Ikke mange har hørt om Kirkevalget 2013. Men det ble gjennomført, og valgdeltagelsen gikk ned sammenlignet med kirkevalget i 2011.

Valgdeltagelsen i kirken svekket

Økt deltagelse i kirkevalg var en forutsetning for statskirkeforliket. Store summer ble brukt for å få kirkemedlemmene til å stemme. Men nå går deltagelsen ned med rundt 35 prosent.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.09.2013 kl 16:02

Kirkevalget 2013 er veldig lite i forhold til det som ble holdt i 2011. Det har kun vært et valg av halve menighetsrådet i 140 av landets rundt 1400 menigheter. I utgangspunktet skulle valget gjennomføres uten ekstra midler, men i sommer kom en ekstra tildeling på 407.000 kroner – om lag 2900 kroner pr. menighet.

Seniorrådgiver i Kirkerådet, Anders Backer-Grøndahl Eide, forteller at de nå har fått inn resultatene fra 95 av de 140 menighetene. Valgoppslutningen ligger så langt på 8,7 prosent av de stemmeberettigede. Oppslutningen ved forrige kirkevalg i 2011 var til sammenligning på 13,1 prosent. Det ligger altså an til at oppslutningen blir redusert med nesten 35 prosent.

Sp: – Nå må kirken styre selv

Økt demokrati og valgoppslutning i kirken var en avgjørende forutsetning for at Ap og Sp sluttet seg til statskirkeforliket i 2008. Etter kirkevalget i 2011 var Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet slett ikke var fornøyd, selv om resultatet da ble 13,1 prosent.

Når Fritanke.no snakker med henne nå, er hun mer avmålt. Hun synes det er vanskelig å uttale seg, ettersom hun selv ikke visste at det var kirkevalg denne gangen, og at hun slett ikke kjente til valgoppslutningen før Fritanke.no fortalte om det.

På generell basis mener Tingelstad Wøien at 8,7 prosent selvsagt er alt for lav oppslutning, men poengterer også at dette ikke lenger er noe hun som politiker skal bry seg med.

– Jeg kan selvsagt synse mye om dette jeg, men nå er dette kirkens eget problem. Vi politikere har ikke ansvaret lenger. Det håper jeg medlemmene i menighetsrådene forstår. Det finnes ikke lenger en stat som kan komme inn og bestemme at folk som Gunnar Stålsett skal bli biskop. Nå må de styre selv, sier Tingelstad Wøien som nettopp ble valgt til en ny periode på Stortinget.

Store forskjeller på by og land

Valgresultatet viser store forskjeller på distriktene og byene, forteller Anders Eide fra Kirkerådet. Mens mange av menighetene i spredtbygde strøk har en valgoppslutning omtrent på nivå med tallene fra 2011, så er det byene som drar oppslutningen ned.

– Jeg tror kanskje Sofienberg i Oslo er den menigheten som har aller lavest oppslutning så langt. Her var det bare 0,4 prosent av de stemmeberettigede som stemte. Hasle menighet, også det i Oslo, hadde 0,7 prosent. Det er veldig lavt, og slett ikke noe vi er fornøyd med, sier Eide.

Kobling til offentlig valg nødvendig for deltagelse

En del av kirkeforliket fra 2008 har vært en lovfesting av at kirkevalg alltid skal arrangeres i tilknytning til offentlig valg – et vedtak som ble fattet i juni 2013 mot sterke protester fra Human-Etisk Forbund og andre.

Eide forteller at det var noen menigheter som tross den nye lovteksten ikke greide å samordne seg med stortingsvalget denne gangen, og at valget derfor ble holdt i kirken eller på menighetshuset på "gammelmåten". Det var særlig disse menighetene som fikk dårlig oppslutning.

– Når man holder valg et helt annet sted, og heller ikke har penger til å annonsere valget, er det klart at valgoppslutningen blir lavere, sier Eide.

Bedre tall med annen regnemåte

Han understreker at hvis man heller lager et gjennomsnitt av valgoppslutningen slik at alle menigheter teller like mye uansett størrelse, så ser det bedre ut. Da blir valgoppslutningen på nesten 20 prosent. Det er altså stor forskjell på by og land. Små menigheter i distriktene trekker opp, store menigheter i byene trekker ned.

– Det er veldig tydelig å se at det er mer oppslutning på landet. Her har mange menigheter gjort en god jobb med å følge opp demokratireformen, på tross av lite midler nå i år, sier Eide.

Det hører med til historien at det også her er en nedgang fra sist. Da havnet gjennomsnittstallet for valgoppslutningen i de 140 aktuelle menighetene på 22 prosent.

Noe høyere nivå

Til tross for at det er svekket valgdeltagelse i 2013, sammenlignet med 2011, kan kirken likevel notere seg et høyere gjennomsnittlig nivå på deltagelsen sammenlignet med årene før statskirkeforliket.

Ved menighetsrådsvalget i 2005 stemte bare 4,2 prosent av kirkemedlemmene, mens tallet for tilsvarende valg i 2001 ble 3,6 prosent, leser vi på statskirkens nettsider.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...