erklært seg som ateister eller humanister i Pakistan.

Les mer om situasjonen til ikke-religiøse i Pakistan i Humanists Internationals Freedom of Thought Report.

Ikke troverdig

Asylsøknaden hans ble avslått. Asylmyndighetene i Storbritannia trodde ikke på trusselsituasjonen hans. Siden han oppga å være humanist i asylsøknaden, ble han også spurt ut om antikkens greske filosofi. At han ikke klarte å identifisere Platon og Aristoteles som filosofer som var viktig for humanismen, bidro til avslaget. Det betydde at Walayat «ikke på en troverdig måte hadde greid å sannsynliggjøre at han er humanist». Han hadde klart å gi en elementær definisjon av humanisme, men hadde ikke vist «det kunnskapsnivået som bør forventes av en ekte følger av humanismen.»

En annen grunn til avslaget var også at britiske myndigheter ikke anser de er forpliktet til å beskytte humanister, siden «humanismen ikke er en religion»

Humanistbevegelsen mobiliserte

Britiske Humanists UK og den internasjonale humanistunionen Humanists International protesterte mot vedtaket.

Organisasjonene var kritiske til alle deler av asylmyndighetenes vurderinger: Både når det gjaldt det at ikke-religiøse livssyn ikke skal ha rett på samme beskyttelse som religiøse, og antagelsen om at en «ekte humanist» skal ha kjennskap til gresk filosofi.

– En kristen aldri ville ha blitt utspurt om Thomas Aquinas eller hvem som skrev den Nikenske trosbekjennelsen. Kunnskapen om eget livssyn er selvsagt ikke avgjørende for behovet for beskyttelse, påpeker de.

Humanist UK samlet i fjor inn over 12 500 underskrifter til støtte for Walayat, som ble overlevert home secretary, i tillegg til at organisasjonen var med og organiserte en aksjon der mer enn 120 filosofer underskrev et støttebrev. De argumenterte for at manglende kunnskap om greske filosofer, spesifikt Platon og Aristoteles, ikke kunne regnes som en troverdig test på om noen er en humanist eller ei.

I brevet fra filosofene heter det at ikke er «noen faglig basis for å tenke at Platon eller Aristoteles var humanistiske tenkere». Begge to argumenterer jo for eksistensen av en gudommelig skaper. Dessuten er det ikke å forvente at noen som ikke er utdannet i vesten skal kjenne til antikkens greske filosofer.

Humanists UK og Walayats støttespillere har aksjonert for endringer i vurdering av ikke-religiøses beskyttelsesbehov.

Lettet

Mens han har ventet på endelig avgjørelse i sin asylsak, har Walayat fullført Humanists UKs samtalepartner-utdanning og håper på å kunne bli frivillig i det britiske helsevesenet, skriver Humanist UK på sine nettsider.

– Jeg er glad for at min asylsøknad endelig er blitt innvilget etter år med usikkerhet og konstant stress. Jeg har trodd på de humanistiske verdiene siden jeg var barn, men i min oppvekst skjønte jeg hvor farlig det var å snakke om det i et land som Pakistan, forteller han.

– Jeg er ekstremt takknemlig for all den støtten jeg har fått fra Humanists UK og deres støttespillere, som kjempet hardt for min sak sammen med mine advokater.

Han forteller at han synes det er fantastisk å se de endringene innen asylvurderinger som hans sak har medført.

Det er tvilsomt om Walayat ville ha fått innvilget sin asylsøknad i Norge, slik saken til Josef Moradi viser.