Kontakt
Humanisme har mange betydninger, men oppfatningen av humanisme som et ikke-religiøst livssyn er dominerende, ifølge Levi Fragell (innfelt).
– Det går bare en vei. Humanisme blir i stadig større grad forstått som en betegnelse på HEFs livssyn. Derfor er det helt feil å legge det inn i Grunnloven, sier Levi Fragell.
Even Gran
Publisert: 11.01.2012 kl 14:18
Sist oppdatert: 18.01.2012 kl 15:58
"Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv". Slik blir ordlyden i første ledd av Grunnlovens paragraf 2, hvis Stortinget vedtar statskirkeforliket fra 2008 for andre gang nå i 2012. Alt tyder på at forliket blir vedtatt også nå i andre omgang.
Det betyr at Norge vil få et grunnlovsfestet humanistisk verdigrunnlag. Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, tror ikke politikerne forstår hva de gjør.
– Humanisme blir i stadig større grad forstått som en betegnelse på Human-Etisk Forbunds ikke-religiøse livssyn. Dette er en bred og sterk utvikling. Internasjonalt, spesielt i den engelskspråklige verden, er dette utvilsomt primærbetydningen av ordet. Denne betydningen er på vei inn i Norge også, blant annet gjennom skoleverket. Alle lærebøker i RLE-faget bruker humanisme eller livssynshumanisme for å beskrive HEFs livssyn, sier Fragell.
Dermed risikerer Norge å bli stående med en grunnlov som etter rådende begrepsdefinisjoner vil framheve to konkrete livssyn framfor andre; ett religiøst (kristendommen) og ett ikke-religiøst (humanismen). Fragell mener situasjonen er alvorlig.
– Politikerne forstår ikke hva de er i ferd med å gjøre. Human-Etisk Forbund ønsker såvidt jeg vet ikke noen slik særstilling. Verdigrunnlaget vårt bør utelukkende basere seg på verdier alle innbyggere i Norge kan stille seg bak, som demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, understreker Fragell.
Rektor ved Nansenskolen på Lillehammer, Dag Hareide, har i lang tid protestert mot bruken av humanisme som betegnelse på Human-Etisk Forbunds ikke-religiøse livssyn. Nylig ga han ut boka "Hva er humanisme" på Universitetsforlaget. Her sier han eksplisitt at humanisme ikke kan være et livssyn alene. Boka har blitt møtt med sterke protester fra forbundet.
Levi Fragell forstår godt at Dag Hareide prøver å kjempe mot at humanisme skal bli oppfattet som betegnelse på Human-Etisk Forbunds ikke-religiøse livssyn. For det første vil en slik definisjon snevre inn tolkningen av hva Hareide selv driver med på Nansenskolen (som har undertittelen "Norsk humanistisk akademi"). I tillegg vil det gjøre begrepet ubrukelig som verdigrunnlag i Grunnloven.
Likevel har ikke Hareide en sjanse til å kjempe mot utviklingen, mener Fragell.
– En enslig svale på Lillehammer kan ikke skrive en liten bok og tro han kan styre forståelsen av et begrep.
– Jeg forstår at Hareide kjemper så godt han kan for å definere begrepet slik at det kan brukes i Grunnloven. Det er vel først og fremst i dette lyset boka hans bør tolkes. Men en enslig svale på Lillehammer kan ikke skrive en liten bok og tro han kan styre forståelsen av et begrep på denne måten. Han har ikke nubbesjangs. Dette er en tung prosess, og den går ikke i Hareides retning. Det må han nesten bare ta inn over seg, konstaterer Fragell.
Formuleringen "Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv" kan ikke endres hvis statskirkeforliket skal vedtas endelig nå i 2012, slik planen er. Hvis ordet "humanistiske" skal ut, må man få en ny førstegangsbehandling i denne perioden, med påfølgende andregangsbehandling i neste stortingsperiode (2013 - 2017).
Fragell mener hele prosessen bør stoppes.
– Ja, det mener jeg virkelig. Det er uansvarlig å vedta en grunnlovsformulering når politikerne åpenbart ikke forstår hva ordene de bruker betyr, slår han fast.
Fragell spår at om fem år vil den rådende oppfatningen av humanisme i Norge være i tråd med den rådende internasjonale oppfatningen; nemlig at humanisme er betegnelsen på et ikke-religiøst livssyn.
– Det kommer til å bli pinlig for Norge, tror han.
– Hva tenker du om å ta ut "humanistiske" og la "kristne" stå igjen alene?
– Det er selvsagt helt uholdbart. Det vil framstå som en ren kristen verdiparagraf, og vil møte sterke reaksjoner internasjonalt. Jeg kan ikke tenke meg at Stortinget vil gå for noe sånt, sier han.
Fragell mener likevel at tanken er interessant, fordi den tydelig demonstrerer at ordet "humanistiske" er tatt inn som et formildende ledd, slik at det kan bli mer gangbart å få med ordet "kristne" som mange har ønsket.
– Vi kan få en grunnlov som knesetter Human-Etisk Forbunds ikke-religiøse livssyn som felles verdigrunnlag for Norge.
– Det er her jeg mener at politikerne har tabbet seg ut. "Humanistisk" vil om kort tid bety noe helt annet enn de har tenkt seg. Og da sitter vi med en grunnlov som knesetter Human-Etisk Forbunds ikke-religiøse livssyn som felles verdigrunnlag for Norge. Det er like problematisk som at kristendommen får en slik rolle. Derfor må politikerne våkne. Human-Etisk Forbund har aldri bedt om en slik særstilling. Norge bør være livssynsnøytralt, slår Fragell fast.
Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er helt enig i at det er svært uheldig å ha med "kristen og humanistisk arv" i første ledd i Grunnlovens nye §2. Hun deler de fleste av hans betraktninger når det gjelder dette. Det er også andre ting i statskirkeforliket Mile er kritisk til.
Hun synes likevel ikke at prosessen bør stoppes, som Fragell tar til ordet for.
– De formuleringene som ligger klare til vedtak nå er tross alt langt bedre enn det som står der allerede. De innebærer en delvis oppløsning av statskirkeordningen. Da er det bedre å vedta dette i denne omgangen, og satse på ytterligere forbedringer senere. Hvis Stortinget stopper prosessen nå, må vi leve med en fullskala statskirkeordning i mange, mange år framover, tror Mile.
Fragell presiserer at utspillet hans ikke har noe med de grunnlovsendringene som ble lagt den 10.1.12 å gjøre, og som HEF har uttrykt at de er fornøyd med.
Disse nye grunnlovsendringene har ikke noe med statskirkeforliket å gjøre, og skal ikke behandles for andre gang før i neste stortingsperiode (2013-2017).
Fragell utdyper disse synspunktene i en kronikk som står på trykk i første papirutgave av Fri tanke som sendes ut til HEFs medlemmer i neste uke.
Her kan du se en oversikt over definisjoner og omtale av humanismebegrepet, satt opp av Levi Fragell
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
