Leder av American Atheists, David Silverman var en av innlederne på en innledende workshop om annonsekampanjer før den internasjonale humanistkongressen i Oslo. Kongressen starter i dag. Foto: Even Gran

Leder USAs mest hatede minoritet:

– We are the hardliners

David Silverman er leder av American Atheists. Det siste året har han hengt opp ateistreklamer over hele USA. Han ser ingen grunn til å gå i dialog med religiøse.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.08.2011 kl 13:12

Jula i fjor ble en reklameplakat med teksten “You KNOW it’s a myth. This season, celebrate REASON” hengt opp ved inngangen til Lincoln tunnel. Dette er en av hovedinnfartsårene til New York, og trafikken går sakte forbi. Alle fikk det med seg.

Reklameplakaten ble starten på en lang rekke tilsvarende plakater over hele USA. På torsdag fortalte lederen av American Atheists, David Silverman, om annonseringen han har drevet med siden han, for rundt et år siden, tok over som leder for organisasjonen som ble grunnlagt i 1963 av den omstridte og nærmest legendariske ateisten Madalyn Murray O’Hair.

– Vi er først og fremst opptatt av å nå ateister som ikke har turt å stå fram. Dernest prøver vi å få presseomtale. Den siste målgruppa er teistene – de troende, fortalte Silverman.

Og hvorfor er de troende en viktig målgruppe? American Atheists har ikke noe håp om å få dem til å endre mening, men målet er å terge dem opp slik at de kommer med motkampanjer.

– Mediene elsker disse plakatkrigene, og det er veldig bra for oss at religiøse grupper som Catholic League og andre lager reklameboards der de svarer på vår annonsering. Det gir oss oppmerksomhet. Derfor varsler vi dem alltid når vi har noe på gang, slik at de kan bestille plass til en motkampanje. Dette er gunstig både for dem og oss, så slik sett kan man si at vi har en viss underlig fellesinteresse, sa Silverman under et foredrag på den internasjonale humanistkongressen i Oslo på torsdag.

Han fortalte at de religiøse gjerne svarer med plakater som ligner på ateistplakatene, men at det heller står ting som ”You Know it’s REAL – This season celebrate Jesus. ”. Noen ganger står det verre ting som ”Why do atheists hate America” eller ”Attention lunatic atheists: Anti-God is anti-American, Anti-American is treason, Traitors leads to civil war”.

– Slik er klimaet borte hos oss. Vi kan ikke besvare hatkampanjer som dette med appeller til dialog, toleranse og respekt. De hater oss uansett hva vi gjør. Derfor slår vi heller tilbake, noe som har gitt oss veldig mye medieomtale og oppmerksomhet. Dette setter oss til å bli bedre i stand til å nå ut til hovedmålgruppa vår; ateister som ikke har stått fram ennå. Det meste tyder på at dette går i riktig retning. Vi får mer og mer støtte, og stadig flere står fram, men vi kjemper mot mektige motkrefter, sa han.

Ikke humanistorganisasjon

Silverman understreket at hans organisasjon ikke er en humanistorganisasjon.

– Vi kjemper for at ateisme skal bli akseptert i USA, og at ikke-troende mennesker skal komme ut av skapet. Det er veldig vanskelig i dag. En politiker som innrømmer at han eller hun er ateist, er politisk død. Undersøkelser har vist at vi er USAs mest hatede minoritet, mer utsatt enn for eksempel homofile og muslimer. Vi har bare én senator som er åpen ateist, og selv han vil ikke bruke ordet. Han sier heller at han er ikke-teist, sa Silverman.

Som eksempel på hvor hatet ateister er i USA, nevnte han at mange reklameselskaper nekter å sette opp reklameplakatene deres. Nylig prøvde de også å kjøpe tekst på reklamebånd bak småfly. Målet var å få et fly på vingene i alle amerikanske stater på nasjonaldagen den 4. juli. Teksten på båndet var ganske enkelt ”Atheism is patriotic”. I halvparten av USAs delstater nektet småflypilotene å kjøre rundt med reklamen.

– Og det var ikke fordi de selv nødvendigvis ble så veldig provosert, men fordi de var redde for å miste jobben, miste venner, at familien skulle vende seg mot dem, at kona skulle gå fra dem, slike ting. Det er ganske skremmende og illustrerende for hvordan situasjonen er over hos oss, konstaterte Silverman.

