Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Ole P. Lien: Jon Kvalbein sin under-tro

- Mener virkelig Kvalbein at verdenshistorien og menneskelige vanskeligheter så enkelt kan tilskrives at vi handler av ulydighet til Gud og av vond vilje? En slik tankegang er i så fall vanskelig å ta på alvor, skriver Ole P. Lien.

Publisert:

Sist oppdatert: 04.11.2019 kl 15:18

Aller først skal Jon Kvalbein berømmes for sin vilje og saklige og tydelig språkevne til debatt med oss ikke-troende. Håper han står ved denne viljen. For svært mye av det Kvalbein skriver er ytterst diskutabel. Kommer gjerne mer tilbake til en del av dette.

I sitt innlegg 1.februar om humanetikernes ateisme og overtro, bommer Kvalbein på flere områder. For over den humanetiske og ateistiske forståelsen våker ingen guddom eller overnaturlig fornuft eller noe som helst ikke-empirisk. Det finnes ingen over-tro uavhengig av vitenskap og menneskelig erfaring. Derimot gir Kvalbein til kjenne sin under-tro, tro på undre, at Gud finnes og er kapabel til alt: "Gud eksisterer før alt og er opphøyet over alt." Hvordan kan Kvalbein vite dette, annet enn ved sin rene og skjære tro? Og hvorfor i all verden skal vi andre tro at dette er tilfelle?

Kvalbein skriver om indisier for Guds eksistens. Fra mitt ståsted peker langt de fleste indisier mot at det ikke finnes noen Skaper. Det finnes intet fornuftsrasjonale for gudseksistenser. For eksempel finnes det ingen tenkelig fornuftsgrunn for en Gud å skape universet, hva skulle denne grunnen i så fall være? Og hva var videre vitsen med å skape dette gigantiske "eksperimentet jorda og menneskeheten"? Hva tilsier videre at den kristne guden er den faktisk eneste eksisterende, hvorfor ikke i stedet for eksempel Allah eller Jehova? Spørsmålene er langt flere og de er dårlig besvarte.

Kvalbein mener følgelig også: "Naturen er en bok som peker mot Gud. I tillegg har Gud gitt oss en spesiell åpenbaring ved profeter og apostler i Bibelen." Dette er eldgamle forestillinger blant de troende. Men ingenting av dette er så selvfølgelig som Kvalbein vil ha det til. Guds hånd bak naturen er i beste fall usynlig. Naturen i seg selv er ufattelig barbarisk og nådeløs og vitner lite om en barmhjertig skaper. For profetene sin del er deres tale kryptisk og mangetydig og derfor naturligvis anvendt etter skiftende forgodtbefinnende gjennom historien.

Den eneste konsistente forklaringsmodell som holder, er den vitenskapelige. Denne er nemlig møysommelig bygd opp gjennom langsomt ervervet forståelse og kunnskap. Modellen har beviselig endret og utviklet seg historisk gjennom stadig nye kunnskaper. Det ligger således i vitenskapens natur at den endelige, totale forståelsen ikke kan finnes. Det samme prinsippet gjelder for humanetikeres forståelse av verden og mennesket. Denne forståelsen er ikke absolutt gitt, men i endring fram mot stadig nye erkjennelser. Det finnes derfor ingen overtro hos humanetikere, ingen absolutt tro på "fornuften" - en fornuft forøvrig også Jon Kvalbein påberoper seg! Og hva finnes nå ellers som alternativ til fornuft og vitenskap, annet enn esoteriske spekulasjoner?

I sfæren for spekulasjoner befinner det meste av religion seg. Religionenes språk er "tungetale", mystiske og mytiske, metaforiske og tolkingsrike, med et internt og selvrefererende tankeunivers, utilgjengelige for verifisering mot den ytre verden. Ja, i det store og hele utilgjengelig for andre enn de overbevist troende selv. Folk må få tro hva de vil. Men med engang de gjør krav på at troen og religionen sier noe sant om virkeligheten utover deres indre trosverden, må de troende benytte logikkens, empiriens og vitenskapens modeller og begreper. Hvis ikke forblir de ikke-kommuniserende og ikke-troverdige.

Om skapelsen av universet skriver Jon Kvalbein: "Få i Norge vil si at skapelsen skjedde på seks dager for under 10 000 år siden. Det er uforenlig med vitenskapen. (....) Gud skapte gjennom evolusjonen. Ateistiske darwinister benekter en slik mulighet." Gjør de det? Er det ikke heller snakk om en avsky over det grusomme lidelseseksperimentet som jordas historie utgjør, som fortoner seg barbarisk, umenneskelig og komplett uforståelig dersom dette er intendert? Jeg er derfor spent på hva slags skapelseshistorie Kvalbein ser for seg, som forener kristen tro og evolusjonsteorien. Ikke minst lurer jeg på når og hvordan mennesket kom inn i verden.

