I dag ble statsbudsjettet for 2019 lagt fram. Regjeringen foreslår at Den norske kirke får 76 millioner mer i 2019.

Rundt 20 millioner av kirkebevilgningen går til kompensasjon for at kirken ikke lenger får gratis pensjonsytelser av staten – noe som i lang tid har vært en skjult kirkebevilgning. I tillegg setter staten av 69 millioner til kirkevalget som skal holdes i 2019. Denne bevilgningen kommer i tillegg til 20 millioner som ble satt av til kirkevalg i 2018.

Samlet sett får Den norske kirke en økning på 5,6 prosent.

Staten forventer også at kirken skal spare penger. Etter at Den norske kirke ble etablert som et selvstendig rettssubjekt den 1. januar 2017, har de hatt mulighet til å rasjonalisere administrative oppgaver som fram til nå har vært fordelt blant annet på de elleve bispedømmerådene. Staten forventer at kirken skal spare inn 46 millioner på slike rasjonaliseringstiltak i 2019.

Les hele forslaget til statsbudsjett 2019.

De andre tros- og livssynssamfunnene øker mer

Offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, deriblant Human-Etisk Forbund, beregnes på grunnlag av tilskuddet til Den norske kirke. Prinsippet er at alle skal få like mye pr. medlem.

I statsbudsjettet for 2019 legger regjeringen inn at tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke vil få en økning på rundt 15 prosent, altså en langt sterkere økning enn de 5,6 prosentene Den norske kirke får.

Årsaken er at tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke får stadig flere medlemmer, mens Den norske kirke får færre medlemmer. Dette er en utvikling som har pågått i mange år.

Les mer om tildelingsordningen her.

Likebehandling viktigst

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, synes det er bra at departementet tar høyde for konsekvensene av en medlemsbasert tildelingsmodell.

– Når medlemstallet i Den norske kirke går tilbake, mens medlemstallet til de andre tros- og livssynssamfunnene øker, er det rimelig at tildelingen til sistnevnte gruppe øker mest. Det er tråd med prinsippene vi mener bør gjelde, og som vi håper vil gjelde også etter at den nye tros- og livssynsloven har blitt vedtatt til våren. Det viktigste prinsippet er at staten likebehandler tro og livssyn, sier han til Fri tanke.

Ut over dette har ikke Enger noen kommentarer til prioriteringene i statsbudsjettet.

Mener budsjettet rammer «folkekirken»

Den norske kirke er misfornøyd med at de må kutte 46 millioner på rasjonaliseringstiltak.

Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, sier i en pressemelding at kirken hele tiden har vært innstilt på å følge opp departementets effektiviseringskrav, men at innsparingskravet så langt har ligget på 20 til 30 millioner.

– En dobling av denne summen er umulig å ta ut i 2019 uten å ramme folkekirken, sier hun.

Kirkerådslederen viser videre til at Kulturdepartementet varsler et generelt kutt på 0,5 prosent på alle poster de har ansvar for. Også dette mener hun er i strid med intensjonen om å ta vare på «den landsdekkende folkekirken».

– Dette vil ramme kirken i år og årene fremover. Denne omfordelingen av penger på kulturbudsjettet vil systematisk bygge ned folkekirken, sier hun.

Kirkerådslederen viser videre til at kulturminister Trine Skei Grande gjentatte ganger har sagt at hun vil ta vare på den landsdekkende folkekirken. Gunleiksrud Raaum synes ikke det foreslåtte statsbudsjettet bærer preg av dette.

– I forslaget til statsbudsjett er det ikke samsvar mellom løftene om å opprettholde en folkekirke og de reelle konsekvensene av forslaget til statsbudsjett. Blir dette stående, kan dette ramme prestetjenesten i hele landet, sier hun.

Gunleiksrud Raaum er også misfornøyd med at det ikke er satt av noe penger til vedlikehold av kirkebygg, selv om dette både er etterspurt og lovet fra politisk hold.

Les også:

Ny rekord i utbetalinger til tros- og livssynssamfunn i 2017

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn