Humanisme er mitt livssyn, men ikke det alene. Og jeg har lest boka Hva er humanisme med stor interesse –, med glede og med en viss skepsis. Jeg likte mye av det jeg leste, men ikke absolutt alt.

God fremstilling av humanisme

Jeg syns Dag Hareide gir en god fremstilling av humanisme. Han starter med å omtale humanismebegrepet slik det er benyttet i den nye Grunnloven § 2 «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv». Og jeg deler hans oppfatning om at denne formuleringen er ubehagelig.
«Vor kristne arv» er har et høyst uklart innhold og er i tillegg ekskluderende.

«… humanistiske arv» har også uklar betydning og hele setningen gir inntrykk av at vi snakker om nasjonale verdier. Vår humanistiske arv er i hvert fall ikke knyttet opp til et bestemt livssyn slik «vor kristne arv» er.

Det Dag Hareide peker på som et stort problem, er at vi ikke vet hva Stortinget legger i humanismebegrepet, og kanskje vet ikke Stortinget det selv. Etter å ha lest denne boka er jeg usikker på om den gjør innholdet mye klarere.

Begrept i skolen og barnehagenes formålsparagrafer

«Kristen og humanistisk arv og tradisjon» ble også benyttet som begreper i forslaget til nye formålsparagrafer for skole og barnehage. Men her ble verdiene skolen skal bygge på konkret nevnt. Og formuleringene var at de konkrete verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk arv og tradisjon, og i ulike religioner og livssyn.

Dag Hareide og jeg satt begge i formålsparagrafutvalget hvor vi kom fram til et konsensusforslag. Jeg tror fortsatt vi er enige om at det forslaget vi la fram ble bra, men det ble dessverre ikke vedtatt.

Humanisme defineres ved bruk av begrepene menneskeverd, den gylne regel, dannelse, demokrati, den frie tanke og dialog. Og Dag Hareide presiserer at denne definisjonen gjelder nåtid og når ordet (humanisme) brukes om det grunnleggende og legitime, og ikke knyttet til spesielle fagprofesjoner eller livssynsinteresser.

Humanismen er uten overnaturlige forestillinger

Humanisme er mitt livssyn, men jeg liker likevel godt beskrivelsen eller definisjonen hans av humanisme. Noe av det som mangler i forhold til mitt livssyn er at for meg er humanismen selvfølgelig også uten religiøse eller overnaturlige forestillinger. Nettopp dette er sentralt for mange av dem som kaller seg humanister eller humanetikere.

Og de er ganske mange etter hvert, ikke bare de nesten 79.000 som er medlemmer i Human-Etisk Forbund og som Dag Hareide viser til i boka si. Men også en stor gruppe som ikke er medlemmer, som også sier at de står nærmest det humanistiske eller humanetiske livssynet.

I boka beskriver Dag Hareide humanisme som «ikke et fullt livssyn». Det er en provoserende påstand for oss som lever godt med humanisme som livssyn.

Human-Etisk Forbund gjennomførte en befolkningsundersøkelse i 2008 og den viste av 25 % av de spurte følte at det humanistiske eller humanetiske livssynet, uten noen bestemt gudstro lå nærmest opptil sitt eget livssyn. Tilsvarende tall for det kristne livssyn var 59 %

I boka beskriver Dag Hareide humanisme som «ikke et fullt livssyn». Det er en provoserende påstand for oss som lever godt med humanisme som livssyn. Han sier at humanismen ikke er et altomfattende livssyn, filosofi eller hel ideolog, men ideer og holdninger.

Hedersbetegnelse, men ikke livssyn?

Han hevder også at humanist neppe holder som betegnelse dersom du vil fortelle hvilket livssyn du har.

Humanist-betegnelsen brukes på mange hedersmennesker, i disse dager er det Fritjof Nansen som betegnes på denne måten, og hans livssyn lå nok nært til mitt, men betegnelsen brukes ikke nødvendigvis om medlemmer i Human-Etisk Forbund eller de som deler mitt livssyn.

Allikevel mener jeg det er feil å si at betegnelsen ikke beskriver et livssyn. Stadig flere kaller seg humanister og mener å si noe om livssynet sitt, og mange av lærebøkene i skolen benytter nå humanisme som betegnelse på et livssyn.

Men i likhet med religiøse må vi tåle at betegnelser er uklare. Kristne, muslimer og jøder opplever også at mange bruker betegnelsen mer som en etnisk beskrivelse eller som beskrivelse for hvilken kulturtradisjon de kommer fra, enn som et uttrykk for personlig tro.

Humanismebegrepet har flere betydninger

Det jeg er enig med Dag Hareide i er at det ikke er formålstjenelig om en politisk gruppe, religion eller livssyn tar monopol på begrepet. Man kan ikke eie humanisme-begrepet eller nekte andre å bruke det. Det tror jeg heller ikke det er noen stor fare for at vil skje. Humanismebegrepet har definitivt flere betydninger.

I Human-Etisk Forbund brukes heller ikke humanismebegrepet konsekvent som livssynsbetegnelse. Noen kaller seg humanister, andre kaller seg humanetikere. Dette ble veldig tydelig på vårt landsmøte i 2009 hvor flertallet ønsket begge betegnelsene inn i prinsipprogrammet vårt. Human-Etisk Forbund valgte også å beholde sitt navn og ikke endre det til «humanistisk» på samme landsmøte.

Jeg anbefaler kollegaer, medlemmer og andre interesserte å lese boka til Dag Hareide. Den er interessant, og den er grei å lese. Og jeg setter særlig stor pris på to av de siste kapitlene som tar for seg humanisme og fremtida, nemlig forholdet til natur og dyr og til mennesket som maskin. Her reises det viktige problemstillinger og etiske dillemaer som må diskuteres. I Human-Etisk Forbund skal vi sette i gang et arbeid om etikk i et generasjonsperspektiv, og denne boka bør være interessant for det arbeidet.

I tillegg har Hareides bok et viktig kapitel om anti-humanisme. For bedre å forstå humanisme, som begrep eller som livssyn, er det viktig å forstå hva som er motsetningen til humanisme, nemlig gradering av menneskeverdet gjennom systematisk diskriminering, økonomisk hersketenkning og totalitære tenkemåter.

Opprinnelig holdt som kommentar under lanseringsseminar av Dag Hareides bok Hva er humanisme 19.10.11.

Andre lesetips om humanisme: Humanisme (Richard Norman, Humanist forlag 2007)

Debatten går på Fritanke.no

Dag Hareide har kommentert Lars Gules uttalelser i forbindelse med lanseringen av boka, og Lars Gule har svart ham. Se kommentarene under saken her.