Kvalbein fortsetter annetsteds: "Bibelens glade budskap har forandret mennesker gjennom hele historien frem til i dag." Dette er en ytterst dubiøs og forledende påstand; det meste av menneskeheten har enten aldri hatt befatning med kristendommen i dens mange varianter og gevanter, eller også har enorme mengder mennesker lidd under overgrep legitimert av kristendommens forvaltere. For det andre er det forunderlig å høre at Bibelen har virket gjennom "hele historien frem til i dag". Dette er et uklart utsagn som utløser det svært interessante spørsmålet om når mennesket egentlig kom inn i verden - og den kristne guden inn i menneskenes tilværelse. Skjedde dette for 2000 år siden, eller kan hende med Cro Magnon for 40.-100.000 år siden, eller kanskje allerede med paleolittisk tid for om lag et par millioner år siden? Kunne Kvalbein vennligst oppklare dette!

At universet eksisterer "finstemt" tas av kristne som den endelige bekreftelsen på at universet er skapt. Dette gjelder også for Kvalbein. Finstemtheten er selvsagt forutsetningen for at karbonbasert liv i vår forstand eksisterer. Dette er trivielt, i den forstand at uten hadde ikke jeg kunnet sitte her og skrive det jeg gjør. Dette faktum er likevel ingen bekreftelse på at universet er skapt av noe utenfor det selv. Kvalbein antar og påstår at dette må forklares med Gud som skaper: "Min fornuft sier meg at bare en overmektig Intelligent Designer kunne få til dette." Men hva er så fornuftig med dette utsagnet, så lenge ikke Kvalbein kjenner de egentlige betingelsene for universets eksistens?! Selv Kvalbein eller andre menneskers antatte fornuftsevner strekker ikke til i dag for å se alternative forklaringer. Slike forklaringer kan bare vitenskapen komme opp med over lang tid.

Astrofysikerne sine forklaringsmodeller er flere mulige, multiversteorien er bare en av dem. Kvalbein kaller dette for spekulasjoner. Men det er de da vitterlig slett ikke! De er i stedet tentative tankemodeller og forsøk på å forklare observert empiri. Slik Einstein i sin tid tentativt forestilte seg tidrommet og relativiteten. Bare eksperimenter og komplekse matematiske beregninger kan over lengre tid si noe om hvorvidt modellen forklarer universets egenskaper eller ikke. Dette skulle jeg mene også Kvalbein er fullt ut klar over.

Kvalbein skriver: "Evolusjonslæren sier intet om hvordan det første livet ble til." Til dette er å si at Kvalbein synes å forvente svar der vitenskapen ennå ikke har svar! Dette er en svært så utålmodig og urimelig tilnærmingsmåte. Kvalbein vet inderlig godt at vitenskapshistorien er full av feil svar - og feil stilte spørsmål. Man må tørre å feile, skal man komme videre.

Historisk har kunnskapsmengdene og vitenskapenes dybde og gyldighet utiklet seg enormt. At vi ikke har bestemte og entydige svar i dag, betyr da ikke at ikke slike vitenskapelige svar finnes og vil framkomme etter hvert? Det forskes intensivt på livets opprinnelse, modellene og forsøkene er allsidige. Bare framtiden kan vise hva svarene er. Følgelig peker heller ikke denne kunnskapsmangelen mot eksistensen av Gud, kun mot vår foreløpig manglende forståelse. Gud er og forblir en ubekreftet hypotese.

Vedrørende den menneskelige misère på jorda har Kvalbein følgende banale forklaringsmodell: "Er ikke mennesket også årsak til krig, urettferdighet, korrupsjon, skilsmisser og overgrep? Vi er ikke skapt som roboter. Vi kan velge mellom godt og ondt. Vårt misbruk av friheten bør vi ikke anklage Gud for."

Mener virkelig Kvalbein at verdenshistorien og menneskelige vanskeligheter så enkelt kan tilskrives at vi handler av ulydighet til Gud og av vond vilje? En slik tankegang er i så fall vanskelig å ta på alvor. For en slik forståelse forblinder mer enn den bidrar til å løse menneskehetens mange og komplekse utfordringer. Hva vi trenger er kunnskapsrik realitetsorientering, ikke troskyldige og virkelighetsreduserende forklaringsmodeller.

"Ateisten finner ingen overordnet mening med livet..." - Nei, hvorfor skulle vi trenge det? Så lenge livet på jorden er meningsfylt og spennende mangfoldig. Å dikte seg en Gud og himmel til trøst kan like gjerne oppfattes som et meningsløst selvbedrag som at det gir tilfredsstillende meningsinnhold til livet. - Ser fram til videre debatt!

Ole P. Lien

Debatt Vis flere

DEBATT: Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende?

– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.