13,43 prosent stemte i årets menighetsrådsvalg. I bispedømmerådsvalget var oppslutningen 10,59 prosent. Dette til tross for en massiv pr-innsats fra kirkens side, samt at kirkevalget ble arrangert i tett tilknytning til kommune- og fylkestingsvalget.

I 2008 ble alle partiene på Stortinget enige om et forlik som skal gjøre stat og kirke mer uavhengig av hverandre. Også Senterpartiet stemte for forliket, selv om Sp er Stortingets sterkeste forsvarer av statskirkeordningen,. Sammen med Arbeiderpartiet, det andre store statskirkepartiet i Norge, stemte de for forliket på vilkår. Det varslet at det ikke er aktuelt å stemme for en delvise oppsplittingen mellom stat og kirke hvis ikke statskirken først ”blir mer demokratisk”.

I denne stortingsperioden skal statskirkeforliket behandles for andre gang. De nødvendige grunnlovsendringene skal vedtas. Men har demokratiet i kirken bedret seg nok til at Ap og Sp kan akseptere forliket?

Senterpartiet er skeptisk. Ap er avventende.

Sp: – Kirkevalget er ikke representativt

– Jeg registrerer at oppslutningen om årets kirkevalg ikke er vesentlig høyere enn ved kirkevalget i 2009. Et valgresultat der deltakelsen er på rundt 13 prosent kan knapt sies å være representativt for medlemmene i Den norske kirke, skriver Sps representant i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Anne Tingelstad Wøien, i en epost til Fritanke.no

Hun er bekymret over det høye antallet feilstemmemer ved årets valg, særlig ved valgene til bispedømmeråd.

– Når over 3000 stemmer ble forkastet bare i Hamar bispedømme, er dette mer enn bekymringsfullt. En ting er å få folk til å stemme, men de må jo vite hvordan de skal stemme slik at stemmen teller, skriver hun.

Hun poengterer at valgdeltagelsen bare er en av flere faktorer i vurderingen av hvorvidt Kirken har lykkes med demokratireformen. Hun avventer nå den kommende evalueringen av årets kirkevalg og hvordan valget har påvirket rekrutteringen og sammensetningen av de menighetsrådene. Deretter vil Senterpartiet vurdere om intensjonene med demokratireformen er oppfylt eller ei, forteller hun.

Også andre fra Sp har uttalt seg i saken. På tirsdag sa partiets stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum til Klassekampen at kirkevalgoppslutningen i år var skuffende. Han gir, i likhet med Tingelstad Wøien, uttrykk for at partiet slett ikke har bestemt seg for om de vil stemme for statskirkeforliket fra 2008 når det i inneværende stortingsperiode skal behandles for andre gang.

Det samme ga Sps tidligere stortingsrepresentant Inger Enger uttrykk for da Fritanke.no snakket med henne om dette i april 2008.

– Vi krever en reell forbedring i det kirkelige demokratiet, blant annet i form av økt valgdeltagelse. Hvis vi ikke er fornøyd i 2012 kommer vil til å gå imot, sa hun den gangen.

Daværende leder av Senterungdommen, og nåværende stortingsrepresentant Christina Ramsøy slo i desember 2008 fast at hun kommer til å stemme mot statskirkeforliket nærmest uansett hvordan det går med demokratiprosessen.

– Jeg synes det er prinsipielt viktig å ha en kobling mellom stat og kirke. Hvis demokratireformen i kirken klarer å heve valgdeltagelsen til for eksempel 15 eller 20 prosent, så er dette selvsagt ikke nok til å stemme for forliket, sa hun.

Ap: – Vil ikke spekulere

Arbeiderpartiet har hele tiden vært rundere i kantene når det gjelder hvilke krav de stiller til demokratiutviklingen i kirken. Stortingsrepresentant Marianne Aasen fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen sier til Fritanke.no at demokrati også handler om hvordan kirken fungerer mellom valgene. Det er altså ikke bare valgoppslutningen som gjelder.

– Jeg skulle ønske at valgdeltagelsen ble høyere, men demokrati handler om mer enn dette, poengterer hun.

– Er det noen sjanse for at Ap er så misfornøyd med demokratiutviklingen i kirken at de vil stemme mot statskirkeforliket?

– Det var et veldig kategorisk spørsmål som jeg helst ikke vil spekulere i. I sum vil Ap være opptatt av at kirken har blitt mer demokratisk, og at det går i riktig retning. Det handler om valgdeltagelse, og også om demokrati og deltagelse i beslutningsprosesser på bred basis. Mer kan jeg ikke så nå. Dette er ikke behandlet i partiet ennå, sier Aasen.

Da tidligere kirkeminister Trond Giske uttalte seg om dette i 2008, var han klar på at også Ap stiller tydelige krav til demokratiutviklingen i kirken før det kunne bli aktuelt å stemme for den delvise løsrivelsen.

– Det er ingen automatikk i at kirken selv skal få utnevne egne ledere. Det kommer helt an på demokratireformene, sa Giske.

Han understreket at Ap og Sp har et sperrende mindretall, slik at hvis demokratireformen ikke blir tilfredsstilliende, så kan Ap og Sp komme til å stoppe maktoverføringen til kirken i 2012.

Arbeiderpartiet avgjør

Hva Arbeiderpartiet mener om saken er svært viktig. Statskirkeforliket tåler nemlig at Sp stemmer imot. Da vil grunnlovsendringene bli vedtatt med det nødvendige 2/3-flertall. Men hvis Ap vender forliket ryggen, velter hele avtalen. Da fortsetter statskirkeordningen som før.