Kontakt
Fra læreboka Vi i verden, 1. trinn. Innfelt nederst til høyre: Bilde fra klasserommet i Tønsberg.
En mor i Tønsberg fikk seg en overraskelse da hun nylig dro innom skolen på dagtid for å levere mat til datteren.
Even Gran
Publisert: 18.10.2016 kl 15:25
Sist oppdatert: 24.10.2016 kl 11:24
– Jeg måtte innom skolen med matpakke til datteren min som går i småskolen. Da jeg kom utenfor døra inn til klasserommet ble jeg stående og høre på læreren som snakket om Bibelens skapelsesberetning og Edens hage, sier en mor ved Presterød skole i Tønsberg til Fritanke.no.*
Etter en stund gikk hun inn i klasserommet og oppdaget at sidene fra læreboka Vi i verden, som ble sterkt kritisert høsten 2015, var projisert i stort format på et lerret ved tavla.
– Jeg ble i klasserommet en halvtimes tid og fulgte undervisningen uten å si noe. Ikke en eneste gang presiserte læreren at dette er ting «noen tror». Det var ingen avstand. Lærebokas budskap om at «Gud skapte himmel og jord, sola og månen» ble ukritisk videreformidlet. Elevene satt og tegnet alt det læreboka forteller at «Gud har skapt». For meg framstod det som ren kristen forkynnelse, noe som klart er forbudt i KRLE-faget, sier hun til Fritanke.no.
Hun kritiserer læreplanen og lærebøkene.
– Elevene burde lære om evolusjonen og hvor vi kommer fra allerede i de første skoletrinnene. I stedet lærer de hvordan livet ble til ut fra religiøse myter. Først på ungdomsskolen lærer elevene om Darwin og evolusjonen. Det er altfor sent, mener moren.
Hun understreker at det er lett å kontrollere hva som står i læreplaner og formålsparagrafer, men at praksis i klasserommene er en helt annen sak.
– Klasserommet i småskolen er i realiteten et lukket rom. Her har læreren full kontroll, og kan i praksis gjøre veldig mye rart som er i strid med regelverket uten at barna vil reagere eller at det blir oppdaget og korrigert på annet vis, sier hun.
Etter den tilfeldige titten inn i et lukket klasserom i Tønsberg, synes moren det er vanskelig å ha full tillit til at KRLE-faget i norsk skole faktisk er fritt for forkynnelse som det stadig blir understreket fra sentralt hold.
– Jeg er nok mer enn gjennomsnittlig opptatt av disse tingene. Og når jeg for første gang i mitt liv tilfeldigvis dropper innom et tilfeldig klasserom i Norge som tilfeldigvis har KRLE, så er det full kristen forkynnelse på gang. Jeg tror dessverre det er mye større sjanse for at dette er et symptom på noe som er veldig vanlig i norsk skole, enn at det jeg opplevde er en sjeldent unntak, sier hun.
Et annet argument er jo at Tønsberg og Vestfold ikke er blant de mest religiøse områdene i landet.
– Når det er slik her, tenk hvordan det kan være på Sørlandet og Vestlandet der den kristne tradisjonalismen står mye sterkere, sier hun.
Rektor ved Presterød skole, Steinar Henriksen, sier til Fritanke.no at hans skole selvsagt er underlagt de samme rammene som sier at det ikke skal være noen forkynnelse i KRLE-faget.
– Dette er helt nytt for meg. Hvis det har skjedd en glipp fra vår side her, må vi selvsagt ta tak i det. Mer kan jeg ikke si før jeg har undersøkt saken, sier han.
Henriksen oppfordrer alle foreldre som har tilbakemeldinger på undervisningen om å ta kontakt med skolen.
– Det vil jeg oppfordre denne moren til å gjøre også. Ta kontakt med skolen, så finner vi en løsning på det, sier han.
* Moren var først navngitt i denne artikkelen, men vi har på forespørsel valgt å anonymisere henne. (24.10.2016)
Moren presiserer at hun selvsagt ikke vet hva som har blitt sagt utenfor den tiden da hun oppholdt seg i klasserommet.
– Jeg uttaler meg bare på grunnlag av det jeg observerte da jeg var der. Det kan selvsagt tenkes at læreren satte det hele i kontekst før jeg kom inn, og for eksempel presiserte at dette er noe «de kristne tror». Jeg har heller ingen grunn til å tro at skolen ikke følger læreplanen i KRLE-faget forøvrig, slik at barna også får lære om andre religioner og livssyn, sier hun.
Ny artikkel: Rektor har undersøkt saken og svart på kritikken fra moren.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.