Da er vi ved veis ende i vår gjennomgang av partienes tros- og livssynspolitikk. Vi er ute på ytterste røde fløy, og dag skal vi ta for oss partiet:

RØDT

Som vanlig er det livssynsrådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund som vurderer programforslaget.

Rødt er det eneste partiet vi har med i gjennomgangen som ikke er representert på Stortinget. Forklaringen er størrelse, ifølge Lars-Petter.

– Jeg tok med alle partier som fikk mer enn én prosent av stemme ved siste valg. Da ble det alle stortingspartiene pluss Rødt. Så alle de skuffede småpartiene der ute får henge i og få mer enn én prosent, så blir de med neste gang, sier han.

Full score på «HEF-meteret»

Men, over til politikken. Lars-Petter bemerker først at ingen partier bruker så få tegn på tros- og livssynspolitikk som Rødt.

– Det er litt tynt. Men samtidig er det som står der veldig bra, sier han.

Utgangspunktet for Rødts tros- og livssynspolitikk er «å forsvare det multikulturelle Norge der ulike nasjonaliteter, livssyn og religioner skal ha plass». De to første punktene i programmet slår fast at de ønsker en religionsfri formålsparagraf i skole og barnehage.

– Dette er det selvsagt full score på «HEF-meteret». Veldig bra av Rødt, sier Lars-Petter.

KRLE-faget er dessuten så viktig for Rødt å gjøre noe med, at de nevner det to steder i det korte programmet.

Rødt skriver først at KRLE må gjøres om til et religionsnøytralt verdi- og filosofifag. Deretter presiserer de at de vil ha et «filosofi-, livssyns- og religionsfag som ikke favoriserer noen trosretninger», pluss at elevene i grunnskolen må få en «nøytral opplæring om forskjellige ideologier og religioner». De skriver også at det bør være full fritaksrett innen et slikt fag er etablert.

– De beskriver det nye faget på to litt ulike måter, men grunnleggende sett er det jo samme retning på dette. Dette er igjen helt i tråd med det vi står for i Human-Etisk Forbund. Veldig bra av Rødt. De scorer også ekstra poeng når de krever fullt fritak fra KRLE inntil et nytt og mer likestilt fag er på plass.

Hva mener Rødt med «kvinneundertrykkende praksiser»?

Rødt skriver videre at de ikke aksepterer at «kultur og religion brukes for å legitimere kvinneundertrykkende praksiser».

– Det er litt vagt. Det kan handle om diskusjonen rundt økonomisk støtte når kvinner ikke kan bli katolsk prest for eksempel, eller det kan være et innspill i diskusjonen om religiøse hodeplagg. Det er fint i seg selv, men burde vært konkretisert. Det er dumt at man må gjette seg fram til hva de mener, sier Lars-Petter.

Videre, i samme gata, skriver Rødt at de vil «anerkjenne ethvert tros- og livssynssamfunns rett til å etablere seg, men ikke akseptere aktiviteter som bryter med norsk lov».

– Dette harmonerer med programformuleringer hos flere av de andre partiene, og er helt fint i seg selv, men jeg lurer på om Rødt har tenkt over at dette faktisk kan innebære en liberalisering. Hvis dette ble norsk lov kan jeg ikke se hvorfor ikke scientologikirken skulle blitt godkjent, for eksempel.

Rødt vil trolig avvikle dagens støtteordning

Så kommer et punkt der Rødt skiller seg fra en del av de andre partiene. De skriver at «tros- og livssynssamfunn må behandles på lik linje med andre frivillige organisasjoner som søker støtte til sin virksomhet».

– Det er interessant. Selv om de ikke nevner det spesielt, kan dette leses som at den særskilte støtten til tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke, skal fjernes. Sammenligningen med andre frivillige organisasjoner kan også bety at man går over til et prinsipp der man yter støtte etter aktivitet og ikke etter antall medlemmer. Så det er et litt åpent punkt. Jeg tror jeg skjønner hvilken retning de ønsker seg, men igjen hadde det vært bra hvis de kunne vært litt mer konkrete.

Så kommer det noe Lars-Petter liker veldig godt. Rødt skriver nemlig at «kommunene må disponere lokaler der det er mulig å tilrettelegge for seremonier tilpassa de ulike tros- og livssynssamfunns behov».

– Her står Rødt står sammen med MDG og KrF i å understreke behovet for livssynsnøytrale seremonirom i programmet. Det er selvsagt veldig bra og helt nødvendig i en tid der befolkningen blir mer mangfoldig når det gjelder tros- og livssyn. Igjen må jeg si det er skuffende at Ap, Sp og SV har tatt dette ut av programforslagene sine, sier Lars-Petter.

Videre er det ett medlem av programkomiteen som har tatt dissens på tre punkter: Vedkommende ønsker å stryke punktene om støtte til trossamfunn, rett til å etablere trossamfunn og seremonirom.

– Jeg kjenner ikke begrunnelsen. Det kan tenkes det er fordi man ikke vil ha noe om religion i programmet i det hele tatt. En annen tolkning er at man er imot likebehandling og vil ha særbehandling av Den norske kirke. Det kan slå i begge retninger, men siden dette er Rødt er nok det første mest sannsynlig, sier Lars-Petter.

Ikke en helhetlig tros- og livssynspolitikk

Og da har vi rett og slett snakket om alle punktene i Rødts tros- og livssynspolitikk. Til og med en dissens fra ett enkeltmedlem i programkomiteen har vi kommentert.

Da kommer vi over til det uunngåelige spørsmålet; Hva er det som mangler her?

– For det første savner jeg at de tar stilling til restene av statskirkeordningen. Det er i grunnen merkelig at de ikke nevner statskirkeordningen, så mye som den har blitt diskutert, sier Lars-Petter.

Av mer konkrete saker savner han et syn på om det er kommunene eller Den norske kirke som skal ha ansvaret for gravplasser og krematorier.

– De kunne også ha sagt noe om det offentlige samtaletilbudet i fengsler, sykehus og i Forsvaret. De burde også ha hatt med et prinsipielt punkt om likebehandling av tros- og livssynssamfunn, samt en prinsippavklaring når det gjelder religiøs påkledning og hodeplagg, sier han.

– Synes du programmet er mangelfullt?

– Det er klart at hvis man stemmer Rødt på grunnlag av dette programforslaget, så vet man ikke hva man får på mange av disse områdene. De har ikke en helhetlig tros- og livssynspolitikk slik programmet er nå.

– Samtidig er det jo godt kjent at Rødt står for en tydelig ideologisk sekulær linje. På bakgrunn av det er det jo ingen grunn til å tro at de vil videreføre det kirkelige monopolet på gravplassforvaltning, for eksempel?

– Det har du rett i, men nettopp derfor hadde det kostet dem lite å ta med hvor de står i slike sentrale livssynspolitiske spørsmål, sier Lars-Petter.