Kanskje for langt å kalle alle religioner ”svindel”

Silverman gikk gjennom alle reklamekampanjene de har hatt det drøye året han har vært leder av American Atheists. Det startet med ”You know it’s a myth”-plakaten ved Lincoln Tunnel. Deretter trappet de opp språkbruken. Før en regional ateistkonferanse i Huntsville, Alabama i januar 2011, midt i bibelbeltet, hadde de en reklamekampanje med teksten ”You know they’re all SCAMS” (du vet alt er svindel) med symboler for de fem største verdensreligionene.

Da David Silberman i diskusjonen etter foredraget ble spurt om noen av reklameplakatene hans hadde gått over streken, trakk han fram nettopp denne.

– Problemet med den, er at ateister begynte å diskutere om det som stod på plakaten var sant. Er alle religioner virkelig svindel? var det mange som spurte. I USA har vi mange semi-religiøse grupper som ikke er så opptatt av eksistensen av en gud, men fungerer mer som sosiale klubber og kulturfellesskap. Vi har unitarer, sekulære jøder og etiske sosiale samfunn. Vi kan jo ikke si at alle disse driver med svindel. Det er ikke bra med plakater som skaper slike diskusjoner blant oss ateister, sa Silverman.

Greide å forene troende og ateister

I mai hadde American Atheists en svært vellykket aksjon rundt Harold Campings massive og verdensomspennende varsel om at jordas undergang skulle innledes den 21. mai i år. Dommedagsprofetiene fikk mye oppmerksomhet også i Norge.

American Atheist hengte da opp reklameplakater i fem amerikanske byer på sentrale steder der det stod ”The Rapture: You KNOW it’s nonsense. 2000 years of ”any day now””.

– Denne kampanjen fikk en masse støtte også blant religiøse som ikke tror på dette tullet. Så her fikk de se at ateister faktisk kan har rett også. Og, som de fleste fikk med seg, så fikk vi jo det, sa Silverman.

Etter foredraget spurte vi Silverman om reklameplakatene hans er inspirert av den britiske ateistbusskampanjen, som for øvrig også ble presentert tidligere på dagen på humanistkongressen.

– Vi ville nok ha startet noe slikt uansett, men det er klart at suksessen til den britiske kampanje, og hvordan den spredte seg til mange land, inspirerte oss, sa han, og la til at han på mange måter skulle ønske at han bodde i Europa.

– Dere har kommet veldig mye lenger enn oss når det gjelder dette. Vi er fortsatt et samfunn gjennomsyret av religion, og der det faktisk er en belastning å stå fram som ikke-troende. Det virker ikke som det er noe stort problem hos dere.

Slagordet til den britiske ateistbusskampanjen, ”There’s probably no god. Now stop worrying and enjoy your life”, har imidlertid ikke Silverman så veldig sansen for. Han liker den britiske kampanjen godt, men er ikke så veldig begeistret for ordet ”probably”.

- Hehe, nei det er ikke slik vi snakker i USA. Det er ikke ”sannsynligvis” at det ikke finnes noen gud. Hos oss heter det ”There is no god” og ferdig med det, konstaterer lederen av American Atheists med et smil.

Må tilpasses hvert land

Etter foredraget ble det en del diskusjon om hvorvidt annonseringen til American Atheists kunne ha passet i andre land. Det var bred enighet om at dette passet nok best i USA, og at annonsering av denne typen alltid må tilpasses debattklimaet og situasjonen i det enkelte land.

David Silverman selv var også helt enig i dette.

- Ja, det vi driver med er tilpasset USA. Jeg tror ikke det passer i Europa, sa han.

I Norge har Human-Etisk Forbund ikke ønsket å følge opp den internasjonale trenden med ateistreklamer. Årsaken er at det ikke er tradisjon for slikt i Norge, samt at vi har et helt annet klima av dialog og tillit mellom ulike livssyn og religioner enn for eksempel i USA.

Den britiske ateistbusskampanjen var forøvrig svar på kristne plakater der borte som fortalte om helvete og undergang. Siden religiøse i Norge ikke annonserer på den måten, har ikke Human-Etisk Forbund ønsket å starte noen plakatkrig. Generalsekretær Kristin Mile har imidlertid omtalt dette som et ”virkemiddel vi kan ha i bakhånd”.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...