Humanisme har mange betydninger, men oppfatningen av humanisme som et ikke-religiøst livssyn er dominerende, ifølge Levi Fragell (innfelt).

Levi Fragell:

– Statskirkeforliket bør stoppes

– Det går bare en vei. Humanisme blir i stadig større grad forstått som en betegnelse på HEFs livssyn. Derfor er det helt feil å legge det inn i Grunnloven, sier Levi Fragell.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.01.2012 kl 15:58

"Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv". Slik blir ordlyden i første ledd av Grunnlovens paragraf 2, hvis Stortinget vedtar statskirkeforliket fra 2008 for andre gang nå i 2012. Alt tyder på at forliket blir vedtatt også nå i andre omgang.

Det betyr at Norge vil få et grunnlovsfestet humanistisk verdigrunnlag. Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, tror ikke politikerne forstår hva de gjør.

– Humanisme blir i stadig større grad forstått som en betegnelse på Human-Etisk Forbunds ikke-religiøse livssyn. Dette er en bred og sterk utvikling. Internasjonalt, spesielt i den engelskspråklige verden, er dette utvilsomt primærbetydningen av ordet. Denne betydningen er på vei inn i Norge også, blant annet gjennom skoleverket. Alle lærebøker i RLE-faget bruker humanisme eller livssynshumanisme for å beskrive HEFs livssyn, sier Fragell.

Dermed risikerer Norge å bli stående med en grunnlov som etter rådende begrepsdefinisjoner vil framheve to konkrete livssyn framfor andre; ett religiøst (kristendommen) og ett ikke-religiøst (humanismen). Fragell mener situasjonen er alvorlig.

– Politikerne forstår ikke hva de er i ferd med å gjøre. Human-Etisk Forbund ønsker såvidt jeg vet ikke noen slik særstilling. Verdigrunnlaget vårt bør utelukkende basere seg på verdier alle innbyggere i Norge kan stille seg bak, som demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, understreker Fragell.

Hareide kan ikke stoppe dette

Rektor ved Nansenskolen på Lillehammer, Dag Hareide, har i lang tid protestert mot bruken av humanisme som betegnelse på Human-Etisk Forbunds ikke-religiøse livssyn. Nylig ga han ut boka "Hva er humanisme" på Universitetsforlaget. Her sier han eksplisitt at humanisme ikke kan være et livssyn alene. Boka har blitt møtt med sterke protester fra forbundet.

Levi Fragell forstår godt at Dag Hareide prøver å kjempe mot at humanisme skal bli oppfattet som betegnelse på Human-Etisk Forbunds ikke-religiøse livssyn. For det første vil en slik definisjon snevre inn tolkningen av hva Hareide selv driver med på Nansenskolen (som har undertittelen "Norsk humanistisk akademi"). I tillegg vil det gjøre begrepet ubrukelig som verdigrunnlag i Grunnloven.

Likevel har ikke Hareide en sjanse til å kjempe mot utviklingen, mener Fragell.

– En enslig svale på Lillehammer kan ikke skrive en liten bok og tro han kan styre forståelsen av et begrep.

– Jeg forstår at Hareide kjemper så godt han kan for å definere begrepet slik at det kan brukes i Grunnloven. Det er vel først og fremst i dette lyset boka hans bør tolkes. Men en enslig svale på Lillehammer kan ikke skrive en liten bok og tro han kan styre forståelsen av et begrep på denne måten. Han har ikke nubbesjangs. Dette er en tung prosess, og den går ikke i Hareides retning. Det må han nesten bare ta inn over seg, konstaterer Fragell.

Statskirkeforliket bør stoppes

Formuleringen "Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv" kan ikke endres hvis statskirkeforliket skal vedtas endelig nå i 2012, slik planen er. Hvis ordet "humanistiske" skal ut, må man få en ny førstegangsbehandling i denne perioden, med påfølgende andregangsbehandling i neste stortingsperiode (2013 - 2017).

Fragell mener hele prosessen bør stoppes.

– Ja, det mener jeg virkelig. Det er uansvarlig å vedta en grunnlovsformulering når politikerne åpenbart ikke forstår hva ordene de bruker betyr, slår han fast.

Fragell spår at om fem år vil den rådende oppfatningen av humanisme i Norge være i tråd med den rådende internasjonale oppfatningen; nemlig at humanisme er betegnelsen på et ikke-religiøst livssyn.

– Det kommer til å bli pinlig for Norge, tror han.

– Hva tenker du om å ta ut "humanistiske" og la "kristne" stå igjen alene?

– Det er selvsagt helt uholdbart. Det vil framstå som en ren kristen verdiparagraf, og vil møte sterke reaksjoner internasjonalt. Jeg kan ikke tenke meg at Stortinget vil gå for noe sånt, sier han.

Fragell mener likevel at tanken er interessant, fordi den tydelig demonstrerer at ordet "humanistiske" er tatt inn som et formildende ledd, slik at det kan bli mer gangbart å få med ordet "kristne" som mange har ønsket.

– Vi kan få en grunnlov som knesetter Human-Etisk Forbunds ikke-religiøse livssyn som felles verdigrunnlag for Norge.

– Det er her jeg mener at politikerne har tabbet seg ut. "Humanistisk" vil om kort tid bety noe helt annet enn de har tenkt seg. Og da sitter vi med en grunnlov som knesetter Human-Etisk Forbunds ikke-religiøse livssyn som felles verdigrunnlag for Norge. Det er like problematisk som at kristendommen får en slik rolle. Derfor må politikerne våkne. Human-Etisk Forbund har aldri bedt om en slik særstilling. Norge bør være livssynsnøytralt, slår Fragell fast.

Enig med Fragell, men vil ikke stoppe prosessen

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er helt enig i at det er svært uheldig å ha med "kristen og humanistisk arv" i første ledd i Grunnlovens nye §2. Hun deler de fleste av hans betraktninger når det gjelder dette. Det er også andre ting i statskirkeforliket Mile er kritisk til.

Hun synes likevel ikke at prosessen bør stoppes, som Fragell tar til ordet for.

– De formuleringene som ligger klare til vedtak nå er tross alt langt bedre enn det som står der allerede. De innebærer en delvis oppløsning av statskirkeordningen. Da er det bedre å vedta dette i denne omgangen, og satse på ytterligere forbedringer senere. Hvis Stortinget stopper prosessen nå, må vi leve med en fullskala statskirkeordning i mange, mange år framover, tror Mile.

Har ikke noe med nye grunnlovsendringer å gjøre

Fragell presiserer at utspillet hans ikke har noe med de grunnlovsendringene som ble lagt den 10.1.12 å gjøre, og som HEF har uttrykt at de er fornøyd med.

Disse nye grunnlovsendringene har ikke noe med statskirkeforliket å gjøre, og skal ikke behandles for andre gang før i neste stortingsperiode (2013-2017).

Fragell utdyper disse synspunktene i en kronikk som står på trykk i første papirutgave av Fri tanke som sendes ut til HEFs medlemmer i neste uke.

Her kan du se en oversikt over definisjoner og omtale av humanismebegrepet, satt opp av Levi Fragell

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...