Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Richard Dawkins beklager at han "slapp løs Twitter-hundene".

Richard Dawkins beklager at han "slapp løs Twitter-hundene".

Dawkins-bråket:

Unnskylder formen, men står på sitt

Richard Dawkins holder fast på at det er umoralsk å føde Downs-barn hvis man har et valg. Det handler om å maksimere menneskelig lykke.

Publisert:

Sist oppdatert: 23.08.2014 kl 07:55

I en lengre kommentar til disputten rundt hans Twitter-melding om abort og Downs syndrom, skriver Richard Dawkins at ettersom Downs syndrom innebærer kortere forventet levetid og redusert funksjonsnivå, så er det riktig å abortere foster som har dette syndromet.

Der er mange enig i, selv om også denne holdningen er kontroversiell. Dawkins går imidlertid lenger. Han står også fast på det som fikk hårene til å reise seg på hodene til hans Twitter-følgere på onsdag.

Da skrev han at det ville være umoralsk å føde et barn med Downs, hvis man kjenner til tilstanden og har mulighet til å ta abort.

I det lengre svaret, lagt ut tordag, skriver han følgende:

– Personlig vil jeg gå lenger og si at hvis man baserer moralen sin på et ønske om å maksimere lykke og redusere lidelse, så vil en ønsket og villet beslutning om å føde et barn med Downs, hvis du faktisk har et valg, være umoralsk med utgangspunkt i barnets beste.

Han innrømmer at det er en personlig mening fra hans side, at den er omstridt og at kan kanskje kan komme til å trekke den tilbake når han får tenkt mer på det. Men så langt har han ikke kommet ennå.

Dawkins understreker at han ikke har noen intensjoner om å træ sine egne meninger ned over hodet på andre.

– Valget er fullstendig ditt. Jeg ville ikke drømme om å presse mine synspunkter på deg eller noen andres, skriver han, henvendt til hun som spurte.

– Det handler om logikk, ikke følelser

Dawkins forstår at den korte Twitter-formen ble for skarp på et så følsomt område, og understreker at det ikke var hans mening å såre noen.

Han avslutter med å kommentere en del av reaksjonene fra de han kaller «haters». Han avviser beskyldningene om at han skal ha gjort seg til talsperson for arvehygiene (eugenikk), ettersom Downs syndrom ikke er arvelig.

Han har mest forståelse for de som reagerte følelsesmessig, kanskje fordi de kjenner og er glad i noen med Downs syndrom. Men, skriver Dawkins, dette er en følelsesmessig reaksjon og ikke en logisk.

Han presiserer sterkt at det er stor moralsk forskjell på å si at et foster skulle ha vært abortert og det å si at et levende menneske aldri skulle ha fått leve.

– Hvis man sier at et foster har samme moralske rettigheter som et levende menneske, må man være mot all abort. Men det er jo de færreste. Derfor kan det være moralsk akseptabelt å si at et foster skulle ha vært abortert, mens man aldri ville drømme å si det samme om et levende menneske. Dette er en svært viktig forskjell, mener Dawkins.

Han avslutter med å innrømme at hans formuleringer kanskje kan ha vært taktløse og åpen for misforståelser, men at minst halvparten av feilen ligger på motparten som tydeligvis har ønsket å misforstå.

Pettersen: – Det handler ikke bare om logikk

Seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, Arnfinn Pettersen, innrømmer at han, til tross for at han fortsatt er dypt uenig, ikke ville ha reagert like sterkt på Dawkins’ utspill hvis det hadde kommet i den grundigere formen det har nå, enn da det kom som en spissformulering på Twitter.

– Slik er det, og det må selvsagt jeg reflektere over. Men formen er også noe av poenget, sier han.

Pettersen er skeptisk til Dawkins forsvar om at dette handler om logikk, og ikke følelser.

– Han krever 100 prosent rasjonalitet på et område der ren rasjonalitet kommer til kort for de som faktisk står overfor et slikt valg. Også rasjonalister må ta høyde for menneskelige følelser. Å være rasjonell forutsetter at man tar inn over seg rasjonalitetens grenser, sier han.

– Hva er poenget med å lage så mye oppstyr rundt Dawkins hele tiden?

– Dawkins har en sterk posisjon som forbilde for humanistbevegelsen, som jeg også er en del av. Jeg var nettopp på den humanistiske verdenskongressen i Oxford, hvor Dawkins skrev mange autografer. Å være et forbilde forplikter, og jeg synes ikke Dawkins er noe godt forbilde for humanister når han gir uttrykk for slike oppfatninger, sier Pettersen, som understreker at dette er hans personlige oppfatning.

Han mener den utilitaristiske moralfilosofiske holdningen Dawkins gir uttrykk for har mer gjennomslag blant humanistorganisasjoner i den engelsktalende del av verden, enn for eksempel i Norge.

– Det er ikke så enkelt at man kan se på «hva som skaper mest lykke og minst lidelse» og så handle etter dette. Verden er ikke så enkel, sier Pettersen.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.